MOLDE: Mandag inviterte Molde brannvesen til kurs og møte med KS bedrift på brannstasjonen. Sammen med brannsjefene i Kristiansund, Rauma, Gjemnes, Vestnes, Sunndal, Fræna, samt brannmesterne Eide og Midsund diskuterte de samfunnsutvikling på brannvernområder og brannvernsamarbeid.

Molde kommune inngår allerede i et brannvernsamarbeid med Nesset, Eide, Midsund og Aukra. Samarbeidet omfatter blant annet brannforebyggende – og beredskapstjenester, felles brannsjef og administrasjon.

Brannvesenet i Molde ser gevinsten av å utvide samarbeidet, men blant flere av de oppmøtte brannsjefene var det skepsis og usikkerhet rundt å slutte seg til en stor organisasjon.

Gode erfaringer

Brannsjef i Molde, Eide, Midsund, Aukra og Nesset, Alf Magne Smørholm, forteller at deres erfaringer med samarbeidet er at det gir bedre tjenester.

– For å ha en brannsjef i heltidsstilling må kommunen ha et visst antall innbyggere, og Molde er godt innafor i dag. Vår erfaring er at små kommuner med brannsjef i en lav prosentstilling ikke får utført det administrative arbeidet skikkelig. Det har vi sett etter at vi har tatt over ledelsen, sier han.

Ikke tema å legge ned

Brannsjefen forteller at samarbeidskommunene ikke skal oppleve å miste den lokale tilstedeværelsen til brannvesenet.

– Alle kommuner har en lokalt utpekt brannmester som skal være et bindeledd. Det er strenge krav til innsatstid, og det er ikke tema å legge ned de lokale brannstasjonene. Det kan heller bli aktuelt å opprette flere brannstasjoner.

– Vi har en gjennomført en regional ROS-analyse for alle ROR-kommunene, som gir et godt grunnlag for å utvide brannvernsamarbeidet i Romsdalsregionen, sier han. Brannsjefen forteller at han gjennom brannvernsamarbeidet ser en stor forbedring av tjenesten.

– Vi har ikke hatt noen negative opplevelser med samarbeidet. Vi får kompetanse, og vi gir kompetanse. Det styrker tjenesten vi leverer.

– Vi kjenner området vårt

For brannsjefen i Fræna, Rune Iversen, er det viktig at å understreke at de er i en startfase for ei endring av brannvesenet.

– I forbindelse med dette er det viktig at vi er åpne for alle løsninger. Om det er et fylkesbrannvesen, organisert fra Ålesund, et regionsbrannvesen for Romsdal, eller et rent kommunalt brannvesen. Alle alternativ har sine styrker og svakheter, og valget må skje etter en god og åpen prosess. Det valget er ikke tatt på forhånd, sier han. Brannsjefen forteller at Fræna har hatt gode erfaringer med at deltidsbefal har blitt ansatt i faste stillinger ved teknisk etat.

– Slik har vi fått stabil arbeidskraft, uunnværlig kompetanse i byggesaker, og særdeles god kunnskap om lokale forhold der befalet går spesielle branninspeksjoner. Vi har et godt samarbeid med nabobrannvesen, og samarbeidsplikta er nedfelt i brannvernloven. Vi fakturerer ikke hverandre for enkelthendelser, sier han.

Iversen understreker også at organiseringen av brannvesenet er en politisk avgjørelse, og ikke noe brannsjefene sjøl kan bestemme.

– Vi venter en ny dimensjoneringsforskrift som blant annet tar for seg organiseringen og dimensjoneringen av brannvesenet. Det er egentlig ikke så mye vi kan kommentere før den foreligger, og den nye organiseringen vil måtte tilfredsstille disse kravene, sier han.

– Vet ikke hva vi får

Eide kommune har vært en del av brannsamarbeidet siden 2001. I 2020 skal Fræna og Eide slås sammen til Hustadvika kommune, og da er det usikkert hvordan organiseringen av brannvesenet blir. Brannmester i Eide, Knut Jørgen Eide, er fornøyd med samarbeidet med Molde.

– Vi er en mye mindre kommune, og har ikke de samme forutsetningene. Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg gjør. Vi er veldig spent på kommunesammenslåingen, sier han.

Beholde kompetanse

For brannsjef i Rauma kommune, Falke Haugen, er et brannsamarbeid med Molde positivt.

– Rådmannen i kommunen har et klart syn. Vi skal være med på samarbeidet. Vi er opptatt av at Rauma brannvesen skal bli dyktigere, og da må vi lene oss på noen med mer kompetanse, sier han. Men Rauma-brannsjefen er redd for å tape noe på vegen.

– Vi er redd for å miste det overordna ansvaret, og da spesielt innsatsleder. Skjer det en hendelse i Rauma, så sitter innsatsleder i Molde og skal styre operasjonen derfra. Det er vi livredd for, sier han. Haugen ønsker heller ikke å miste spesialkompetansen.

– I Rauma er vi dyktige på redningsaksjoner i bratt terreng, siden vi er en fjellkommune. Sjøl om vi ønsker å få mer kompetanse gjennom brannsamarbeidet, håper jeg vi får beholde det vi sjøl er gode på, sier han.