Reaksjonene på bruddet mellom forhandlerne fra Norges Bondelag og staten er høyst ulike blant politikerne. Bøndene krevde 1,45 milliarder kroner, staten tilbød 400 millioner kroner.
– Jeg skjønner bøndene. De fortjener mer penger, sier Geir Inge Lien (Sp).
– Magemålet til bøndene er vel drøyt, svarer Harald Nesvik (Frp).
Bør doble potten
– Staten må legge minst 800 millioner kroner på bordet for at bøndene skal få en inntektsutvikling på linje med det Stortinget har lagt som ambisjon. Jeg var med og behandlet landbruksmeldingen i Stortinget, og flertallet på Stortinget ønsker god vekst i norsk landbruk, sier Geir Inge Lien (Sp) til Romsdals Budstikke.
– Hva blir konsekvensene for distriktsjordbruket, for eksempel i Møre og Romsdal, dersom bøndene fikk 400 millioner kroner slik regjeringa tilbød?
– Jeg er enig med bøndene i at det trengs minst det dobbelte av hva staten tilbud for at vi skal få en positiv utvikling i jordbruket på Vestlandet. Dette handler om at Norge må bli mer sjølforsynt med mat, det handler om matberedskap og det handler om å hindre gjengroing av kulturlandskapet. Ta ei bygd som Geiranger, der det bor 200 mennesker. Geiranger får hvert år besøk av over 900.000 turister. Tenk deg hva det betyr for reiselivsnæringen at landskapet er i bruk til beite, og er stelt, sier Lien.
Forundret over bruddet
Harald Nesvik (Frp) er forundret over at bøndenes forhandlere valgte å bryte med staten nå.
– Det første tilbudet fra staten var faktisk høyere enn beløpet det ble enighet om i fjor. Jeg er forundret over at bøndene brøt forhandlingene ut fra et første tilbud, sier Nesvik til Romsdals Budstikke.
Har fått mer enn de fleste
Han viser til at bøndene har fått økt inntektene med 18,1 prosent i periode 2014-2017, mens lønnsveksten i konkurranseutsatt næringsliv har vært 7,1 prosent i samme tidsrom.
– Kravet fra bøndene i år var over 9 prosent inntektsøkning, sier Nesvik.
– Hvordan samsvarer statens tilbud til bøndene med målsettingen som er satt i landbruksmeldingen?
– Jeg er kjempetilhenger av et aktivt landbruk, og ønsker at vi skal ha landbruk over hele landet. Profilen på årets jordbruksoppgjør var nettopp å satse på fôrproduksjon, gras og beitedyr, altså distriktsjordbruket. Jeg synes magemålet til bøndene er ganske drøyt når de krever 1,45 milliarder kroner i nye subsidier, sier Nesvik.
– Hva betyr det at det nå blir Stortinget som bestemmer bøndenes inntektsutvikling?
– Etter mitt syn er det drepen for jordbruksforhandlingene som institutt. Hva skal vi med jordbruksforhandlinger hvis det er Stortinget som skal bestemme inntektsutviklingen til bøndene. Blir dette praksis, betyr det slutten for jordbruksoppgjøret slik vi har hatt det i mange år i Norge, sier Harald Nesvik.
Åpner for milliardbeløp
Geir Inge Lien mener regjeringa burde lagt mer penger i potten i sitt første tilbud til bøndene.
– Er du innstilt på å gi bøndene milliardsummen de krever?
– Jeg mener staten bør doble beløpet til bøndene, fra 400 til 800 milliarder kroner, som er summen landbruksmeldingen la til grunn at må til. Kanskje må bøndene få enda mer. Vi må innfri det Stortinget har vedtatt om satsingen på norsk jordbruk, sier Geir Inge Lien.
