VESTNES: – Hvor mye jeg visste om borreliose før jeg ble sjuk sjøl? Fint lite!
Vi møter Hanne Karlsen og eldstedattera Helene heime i stua på Vestnes, hvor 46-åringen har tilbrakt mye tid de siste fem åra. Hanne spoler tilbake til en seinsommerdag i august i 2012.
– Jeg hadde vært på Åsfjellet, en tur ikke så langt heimefra, og oppdaget at jeg hadde en flått på halsen da jeg kom tilbake. Jeg fjernet den, og tenkte ikke mer over det.
Et par uker seinere ble tobarnsmora svært sjuk.
– Viktig å opplyse om sjukdommen
– Jeg var forkjølet, hadde feber og følte meg tappet for energi. Jeg trodde først at det var influensa, men det gikk aldri over. Jeg ble sendt til mange undersøkelser og utredninger, og til slutt innlagt på sjukehus, men ingen klarte å finne ut av hva den sterkt reduserte allmenntilstanden min skyldtes.
Testet positivt
Et halvt år seinere fattet Hanne mistanke om at flåttbittet kanskje kunne være årsaka.
– Jeg dro til Norsk Borreliose Senter i Oslo og testet meg. Prøven var positiv, og jeg fikk også påvist to sorter lungebetennelse. Jeg startet med behandlinga i februar 2013. I august var jeg tilbake i 40 prosent jobb.
I september samme år ble senteret nedlagt, etter at Rolf Luneng ble fratatt autorisasjonen som lege. Helsetilsynet konkluderte med at Luneng hadde gitt pasienter uforsvarlig høge doser med antibiotika for å behandle angivelig sjukdom etter flåttbitt. Standard behandlingsanbefaling for borreliose i Norge er en antibiotikakur på 14 dager, dersom sjukdommen oppdages tidlig (stadium 1). I stadium 2 anbefales 3–4 ukers antibiotikabehandling.
– Langtidsbruk av antibiotika har ingen effekt på borreliose
– Da senteret stengte dørene, sto jeg plutselig på egne bein igjen. Jeg behandlet meg sjøl med antibiotiske urter. 1. desember var jeg i full jobb.
– Godt å få en diagnose
Hanne fungerte greit i hverdagen i mange måneder, før symptomene kom tilbake igjen i fjor. I desember smalt det skikkelig.
– Borreliose kan ofte forveksles med andre sjukdommer, da det er mange like symptomer. Jeg hadde blitt utredet for MS i fire år, men fikk beskjed i januar om at dette var utelukket. Da bestemte jeg meg for å sjekke ut mulighetene for borreliosebehandling i utlandet.
Valget falt til slutt på en klinikk i Polen, som har spesialisert seg på sjukdommen.
– I januar satt jeg meg på flyet. Jeg tok prøver ved klinikken, og fikk påvist kronisk borreliose, babesia, lavt immunforsvar og de samme to lungebetennelsene som i 2013. Det var godt å endelig få en diagnose etter så mange år.
Hanne startet umiddelbart opp med behandlinga, som vil ta minimum ett år. I tillegg til å være én uke i Polen annenhver måned, må hun ta antibiotika i tablettform hver morgen.
– Siden sjukdommen har blitt kronisk, er jeg ikke sikker på om jeg noen gang blir helt frisk. Jeg ser for meg at jeg må til Polen med jevne mellomrom for å holde verdiene nede. Det er mange nordmenn som får behandling ved klinikken, så det er fint å møte andre i samme situasjon som meg.
– Forstår du at Helsetilsynet slår ned på behandlinga som blir gitt i utlandet, som de mener er kontroversiell og udokumentert?
– Ja, selvfølgelig. Jeg er utdannet sjukepleier, og er selvfølgelig skeptisk til behandlinga med tanke på multiresistente bakterier. Men det er nå jeg er sjuk, så det er nå jeg må ha hjelp. Har jeg ikke brukbar helse, har jeg heller ikke et liv. Jeg tar blodprøver en gang i måneden for å sjekke lever- og nyreverdier, og se at jeg tåler behandlinga. Hvis noen av prøvene er unormale, stopper jeg.
Startet innsamlingsaksjon
Hanne må betale behandlinga, som trolig vil ha en total prislapp på nærmere 300.000 kroner, av egen lommebok. For at mammaen skal få gjennomføre hele behandlinga, har Helene startet en innsamlingsaksjon på Facebook.
– Det har vært noen lange og tunge år, så det er godt å føle at jeg kan bidra med noe. Hittil har det kommet inn 42.000 kroner fra kjente og ukjente, sier hun.
– Jeg er veldig rørt og takknemlig over all støtten. Det aller beste har vært alle de hyggelige hilsningene, legger Hanne til.
– Viktig med humor
46-åringen forteller at det har vært tøft å erkjenne at kroppen ikke fungerer som den skal. – Det er slitsomt å ikke kunne gjøre hverdagslige ting som å støvsuge, dusje eller gå opp trappa uten å bli sengeliggende etterpå, sier Hanne. Helene fortsetter:
– Mamma ser jo ikke sjuk ut, så borreliose er nok i mange tilfeller en usynlig sjukdom.
Hanne føler seg heldig som har en støttende familie og mange venner rundt seg. Hun møter også stor forståelse på jobb.
– Jeg jobber på en demensavdeling i Vestnes kommune. Nå er jeg på jobb kun fire timer i uka. Det er mest for å holde kontakten egentlig, sier hun, og avslutter:
– Det har vært noen tøffe år, men vi har mye ironi og galgenhumor. Det er viktig for å holde humøret oppe.
Ingvild Silseth