Å , neiiiii....! Der skled jeg akkurat på en snegle! Jada, det gikk fint med meg, men, ååååh...! Jeg vet ikke med sneglen!
Insektsamleren
Aurora, som dropper etternavnet Aksnes når hun er artist, har akkurat fortalt at hun har flyttet inn i en ny leilighet i Bergen, at hun nå er hun på vei til studio, som faktisk er i gåavstand, og at verden egentlig er et ganske forunderlig fint og vakkert sted.
Men å tråkke på snegler, det har hun ikke for vane. Aurora er kjent for å være lidenskapelig opptatt av insekter og små dyr.
– Jeg har en hel samling av insekter i fine rammer og glass. Nå vet jeg ikke om jeg får plass til alle sammen i den nye leilligheten, forteller hun.
– Det har vært sånn helt siden barneskolen. Mens andre var redd for mark og edderkopper, og synes de var ekle, hadde jeg en sånn ekstra kjærlighet for små kryp. Jeg følte vel de trengte ekstra omsorg. En gang prøvde jeg å bygge en fornøyelsespark til markene. Men det gikk ikke så bra.
Sin egen sjef
Aurora fniser. Når du leser dette, har hun akkurat fylt 21 år. Og vært sanger og låtskriver i fem av dem. Hun fikk platekontrakt allerede da hun var 16, uten å ha gitt ut en eneste låt. Hun har opptrådt på Nobelkonserten, fått skryt fra verdensstjerna Katy Perry, havnet på topp ti-lista til musikkmagasinet Rolling Stone over årets stjerneskudd og vært talkshow-gjest hos Jimmy Fallon.
– Jeg sluttet på skolen og dro til USA. Det gikk veldig fort, forteller Aurora, og sier hun ikke savner et «vanlig» liv.
– Jeg er heldig. For jeg har jo mine dager, da jeg ikke klarer å møte verden. Da det ikke går an å gå ut av rommet. Da er det fint å være sin egen sjef.
– Du har opplevd enorm suksess. Hvordan klarer du å ha beina på jorda?
– Jeg har tunge sko, da vet du, slik at jeg ikke flyr. Og så er jeg fra landet. Jeg har masse jord i systemet, sier Aurora, som er fra Os utenfor Bergen og har valgt å bosette seg i vestlandshovedstaden fordi hun er så hjemmekjær.
I sommer skal hun imidlertid turnere Norge og verden fra Sør-Varanger i nord til Sao Paulo i Brasil i sør.
– Manageren min så at fansiden i Brasil hadde fått 100.000 følgere. Så derfor gir vi disse lytterne to konserter i gave. Den ene er visst allerede utsolgt.
– Sprøtt å tenke på at tusenvis av folk i Brasil lytter til musikken din?
– Ja! Det er så rart. Og så fint. Det at mine fans er så utrolig forskjellige, fra gamle seilere på 82 år til unge mennesker, det er det aller vakreste.
Kjærlighet til folket
For sitt første album, All My Demons Greeting Me as a Friend, utgitt i 2016, vant hun Spellemann som årets popsolist, samt for årets video med «I went too far».
– Du er på vei i studio, sier du. Når får vi høre ny lyd fra deg?
– Jeg skulle gjerne gitt ut en EP i mai, jeg!, sier Aurora, som skriver låter hele tiden.
– Det er vanskelig å bestemme seg. Jeg vil jo lage singler som kan nå ut til verden. Det er et visst press. Men jeg har blitt litt tøffere til å si fra om hva jeg vil, sier Aurora, som denne gangen samarbeider med flere, både om tekst og produksjon.
– Jeg liker å skrive alene, men også med andre. Jeg må jo ikke eie alt.
– Har du høye skuldre?
– Det neste jeg gir ut må enten være fantastisk eller forferdelig. Ikke ok. Men den verste og snilleste personen jeg skal gjøre fornøyd, det er er jo Aurora Aksnes.
Hun synes det er vanskelig å gripe tak i hva folk liker ved musikken hennes.
– Det er som med god mat laget av kjærlighet. Jeg legger så mye følelser og kjærlighet i musikken som det går an. Og det tror jeg folk merker, sier Aurora og legger til:
– En sang er som en tale som treffer hjertet først. Og musikk er noe vi har klart å oppdage, men som må skapes hele tiden. Noen har den evnen. Mitt viktigste oppdrag er å føre folk sammen, skape et felleskap, og vennskap. Slik at de som føler seg ensomme før, kan bli en del av noe større. Jeg vil gi så mye jeg kan tilbake til folk, sier Aurora.
Gul poncho og rød sekk
Den som følger Aurora i sosiale medier, oppdager raskt at hun er opptatt av flere kunstformer – som bildekunst – og at hun ikke akkurat er mainstream i klesvegen.
– Jeg har alltid hatt behov for å kle meg annerledes. Desto mer vilt og uvirkelig og utenfor, jo mer kan jeg slappe av som menneske. Jeg blir glad av å være annerledes, sier Aurora.
– I dag har jeg for eksempel på meg en indisk morgenkåpe med drager, gul poncho og tunge sko, og en liten rød ryggsekk. Vil du se, kan jeg sende deg et bilde?
– Gjerne! Og i retur skal du få et bilde av Romsdalsmuseet.
– Å ja. Jeg har jo aldri vært i Molde før. Så det er på tide. Jeg gleder meg veldig. Moldejazz er en så fin festival. Men det er mulig jeg begynner å grine. Jeg gjør ofte det av vakre steder.
To minutter seinere plinger en sms:
«Ååå! For en flott dame! Og for et sted. Helt. Nydelig.»
Aurora hører du på romsdalsmuseet onsdag 19. juli fra kl. 17.00
