Leger uten sjukehusgrenser

Andre dag av saka Kristiansund kommune fører for lagmannsretten i Trondheim ble på mange måter en framvisning i sjukehussamtale på to språk. På den ene sida snakket Kristiansund kommune om at det nye fellessjukehuset opprinnelig var planlagt 20.000 kvadratmeter større og 1,2 milliarder kroner dyrere enn Helse Midt hadde satt av penger til. På den andre siden fikk to styreledere for helseforetakene snakket om hvordan sjukehusa kommer til å bruke fagfolkene sine i framtida.

La oss ta det første først. Hovedanklagen fra Kristiansund mot valget av Hjelset var at sjukehuset opprinnelig var planlagt mye, mye større enn slik det ser ut til å bli i dag. Dagens sjukehusdirektør i Møre og Romsdal, Espen Remme, ledet planleggingen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal fra 2012. I de første planene opererte Remme med et behov for over 70.000 kvadratmeter sjukehus på Hjelset, pluss noen tusen kvadratmeter til et distriktsmedisinsk senter i Kristiansund.

For dårlige beregningsmodeller

Remme forklarte i lagmannsretten at beregningsmodellene de brukte var for dårlige. – Kritikken mot arealberegningen er berettiget, sa Remme. Men han la til: – Når det kom til valget mellom å bygge sjukehuset på Hjelset eller Storbakken, var arealet på bygget nøytralt.

Med andre ord: Bygget skulle være like stort, uavhengig av hvilken tomt som ble valgt.

Makspris 4,2 milliarder

Kristiansund kommune har anført at fellessjukehuset i den første planen kom til å koste over én milliard kroner mer enn Helse Midt-Norge hadde satt av. Dette argumentet imøtegikk styreleder Ola H. Strand i Helse Midt. – Det har vært helt uaktuelt for styret i Helse Midt å investere 5,6 milliarder kroner i et nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Ramma var 4,2 milliarder kroner, sa Strand.

Partsforklaringen til styreleder Ola H. Strand og styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal viste hvor forskjellig de tenker seg spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal, i forhold til debatten om størrelsen på nybygget. Kinserdal beskriver et sjukehusvesen der mer og mer av behandlinga kommer til å skje utafor sjukehusbygget; heime hos pasienten. Nøkkelen ligger mer i måten sjukehusa drives på enn hvor dyrt bygget blir.

Cluster-tenkingen

Stein Kinserdal og Ola H. Strand ser for seg at legespesialistene i langt større grad enn i dag flyttes dit pasientene er. For eksempel: I stedet for at 12 pasienter fra Nordmøre og Romsdal skal reise til en kirurg i Ålesund, kommer kirurgen til fellessjukehuset. Legespesialisten kan operere to dager på Hjelset og tre dager i Ålesund. Og sjukehusa må samarbeide mye tettere om pasientene enn de gjør som «sjølstyrte republikker». Samarbeid på tvers av sjukehusa, kaller noen det. Clustermodell kaller andre det. Regjeringens nye Nasjonal helse- og sjukehusplan bygger mye på sjukehussamarbeid.

En times kortere reise

Nettopp muligheten for å få sjukehusa i Møre og Romsdal til å samarbeide tettere var ett av argumentene for at de to styreledere mente at det var smartere å bygge fellessjukehuset på Hjelset enn på Storbakken. En lege som skal reise mellom Ålesund og fellessjukehuset får en times kortere reiseveg hvis sjukehuset ligger på Hjelset enn på Frei. Større nærhet gjør samarbeid enklere, forklarte Kinserdal og Strand. Og på spørsmål fra advokat Erik Bratterud svarte begge at de ville ha valgt Hjelset som tomt, dersom de måtte velge sjukehusplassering en gang til. For første gang ble det allment kjent at også konsulentselskapet Holthe Consulting også mente at Hjelset var best.

Sjukehusa eies av staten, og helseministeren representerer eieren. Det betyr at eieren – altså helseministeren – kan bestemme hva helseforetakene skal foreta seg, og ha det avgjørende ordet når et nytt sjukehus skal bygges. Har Bent Høie styrt Helse Midt-Norge og Helse Midt styrt Helse Møre og Romsdal på ulovlig vis?

Verdensberømt nikk

I lagmannsretten fikk vi høre om det styreleder Stein Kinserdal omtaler som «et verdensberømt nikk». Det skjedde da Kinserdal tilfeldig møtte helseminister Bent Høie og fortalte at det var flere argument som talte til fordel for Hjelset. Så nikket Høie. Betydde det at han forsto hva Kinserdal sa, eller at Høie også mente Hjelset var beste sted for sjukehuset?

– Jeg trakk nok min tolkning av nikket fra helseministeren for langt, sa Stein Kinserdal i rettssalen. Og la til: – Vi er ikke så formalistisk i møter med helseministeren at man ikke kan bevege på nakkemusklene.

Fredag får lagmannsretten høre Bent Høies versjon av historien om nikket.

Ble Eidsvik presset?

Akkurat som i tingretten ble tidligere direktør Astrid Eidsviks opplevelser i innspurten av tomtevalgsaka i november 2014 tema. Ble Eidsvik presset til å gå inn for Hjelset? Ja, hun var utsatt for press, mente tidligere fagdirektør Odd Jarle Veddeng. Nei, svarte styreleder Ola H. Strand. Nei, svarte styreleder Stein Kinserdal. – Jeg var overrasket over at Astrid Eidsvik opplevde et møte 28. november 2014 som press, sa Kinserdal, som var på samme møte som Astrid Eidsvik. Eidsvik ga 4. desember 2014 beskjed om at hun gikk av på dagen som administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal. Fredag skal hun forklare seg for retten.

Får rett på et punkt

På ett punkt har Kristiansund kommune klart å få en innrømmelse. Styrelederne Ola H. Strand og Stein Kinserdal sa i retten at hvis de skulle gjort det på nytt, ville de nok hatt noen dagers avstand mellom styremøtene 17. og 18. desember 2014 og foretaksmøtet 19. desember 2014. Noe mer enn denne innrømmelsen er ikke kommet så langt i rettssaka.