1. 18. mai, er det den verste dagen i din bransje, når alt søppelet etter feiringen skal håndteres?

– Nei, slett ikke. Oppryddingen går inn i den faste rutinen og er ikke noe problem. Dagene før derimot, da er det hektisk på anlegget vårt, når folk skal levere inn eget avfall.

2. Hvordan er avfallshåndteringen blant den oppvoksende generasjon i forhold til den eldre?

– Hvis du går ned til de helt små i barnehage så er de blitt mye, mye flinkere. De plukker opp søppel i naturen, tar med heim og kaster det og er veldig bevisst. Også mange av de eldre har en veldig god holdning. Den problematiske gruppa er de rundt 30-40, der er det et hull, det er noe som har skjedd med den generasjonen der. De kaster veldig mye, og er veldig fokusert på dette med best før-dato. Men det er bedring. Kvalen som hadde magen full av plastposer har for eksempel gjort et veldig inntrykk på mange, og det er mye mer aktivitet rundt dette med strandryddeaksjoner enn tidligere år.

3. Likevel, det ser ikke bra ut rundt en del av returpunktene. Er det for liten kapasitet på returpunktene eller er det lav moral blant folk?

– Hovedsakelig lav moral. Vi ser at hvis noen først setter ifra seg noe der som ikke skal kastes der, så brer det seg en enorm smitteeffekt. Da setter folk fra seg alt fra steikepanner til eksosanlegg og hagestoler ved konteineren for glass – og metallemballasje. Vi måtte ta bort et punkt i Langmyrvegen fordi forsøplingen ble for stor, det var rett og slett umulig å få folk til å bruke det riktig.

4. Hva gjør dere med det?

– Etter sommeren plassere ut en ny dunk hos hver husstand som er for glass- og metallemballasje, slik som vinflasker og makrell-i-tomatboksen. Da vil returpunktene etter hvert flyttes fra der de er nå, til borettslag og andre steder som trenger større kapasitet. Men husk at det er snakk om emballasje. Gryter og eksosanlegg er ikke emballasje.

5. Hvor gode er vi på avfallshåndtering sammenliknet andre land?

– Når det gjelder materialgjenvinning ligger vi på 38 prosent gjenvinning i gjennomsnitt i Norge og på 40 og 50 prosent i Europa. I RIR ligger vi på 47 prosent. Det er bra, men EU har som mål at materialgjenvinning skal opp på 60 prosent i 2020 og 65 prosent i 2030, så vi har en stor jobb foran oss her i Norge. Å gjøre det enda enklere og rimeligere for forbrukeren å kildesortere blir veldig viktig.

6. Hva er det verste du ser når det gjelder avfallshåndtering?

– Mye er forferdelig ille. At man kaster tv-er som er fullt brukbare, og at tv-produsenter legger inn egne komponenter for at tv-en skal slutte å virke etter en bestemt tid. Og når folk ikke tilbyr brukbare klær og møbler til gjenbruk, men kaster det som avfall. Også butikkenes kasting av mat som er fullt spiselig er ille å se.

7. Burde det være forbudt å kaste spiselig mat?

– Det er i alle fall veldig bra at det nå er mye fokus på å redusere matsvinnet. Det som jo er hovedproblemet er overflodssamfunnet. Vi gjorde en analyse av matavfallet til 50 tilfeldig utvalgte abonnenter hos oss, og vi fant at 47 prosent av matavfallet var spiselig da det ble kastet. Det er sjokkerende mye. Men med bedre planlegging hos husholdningene, innkjøp av mindre pakninger for eksempel, så kan veldig mye gjøres.

8. EU vil at vi skal halvere matavfallsmengden innen 2030. Greier vi det?

– Det er et spennende mål, og vi burde greie det. Men mange flere må bli bevisst. Potensialet ligger hos forbrukeren. For mange er best før-datoen magisk, og de oppfatter maten er uspiselig etter det. Det er slett ikke riktig. Jeg og kona spiste en ost som hadde ligget to år over best før- datoen. Den var fantastisk god.

9. Vi kaster matavfallet i plastposer. Er ikke det et slags paradoks? Når kommer biobag til å legge matavfallet i?

– Prosessen er slik at nedbrytbare poser – biobag – faktisk brytes ned for sakte til at de er brukbare i behandlingsprosessen. De legger seg som slintrer i akslingene på maskinene. Plastposer sentrifugeres ut og vaskes og mye av dem kan gjenvinnes.

10. Hvor flink er du sjøl til å kildesortere?

– Flink. Kona var den første som innførte kildesortering i Molde, det var i borettslaget vårt tidlig på 90-tallet. Så hos oss er det ikke noen slinger i valsen, det kan jeg love deg.