På toppen av verden Like etter at dette bildet ble tatt mistet Siv Harstad synet. I 10 timer ble hun ført ned fra toppen av Mount Everest av to klatresherpa. De har holdt kontakten, og Harstad har betalt engelskkurs for dem, slik at de skal få bedre jobbmuligheter.
(Foto: Privat)

På toppen av verden Like etter at dette bildet ble tatt mistet Siv Harstad synet. I 10 timer ble hun ført ned fra toppen av Mount Everest av to klatresherpa. De har holdt kontakten, og Harstad har betalt engelskkurs for dem, slik at de skal få bedre jobbmuligheter. Foto: Privat

Med hjerte for fjellfolket i Nepal

Siv Harstad ønsker å gi fjellfolket i Nepal jobbtilbud og skolegang, etter at jordskjelvet i 2015 la landet i ruiner.

Torsdag 19. mai 2016 ble Siv Harstad fra Batnfjordsøra historisk. Hun ble den første norske kvinna til å bestige Mount Everests 8848 høgdemeter fra sørsida. Men da hun nådde verdens høgeste punkt, skjedde det som absolutt ikke burde skje. Synet begynte å forsvinne. Heldigvis hadde Harstad med seg to lokale klatresherpa. Vanligvis har man kun med seg en.

To topper

Harstad hadde nemlig planer om og ikke bare bestige en topp, men to. Etter at Everest var erobret, skulle hun ta nabofjellet, Lhotse (8516 moh) i samme slengen. Men Harstad regnet med at både hun og klatresherpaen kom til å være relativt slitne etter den første bestigningen. Hun hyret inn en ekstra sherpa hun hadde klatret med i tre uker før selve Everest-bestigningen, og derfor kjente godt.

Han skulle vente på Harstad og den første sherpaen ved camp 4, den siste før toppen. Men bestemte seg like godt for å bli med til toppen av Everest også.

– Han kunne ikke forklare hvorfor han valgte å bli med. Det fikk jeg aldri noe godt svar på. Jeg tenkte først det var for å kunne notere hans niende bestigning, men det stemte ikke. Det var i hvert fall umåtelig flaks for meg at han valgte å bli med oss, forteller Harstad.

I kø Klatrere må smyge seg forbi hverandre på vei opp og ned. På ene sida er det over 2000 meter rett ned, på den andre 3000.
(Foto: Privat)

I kø Klatrere må smyge seg forbi hverandre på vei opp og ned. På ene sida er det over 2000 meter rett ned, på den andre 3000. Foto: Privat

Konturene forsvant

Onsdag 18. mai 2016 klokka 09.00 startet Harstad og sherpaen turen fra camp 3 (7150 moh.) via camp 4 (7900 moh.), hvor de møtte den andre sherpaen, spiste og slappet av litt før de gikk videre mot toppen av verdens høyeste fjell. Flere steder er det kø for å komme fram. De blir stående og stange. Men humøret og motivasjonen er på topp. Et stykke før toppen stopper de for å bytte oksygentank. Harstad har brukt oksygenmaske siden camp tre. Den er et livsviktig hjelpemiddel i ugjestmilde og oksygenfattige omgivelser. På grunn av forfrysninger på oksygenmaska måtte hun bytte maske i camp 4, og merker først ved soloppgang at reserve-maska lekker kondens. Den siger opp under brillene og fryser. Hun må ta av og på seg brillene gjentatte ganger. Øynene blir eksponert for det sterke sollyset. Like før toppen merker hun at det er noe galt med synet.

– Plutselig kunne jeg ikke lenger se konturene i snøen. Jeg så ikke sporene vi skulle følge. Men det gikk for så vidt greit, forteller hun. Harstad og sherpaene besteg Everest, og ble værende på toppen i rundt 20 minutt. Men da de gjorde seg klar til å starte nedstigningen, gikk alt galt.

– «Shit, hva gjør vi nå?» tenkte jeg. Jeg så nesten ingenting.

