I desemberdagene 2014 sto hele Møre og Romsdal i høgspenn og ventet på avgjørelsen om hvor sjukehuset skal bygges. Førte kjapp-kjapp-styremøtene til at man unngikk totalt kaos i sjukehusa?
I tre og et halvt år hadde administrasjonen i Helse Møre og Romsdal (heretter Helse MR) arbeidet med de første planene for nytt sjukehus. Ett spørsmål overskygget alle: Hvor skulle sjukehuset bygges?
Eidsvik og Haga uenig
Dramatikken toppet seg da adm. direktør Astrid Eidsvik gikk av 4. desember 2014. I pressemeldingen grunnga hun avgangen med at hun opplevde at Helse Midt-Norge ikke hadde nødvendig tillit til dømmekrafta hennes. Seinere kom det fram: Eidsvik ville bygge på Storbakken i Kristiansund, direktørkollega Daniel Haga ville bygge på Hjelset i Molde.
I Frostating lagmannsrett har Kristiansund kommune boret i forhold de mener er så kritikkverdig at tomtevalget må kjennes ugyldig: Beslutninger ble tatt tre påfølgende dager: Styrevedtak i Helse MR 17. desember, styret i Helse Midt 18. og helseminister Bent Høies endelige valg av tomt 19. desember.
Var det så uklokt?
I etterpåklokskap har flere helseledere, pluss helseminister Høie, sagt at det kanskje var uklokt å holde foretaksmøte i en så betent sak dagen etter at Helse Midt vedtok Hjelset.
I den samme etterpåklokskapen går det an å snu problemstillingen: Nettopp fordi hele sjukehusmiljøet i var i alarmberedskap, lokalpolitikerne i Kristiansund og Molde likeså: Hvilke reaksjoner hadde man fått dersom det skulle gått to-tre uker mellom styrevedtaket i Helse MR og styrevedtaket i Helse Midt? Hva slags stemning ville pasientene ved sjukehusa i fylket møtt dersom det skulle gått langt uti januar 2015 før helseminister Høie bestemte tomt? Hverdagen i sjukehusa skulle jo gå som normalt. Kanskje var det smart å holde styremøter tett i tett, framfor å seigpine ansatte og resten av befolkningen med å vente på tomtevalget alle hadde trodd skulle komme allerede i 2013?
Summerer vi dagene i lagmannsretten, har mye handlet om å se seg tilbake: Kunne noe vært gjort annerledes?
Prisen på sjukehusbygget.
Kristiansund mener nysjukehuset ble planlagt for stort og for dyrt i forhold til de 4,2 milliarder kronene Helse Midt-Norge hadde satt som ramme.
Lars Magnussen, planleggingsekspert i Helse Midt, forklarte at programmering av rom og areal egentlig ikke hører med i den første etappen (idéfasen). Han sa at om man tar arealet i dagens Molde sjukehus og plusser på arealet i Kristiansund sykehus og trekker fra areal med dobbeltfunksjoner, kommer man ned på rundt 60.000 kvadratmeter i nysjukehuset, ikke 80.000 kvadratmeter som Helse MRs førsteutkast tilsa.
Helseminister Høie sier det ikke er uvanlig at både arealet og kostnaden knas når nye sjukehus skal bygges.
Ingen i Helse MR stilte spørsmål rundt arealberegningen på 80.000 kvadratmeter til 5,6 milliarder kroner. Men i styret i Helse Midt reiste nakkehårene seg på styremedlemmene da de fikk se kostnaden. Derfor ga styreleder Ola H. Strand beskjed om at maks kostnad må være 4,2 milliarder kroner.
Drev eieren ulovlig styring?
Også Astrid Eidsvåg ble i retten spurt ut om presset hun opplevde før hun gikk av. Hun forklarte at hun ble oppfordret til å skrive sin anbefaling av tomt, men at hun oppfattet at det var nytteløst. Helse Midt hadde bestemt seg på forhånd, mente hun.
Lagmann Hans O. Kveli stusset over dette, og spurte Eidsvik hvorfor hun ikke vektet argumentene og fremmet forslag til styret om Storbakken?
Eidsvik tenkte litt før hun sa:
–I ettertid kunne man se at det hadde vært en måte å gjøre det på. Men det handlet mye om at jeg følte Hele Midt ikke hadde respekt for arbeidet jeg skulle gjøre også i sluttfasen.
Ventet til siste slutt
I etterpåklokskapens lys kan man undres: Helse MR hadde arbeidet med idéfaserapporten i nesten tre og et halvt år. Hvorfor ventet Astrid Eidsvik og ledergruppa helt til «fem på tolv» med å veie argumentene for og imot Storbakken og Hjelset? 10. desember skulle styrene få papirene for å forberede den store avgjørelsen, og fortsatt da kalenderen viste 25. november hadde ikke Eidsvik og Co startet på vektingen av argumentene som skulle munne ut i anbefaling av tomt. Hva var hensikten med å holde kortene tett til brystet helt til siste dag?
Velger man å se en sak i etterpåklokskapens lys, blir det rom for hypoteser: Hva hadde skjedd dersom styret i Helse Møre og Romsdal hadde stemt 5–4 i favør av Storbakken i stedet for 5–4 i favør av Hjelset? Hva hadde helseministeren gjort hvis Helse MR foretrakk Storbakken mens Helse Midt-styret foretrakk Hjelset?
Hypoteser lar seg vanskelig bevise. Når partene møtes for å holde sluttinnlegg i retten mandag, blir det interessant å se hva Kristiansund kommune mener kan bevises og hva Helse Midt mener kan motbevises.