FRÆNA: Torsdag var politikere, enhetsledere og tillitsvalgte samlet på bedehuset i Elnesvågen for dialogmøte blant annet om de økonomiske utfordringene Fræna står overfor de neste årene. Med investeringsvedtak på til sammen 270 millioner til skolene Jendem, Sylte og Haukås kommende år, var det en meget tydelig rådmann Anders Skipenes som holdt første innlegg.
– Tre skolebygg er det største investeringsgrepet i Frænas historie. Det er gledelig! Vi er i en situasjon der vi kan vedta å bruke 270 millioner. Det er stas at vi ikke lenger har hendene bundet på ryggen, sa Skipenes, med hentydning til Frænas mangeårige status som Robek-kommune.
– Gjør ikke vedtak
Skoleinvesteringene er tre ganger så høge som forrige rekordinvesteringen på rundt 80 millioner kroner på Fræna sjukeheim. Sammen med investeringsvedtakene følger et stort ansvar, påpekte Skipenes.
– Så langt er det ikke gjort vedtak som sikrer inndekning av investeringene. Politikerne har ikke vært villige til å gå inn i de vanskelige utfordringene. Dere kan godt være uenige med meg, men vi klarer ikke å løse dette uten å ta grundige og alvorlige grep. Samtidig som vi bruker penger må vi gjøre noe med drifta. Hvis ikke maler vi oss sakte, men sikkert inn i et hjørne, sa Skipenes.
Tornes skole i kø
I tillegg til de 270 millionene som er vedtatt til de tre skolene, er det utfordringer også på andre områder, ifølge rådmannen:
l Antall eldre over 80 år øker drastisk framover. Heimetjenesten har kummerlige lokaliteter, håpløse garderober, et ikke-optimalt medisinrom og er vokst ut av kontorfasilitetene.
l Kulturskolen holder til i lokaliteter som egentlig ikke er noe mer enn tak over hauet. Vi må tilby barna bedre fasiliteter for å utvikle tilbud som gir hele samfunnsborgere. Dette er blant de viktigste utfordringene framover.
l Vi har løst det akutte problemet rundt kjøkken. Vi får en løsning på Toppen i løpet av høsten, men denne løsningen er midlertidig. Nybygg ville vært en god løsning.
l Tettstedsutvikling av Elnesvågen skjer ikke av seg sjøl. Om vi ikke gjør fysiske tiltak, kommer heller ikke næringslivet etter.
l Brannstasjonen trenger bedre fasiliteter.
l Tornes skole har alvorlige utfordringer, med dårlig luftkvalitet, vinduer som ikke kan åpnes og skjevhet i bygningsmassen, rehabiliteringsanslag: 20 mill, nybygg: 50-60 mill.
– I skyggenes dal
Om følgende utsagn falt fordi møtet foregikk i bedehuset, vites ikke, men Skipenes understreket:
– Vi var i skyggenes dal i alt for mange år. Det er ingen som ønsker seg tilbake dit. Spørsmålet er på hvilke deler av drifta vi skal gjøre innsparinger. Skolestrukturen ligger fast, så det forholder jeg meg ikke til. Hva kan vi så gjøre på andre arenaer for å få nødvendig inndekning? Vi står foran tøffe valg, sa Skipenes.
– Grunnlag for bekymring
Fræna har bestemt at de skal ha minimum fem prosent av de brutto inntektene som buffer i et disposisjonsfond. Dette har de klart å spare opp, fortalte Skipenes.
– Men dette er forgjengelig når vi ser vedtakene på skole opp mot den driftsmodellen vi har i dag. Det gir grunnlag for bekymring, sa han.
Drifta innenfor strukturen
Jan Arve Dyrnes (Ap) påpekte at han var glad for at rådmannens tydelighet. Samtidig:
– Jeg føler forskjellen på de ulike løsningene på skolene overkommuniseres. Uansett hva vi hadde landet på ville det blitt store investeringer, sa han.
– Skolestrukturen er vedtatt, men det hindrer oss ikke i fra å se på drifta innenfor denne strukturen, ytret Arne Stavik (Ap).
Blant de største utgiftspostene i kommunen er pleie- og omsorgssektoren. Enhetsleder for helse og familie, Iren Stranden, sa at dette er et område det er vanskelig å finne muligheter for å kutte, spesielt med tanke på at tjenestene er lovpålagte.