Tirsdag ettermiddag ble det endelig klart hvem som skal ta over rektorstolen når Hallgeir Gammelsæter gir seg som rektor ved Høgskolen i Molde til sommeren. Etter en ny valgrunde mellom førsteamanuensis Steinar Kristoffersen og høgskolelektor Heidi Haavardsen, gikk førstnevnte av med seieren.

– Jeg er veldig takknemlig for å ha blitt vist tilliten. Det er inspirerende, sier Kristoffersen til Romsdals Budstikke rett etter resultatet ble klart.

Må satse offensivt

Den første runden i rektorvalget ble avholdt 11. mai. Her stilte også høgskolelektor Georg Inge Iversen Panzer og førsteamanuensis Lise Halse til valg for den kommende toårsperioden. Ingen av de fire kandidatene fikk mer enn 50 prosent oppslutning. Det måtte derfor gjennomføres en ny runde mellom Kristoffersen og Haavardsen, som fikk flest stemmer.

Det har vært mulig å forhåndsstemme i Molde og Kristiansund siden 15. mai. Den 16. mai ble det arrangert en ny valgdebatt mellom de to gjenværende kandidatene, før det tirsdag denne uka var klart for valgvake på Høgskolen. Administrative ansatte, vitenskapelige ansatte og studenter har stemt. I den andre og siste runden fikk Kristoffersen 65,6 prosent av stemmene.

– Hvorfor tror du at du vant?

– Jeg har vært konkret og ambisiøs. Det er nok flere med meg som tror vi må satse offensivt for å beholde Høgskolen i Molde som en kompetansearbeidsplass og innovasjonsplattform for hele regionen. De som har stemt på meg, har kanskje villet si at de er klare for å ta imot denne utfordringen?

– Hva tenker du om valgsystemet? At den ny rektor blir valgt, og ikke tilsatt?

– Det er et kraftfullt uttrykk for denne virksomhetens egenart. Vi utvikler helt ny kunnskap. Akademisk frihet er både en forutsetning og et resultat av det. Jeg tror ikke tradisjonelle ledelsesmodeller er så godt egnet for det. Rektor bør helst være sine ansattes tillitsmann, ikke «sjef». En valgt rektor veksler lett tilbake til vitenskapelig virke, og forblir en ressurs for organisasjonen også etter sitt åremål.

– Målrettet og utholdende

Kristoffersen har tidligere uttalt til Romsdals Budstikke hvorfor han ønsker å bli rektor.

– Jeg har mange ideer om hva vi kan gjøre for bli Møre og Romsdals viktigste «kunnskapsbedrift». Rektorjobben vil gi meg en mulighet til å påvirke skolen i den retningen. Høgskolen i Molde har både fantastiske ansatte og et godt miljø, og ikke minst et veldig relevant og spennende studietilbud. Det må vi i fellesskap sørge for at alle får vite om, sa han før den første valgrunden.

På spørsmål om hvilke kvaliteter Kristoffersen har som gjør han egnet til jobben, svarte den nyvalgte rektoren:

– Jeg har brei erfaring fra sektoren, også som forskningsdirektør i Oslo og professor ved Høgskolen i Østfold. Jeg har publisert mye og veiledet mange studenter, men også vært konsulent, gründer og oppdragsforsker. Dermed har jeg også et stort nettverk i hele Europa og USA. Jeg ser på meg sjøl som målrettet og utholdende, og er alltid interessert i om det finnes bedre måter å gjøre ting på.

Vil få Høgskolen til å vokse

Ifølge Kristoffersen skal han nå fokusere på å få Høgskolen i Molde til å vokse ytterligere.

– Hva er det første du skal gjøre når du tiltrer stillinga i høst?

– Jeg har mye å lære om rektors ansvar og praktiske oppgaver, og de store prosjektene vi allerede er i gang med. Det må nødvendigvis gå med noe tid til det. Deretter vil jeg se på muligheten for å effektivisere undervingen vår, slik at tilbudet til studentene forbedres og blir mer fleksibelt. Da kan vi også markedsføre Høgskolen i Molde langt mer offensivt. Naturligvis blir revitaliseringen av en strategi- og strukturprosess viktig – kanskje den aller viktigste både på kort og litt lengre sikt. Vi trenger uansett å vokse.

– På hvilken måte vil ansatte og studenter ved skolen merke at det er du som sitter ved roret?

– Jeg håper å bidra til å skape entusiasme og kreativitet i organisasjonen. Jeg har lyst til utfordre hver enkelt ansatt og student ved skolen til fortelle hvilke forventninger de har til hverandre, og hva de sjøl vil bidra med. Vi har fått noen utfordringer som må løses i fellesskap. For å bruke én; Ingen spillere er viktigere enn laget! Det blir min jobb å legge til rette for nettopp det. I den grad vi har en hemmende «nei, ikke slik»-kultur, skal den bort, og de som har nye ideer må få prøve dem ut i praksis.