For lite oksygen

Øynene hennes hadde fått for lite oksygen, og for å beskytte seg hadde hornhinnene begynt å skille ut væske. Sjøl trodde hun at hun hadde blitt snøblind, men en spesialist i høydemedisin fortalte henne at hun hadde fått ødem på hornhinnene. En lidelse som kan gjøre en permanent blind. Der var hun. På verdens høgeste fjell. Uten syn. Heldigvis hadde hun blitt god kjent med sherpaen, og hun hadde full tillit til han da han sa:

– Siv, don’t worry. We will get you down.

Sammen skulle de tre klatre 950 høgdemeter og ut av dødsonen. Først i Camp 2 (6400 moh.) anså de seg for å være i trygghet, da dette er det høyeste punktet et helikopter kan lande om det skulle bli nødvendig.

– Akkurat da var jeg utrolig glad for at jeg er sertifisert mentaltrener. Alt fokus var på det vi skulle gjøre. Hvis jeg ikke går ned, så blir jeg der. For alltid. Det var aldri et alternativ at dette ikke skulle gå bra, forteller hun. De tok et skritt av gangen, og der det lot seg gjøre, gikk en sherpa foran og en bak.

– Ta to steg til høgre, et til venstre. Hele tida forklarte sherpaene hvordan landskapet så ut, slik at Harstad skulle vite hvor og hva hun tråkket på.

– Vil du rappellere ned?, spurte sherpaen.

– Hold deg i tauet.

– Ja, men hvor er tauet?, spurte Harstad. Uten å kunne se en meter foran seg, rappellerte hun ned flere rapeller på 50 meter på Mount Everest. Turen ned til camp 4 tok ti timer. Ti timer gikk, klatret og slet hun seg ned i blinde. Harstad er fast bestemt på det aldri hadde gått bra uten klatresherpaene.

– De var avgjørende. De gjør en helt fantastisk jobb, og får ikke nok ros for det viktige arbeidet de utfører.

Hjelper hverandre

I 2015 ble Nepal rystet av et enormt jordskjelv. 7,9 på Richters skala. Harstad befant seg på et av nabofjellene til Everest, men en dårlig magefølelse gjorde at hun snudde akkurat i tide. Nepal ble utsatt for forferdelige ødeleggelser.

– 19.00 på mandag skal jeg holde foredrag i samarbeid med Lions om turene mine til Mount Everest og Nepal i Kleivehallen. Inntektene går til gjenoppbygging av skoler i landet, spesielt i fjellområdene. Der er det mer utfordrende å bygge, og områdene blir ikke prioritert like høgt som byene. Fjellfolk må hjelpe andre fjellfolk. Gjennom å frakte materialer til fjellstrøkene skaper vi også jobber for lokalbefolkningen. Mange mistet jobbene sine etter jordskjelvet, som følge av at turistene dro hjem, forteller hun. Harstad arrangerer også turer til Nepal for å skape arbeidsplasser.

– Jeg kom akkurat heim etter tre uker i Nepal. Jeg hadde med meg 12 gjester, og vi bodde ti dager i telt. Det førte til at 24 arbeidsledige nepalesere fikk lønnet arbeid, sier hun.

Lar seg ikke skremme

Harstad har heller ikke latt seg skremme av opplevelsene i Nepal, og er i ferd med å fullføre «7 summits.» Å bestige de høgeste fjella på alle sju kontinent. Everest, Kilimanjaro, Elbrus, Aconcagua, Carstensz Pyramid er allerede besteget. Nå gjenstår kun Denali i Nord-Amerika og Vinson Massif i Antarktis.

Mer å lese på Rbnett:
 
Leses nå
 
Pluss +

Penger og pensjon fikk fart på eldredebatt

Kutt i pensjonen for gifte og samboende og Arbeiderpartiets ønske om endringer i pensjonsreformen fikk opp temperaturen på eldredebatten i rådhuset i Molde onsdag kveld.

Den nye Romsdalsbanken sjøsatt

Blir eneste bank med hovedkontor i Romsdal.

Hastemøte om krisetall

Overforbruket av penger i sommer sender sjokkbølger ut blant ansatte i Helse Møre og Romsdal. Etter det Romsdals Budstikke erfarer, er alle ledere ved hvert av de fire sjukehusa innkalt til hastemøte der økonomien er tema.

Fra 17 til 41 søkere

I 2016 var det 17 primær-søkere til musikklinja på Molde videregående. I 2017 var det 41. Hva skjedde?