Molde: Fra og med neste år skal den nye forskriften om sykkelritt på åpne veier i utgangspunktet tre i kraft. Det er Vegdirektoratet som har ledet arbeidet med de nye kravene, som blant annet krever at vakter på disse sykkelrittene må ha kursing i forkant.
Flere klubber rundt om landet har stilt seg svært kritiske til regelverket, og mener det blir for omfattende å gjennomføre. For å kunne være en stasjonær vakt som skal kunne dirigere trafikk under ritt, kan det kreves over ni timer med kurs – med påfølgende eksamen. Formålet er å ivareta trafikksikkerheten for dem i og rundt sykkelrittene.
– Ni timers kursing blir i meste laget. Det er snakk om frivillige personer som er med. Det er Molde CK som leier inn vakter til rittene, og vi kan ikke forvente at folk tar kurs før hvert ritt. De gjør jo dette på dugnad. Vi har stort sett nye vakter for hvert år, og det er det samme mange andre steder. Da frykter jeg at det kan bli slutt på mange ritt, sier Sveinung Talberg som er løypesjef i Molde Cykleklubb.
Frykter kroken på døra
I Sykkel-Norge virker motstanden å være ganske unison mot de omstridte kravene, som i utgangspunktet skal gjelde fra 1. januar 2018. Mange frykter for sine sykkelritts framtid.
– Jeg tror at det går så langt som at flere ritt blir nødt til å legge ned. Det går igjen på rekrutteringa, og det kan etter hvert få store konsekvenser for sykkelsporten. Jeg tror ikke de som har sagt at disse kravene skal iverksettes, skjønner omfanget. Det er absolutt en utfordring for vår del. Det er litt vanskelig å si hvordan man skal få gjennomført det, sier leder i Molde CK, Knut Ugelvik-Bognø.
Også andre steder i regionen er man skeptiske til det nye regelverket. Geir Hoem er rittleder i Eresfjord IL, som arrangerer blant annet Eresfjord Classic og Eresfjord Grand Prix.
– Jeg ser at det er stor skepsis til dette. Jeg er selv rittleder for et lite idrettslag, som ikke har all verden til økonomi. Jeg frykter at det kan bety kroken på døra for våre ritt. Vi som arrangerer sykkelritt, sliter jo allerede med å få med flere deltakere. Mange ritt har vært nødt til å kaste inn håndkleet allerede. Det er absolutt ikke gunstig for sykkelsporten, sier Geir Hoem.
Han har imidlertid tro på at kravene modereres noe, og at det ikke vil bli så streng som det har vært skissert.
– Det er i ferd med å mjukne litt. Jeg så nå at det kan hende det blir slik at rittleder eller ansvarlig for vakthold i klubbene kan ta kurset, og deretter få ansvaret med å videreformidle kunnskapen videre til vaktene. Jeg håper inderlig det blir slik. Vi i småklubbene kan ikke sende mange folk på kurs hvert eneste år. Det har vi ikke kapasitet eller økonomi til, sier Hoem.
Nye vakter hvert år
Molde CK stilte med nesten 40 vakter på Molderittet som ble arrangert tidligere i juni. I flere år har sykkelklubben leid inn spillere og foreldre i Molde Håndballklubb til å ta vaktene på dugnad. Men som regel er det nye vakter for hvert år, og dermed er man nødt til å ha kurs for disse foran hvert ritt.
– Vi kan ikke forvente at de samme personene stiller hvert eneste år. Det makter ingen klubber å få til. Jeg har vært inne på tanken at de som er rittledere og har ansvar i klubbene bør ta disse kursene, men gjøre det i enklere former. Jeg syns vi må kjøre en «lightversjon». Vi greier ikke å kjøre det opplegget de har nå. Det taper alle parter på, mener Talberg.
– Hva vil dette ha å si for et arrangement som Molderittet?
– Jeg skal ikke svartmale dette fullstendig. Det ville nok ikke vært døden for Molderittet, men det er helt klart en kjempeutfordring. Jeg må si at jeg er veldig spent på hvordan dette blir. Jeg ser at ting er bestemt, men det konkrete innholdet og omfanget jobbes det med. Jeg håper det blir avklart raskt. Vi har bare høsten på oss, sier han.
– Jeg vil tro at det betyr kroken på døra for en del sykkelritt. Klubbene har ikke mulighet til å få til det som kreves. Det er et voldsomt tankekors, mener Ugelvik-Bognø.
Mulig samarbeid
En løsning som har vært diskutert er at klubbene i fylket kan ha en slags «vaktpool», hvor de ulike arrangørene kan leie vakter av hverandre.
– Det er bare på tankestadiet ennå, men kan være en mulighet, forteller Talberg.
