Fylkesplansjef Ole Helge Haugen styrer unna ordet krise når han skal analysere hvordan kommunene i Møre og Romsdal opplever utviklingen med arbeidsplasser og folketall.
Folketallet i Romsdal fikk uvant tilbakeslag
Noen har fått ny jobb
Haugen har merket seg at arbeidsmarkedet i Molde-regionen har vært såpass stramt at flere av dem som har mistet jobben i oljerelaterte bedrifter, har skaffet seg jobb et annet sted.
– I åra med vekst vi har lagt bak oss, har det også vært marginale grupper inne i arbeids-livet. Da innstrammingene begynte å merkes tok noen av dem utdanning, andre pensjonerte seg. Dette har virket på arbeidsmarkedet, men det gir ingen langvarig effekt. Molde-regionen er ikke robust nok til å vokse i kraft av seg sjøl, mener fylkesplansjefen.
Ikke overskygges av sammenslåing
– Hva er det smarteste Molde og nabokommunene kan gjøre for å få ny vekst?
– Rådet mitt til Molde-regionen er å legge enda mer kraft i samarbeidet. For eksempel må de to største kommunene, Molde og Fræna, ikke være så opptatt av sine respektive kommunesammenslåinger at de slakker av på samarbeidet. Fræna blir en mer og mer integrert del av Molde. Kommuner kan ikke sitte på hver sin øy. Det går ikke an å tenke utvikling av Molde-regionen uten å ta med Fræna, sier Ole Helge Haugen.
For få bra damer
– Hvert år har fylkeskommunen pekt på at Møre og Romsdal har underskudd på unge kvinner. Hvordan kan vi snu utviklingen?
– Vi ser den samme utviklingen over store deler av Vestlandet; vi drar ikke nok bra damer. Vi må satse sterkere på byene. Vi ser at flere flytter fra kommunene enn det flytter folk til, men vi får ikke tall på hvem utflytterne er; kjønn, alder og nasjonalitet, før utpå høsten, sier Haugen.
Tryggere i dårlige tider
De tre første månedene av året er vanligvis en svak periode for folketallsutviklingen i Møre og Romsdal, viser fylkesplansjefen til.
– Vi har ikke helt forklaringen på hvorfor første kvartal ofte er dårligere for våre kommuner. Generelt er det slik at Vestlandet tjener på dårlige tider; da opplever mange det tryggere å bo nær mors kjøtt-kaker, for å bruke det bildet. Men den siste tida har ikke vi i Møre og Romsdal sett den oppsida av utviklingen.
– Må staten og fylkeskommunen komme sterkere inn for å hjelpe kommunene til vekst?
– Vi har allerede en ekstra satsing på byene som regional motor og på næringslivet. I Møre og Romsdal finnes det tilgang på kapital. Viktige bidragsytere til utvikling er høgskolesektoren, Ikuben og Protomore. Vi har forventninger til store offentlige investeringer; fastlandssamband og sjukehus, for å gi et par stikkord. Men vi har ikke sett effekten av disse ennå. Jeg tror vi må legge enda større krefter i samarbeid mellom kommunene i regionen for å skape vekst, sier Ole Helge Haugen.