En som kjenner de fleste sykkelmerkene, er Magnar Øverland på Vestnes. Hans sykkelinteresse startet tidlig og opp gjennom åra har han samlet inn mange sykkelartikler.

– Jeg har drevet litt som syklist sjøl, og på slutten av 70-tallet var jeg aktiv i Molde Cykleklubb. Men sykkelinteressen begynte tidlig. Jeg begynte å samle på emblemene som satt på ramma, og det har bare utviklet seg videre, forteller Øverland.

Over 2000 sykkelmerker

I disse dager jobber Magnar Øverland med en bok som tar for seg norske sykkelmerker. Og det har vært ikke reint få av dem.

– Vi har vel registrert over 2000 av dem. Min oppgave er å samle stoff og ta bilder til boka, men det er et veldig omfattende arbeid. Det var mange som bare holdt på ett år eller to, så det er ikke lett å finne fram til syklene. Jeg har til og med spurt barnebarna til flere som er registrerte som sykkelprodusenter, men de ante ikke engang at bestefar laget sykler, flirer Øverland.

Sjøl har han samlet inn rundt halvparten av emblemene.

– Jeg har vel kanskje rundt 1000. Men de er som sagt vanskelig å få tak i nå. Det blir verre og verre for hvert eneste år, sier han.

Produserte i Molde

Også i Molde ble det produsert sykler. Elvsaas & Co startet opp den 21. mars 1908 under navnet Elvsaas & Kavli. Den første tida importerte firmaet sykler av merket Bulgaria fra Tyskland, før man gikk over til å selge sykkelmerkene Nidaros og Styria. Fra 1908 hadde også firmaet merkene The World og Diamant. Parallelt med dette produserte firmaet sjøl sykler. Rudolf Kristian Elvsaas Volden er barnebarn av Reinholdt Elvsaas som etablerte Elvsaas & Co.

– Firmaet kjøpte rammedeler fra England via Jonas Øglænd. Disse ble loddet sammen og syklene ble solgt under merket Romsdølen. Jonas Øglænd var én vi hadde et tidlig samarbeid med, og det samarbeidet fortsatte i alle leveåra til bedriften, forteller Elvsaas Volden.

Lakkerte syklene

Produksjonen av syklene var ikke den helt store de første åra. Om lag 30 sykler av merket Romsdølen kom ut fra Elvsaas & Co., og det var et typisk vinterarbeid for firmaet. Men firmaet solgte også merket Raleigh og DBS da det kom på markedet fra 1933.

– Vi hadde ikke stor nok produksjon til å dekke etterspørselen av sykler i Romsdal, og det ble ikke fart før vi flyttet inn i Elvsaasgården i Storgata. På vårt største hadde vi etter hvert en produksjon på 1000 sykler per år, forteller han.

Og syklene ble også lakkert hos Elvsaas Co.

– Firmaet fikk jo ubehandlete rammedeler og lakkerte dem sjøl i et lite rom. Det hadde nok ikke vært lovlig å jobbe under de forholdene i dag, flirer, Rudolf Kristian Elvsaas Volden.

Veldig god kvalitet

Magnar Øverland har to sykler av merket Romsdølen stående i en låve sammen med flere andre merker.

– Jeg har en hel haug av gamle sykler på en låve, men jeg har ikke et tall på hvor mange det er. Jeg prøver å ha en av hvert merke, for de aller fleste syklene som kom i landet stort sett hadde akkurat samme ramme. Men det er jo ganske plasskrevende da, flirer Øverland.

Og kvalitet på syklene var det også før i tida.

– Kvaliteten var veldig bra, og folk hadde jo disse syklene i årevis. De første syklene som kom, ble loddet. Det gjorde at rammene kunne være ganske tynne, slik at de første syklene var veldig sykler. Etter hvert gikk man over til å sveise ramma sammen, og da ble syklene også ganske mye tyngre, forteller han.

Mange merker i byen

Men det var flere enn Elvsaas & Co. som solgte sine sykkelmerker i Norge. Disse produserte ikke syklene sjøl, men kjøpte ferdige rammer som de satte sine egne emblem på.

– AL Ødegård hadde merkene Ørnen og Victor og H.P. Hansen hadde merket Hamlet. Men det var flere som drev med salg og reparasjon av sykler. Arvid Strande hadde sykkelverksted, du hadde Sykkel & Sport O. Skaldebø og Brødrene Mortensen, Molde sportsforretning og Malmedal Slipe & Våpen og sykkelverksted. Totalt var det flere enn 50 sykkelmerker bare fra Møre og Romsdal. De aller fleste syklene var svarte, siden rammen kom slik fra fabrikken, men enkelte produsenter lakkerte syklene, forteller Øverland.

Fryktelig dyrt

Sjøl om sykkelproduksjonen var stor både i byen og i landet, var det ikke alle som hadde råd til å kjøpe seg en sykkel. I 1937 var normalårslønna i Norge 2660 kroner – en Romsdølen herresykkel kostet 260 kroner, mens en damesykkel var 15 kroner dyrere.

– Det var fryktelig dyrt å kjøpe, og det tok store deler av årslønna. Sjølsagt var det ikke noe alle hadde råd til, sier Øverland.

Enkelte av de første syklene hadde også flere gir.

– Det kom ganske tidlig, men var forferdelig dyrt. Men det var heller ikke noe folk hadde så veldig troa på. Det var også vanlig med trefelger på syklene langt inn på 1900-tallet. De fleste syklene hadde gummidekk fra Viking. De laget veldig gode dekk, forteller Øverland.

Tok vare på alt

Samtidig var dette det eneste alternativet folk hadde i tida før bilen kom.

– Det var jo dette som var framkomstmiddelet. Sykkelen slik vi kjenner den i dag kom for fullt i Norge på 1890-tallet. Og folk visste å ta vare på sykkelen sin. Sykkelverkstedene reparerte alle deler på sykkelen, og ingenting ble kastet før det var helt nødvendig, forteller Øverland.

Etter krigen forandret mye seg i byen.

– Det var utrolig vanskelig under andre verdenskrig fordi tilgangen på deler var nesten lik null. Veldig få tok opp igjen produksjonen etter krigen, forteller Øverland.

Ingen igjen

I dag er situasjonen en ganske annen i Norge. Fra det som en gang var en stor sykkelproduksjon, har ikke landet noe igjen.

– I dag er det slutt på sykkelproduksjonen i Norge om vi ser bort fra noen få som lager spesielle racersykler, forteller Magnar Øverland.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.