Natt til 15. mai 1919 skjedde tragedien. Det staselige trehotellet kom i brann.
– Hotellet hadde et stort festlokale, og det var lagt store planer for feiringen. 17. mai-feiringen i Molde skulle foregå på Grand hotell og hele hotellet var bortbestilt, forteller Johan Sættem.
Seks mistet livet
Seks mennesker omkom i brannen, og flammene la hele praktbygningen i aske. Man fikk aldri et fullgodt svar på hvordan brannen startet.
– Det gikk spekulasjoner om at det skyldtes en gjest som røyket på rommet seint på kvelden, men det vet vi ikke. Brannen startet i hvert fall i andre etasje, forteller Sættem.
Romsdals Budstikke skriver at klokka 03.00 på natta gikk en av betjeningen en runde for å kontrollere at alt var i orden, men ingenting var unormalt. I firetiden brant hotellet raskt ned til grunnen. Bare den vestre fløy, bygget i mur, sto igjen. Ilden hadde en slik fart at sjøl de av betjeningen som sov i kjelleretasjen, så vidt unnslapp flammene.
Fikk tomt av Moldegård
Da hotellet brant ned, hadde det staselig bygget stått der i 34 år. Hotellets historie startet den 30. desember 1882. Da gikk det ut offentlig innbydelse til tegning av aksjekapital til turisthotell i Molde. Initiativtakerne var Hans R. Astrup og Bastian Dahl. Det hadde lenge vært uenighet om hotellet skulle ligge øst eller vest for byen, men det gikk tregt inntil Møller-familien på Moldegård kom inn.
– De tilbød en utrolig naturskjønn tomt her, og det avgjorde plasseringen for hotellet. Tomten ble verdsatt til 8000 kroner, og Ulrich og Hans Thiis Møller fikk betaling i form av 80 aksjer, forteller Sættem.
Enorm betydning for byen
Byggingen av hotellet startet sommeren 1884. Den 23. juni 1885 åpnet hotellet dørene.
– Det var en veldig stor bygning, et praktbygg av dimensjoner, sier Sættem.
Og ringvirkningene for den lille byen var enorme da hotellet kom.
– Betydningen det hadde for Molde, kan ikke overvurderes. Byen fikk et veldig løft. Man kan bare tenke seg alt tømmeret som ble benyttet til å bygge hotellet, all maten som ble servert turistene var kortreist og dessuten var det jo mange arbeidsplasser på Grand hotell, sier Sættem.
Og hotellet kom i en by som blomstret på 1880- og 1890-tallet. I 1893 var det for eksempel 61 anløp av utenlandske turistskip og 27 anløp av norske turistskip i Molde. Sommeren 1889 hadde Grand hotell 2000 gjester.
– Det var oppgangstider og byen sto på alle turistbrosjyrer i Europa, forteller Sættem.
Sparte ikke på detaljene
Arkitekt av Grand hotell var Trap-Meyer fra Kristiania. Han tegnet et hotell, som sammen med Alexandra hotell, var dominerende i bybildet, særlig sett fra fjorden. Hotellet ble gedigent bygget i sveitserstil og hadde 85 rom. Det hadde egen dampskipsbrygge, kjeglebane og en flott anlagt hage.
Heller ikke inne i hotellet var det spart på detaljene. Dekorasjonsmaler Ranheimseter fra Christiansund malte og dekorerte spisesalen.
– Det flotteste dekorerte værelse på våre kanter, skrev Romsdals Budstikke.
Kjente personer
De første åra var det en rekke kjente gjester som besøkte Molde go Grand Hotell. Henrik Ibsen var den første kjente personen som kom, men han bodde på konkurrenten, Alexandra Hotell. Det man vet er at maharajaen av Baroda hadde ti rom og en salong på Grand hotell, og at kongefamilien lå to netter på hotellet under kroningsferden i 1906. Men likevel var det tøft å drifte hotellet.
– Det var jo kun sommerdrift, og det gjorde det nok ikke så lett å drive det godt i hvert fall, sier Sættem.
Økonomisk uro
Etter den tragiske brannen i 1919, kom det nedgangstider i Norge. Flere ganger var det skrevet i byens aviser at hotellet måtte gjenreises, men den økonomiske uroen gjorde finansieringen umulig.
– Samtlige av byens banker gikk vel ned på 1920-tallet, og de hadde et svare slit med å greie å starte opp igjen. Grand hotell hadde faktisk en del gjeld da det brant ned. Andresens og Bergens Privatbank hadde gitt et lån til Grand hotell for oppussingen som sto ferdig i 1919, forteller Sættem.
– Etter hvert hadde vel Alexandra hotell vokst seg så stort at det fylte behovet for turismen i byen. Tanken om å gjenreise hotellet måtte man bare gi seg med, sier han.
Privat bebyggelse
I 1936, hele 17 år etter brannen, ble tomta solgt av banken for 36.500 kroner, noe som sannsynligvis påførte et stort tap for banken. Da startet privat boligbebyggelse på tomta – den samme bebyggelsen som står der i dag.
– Min bestefar, Johan Iversen, Per Mordal og Olaf Stavik stiftet et interessentselskap som kjøpte tomten. De bygget hvert sitt funkishus som i dag står på tomta der hotellet en gang sto. Hotellet dekket alle de tre husene med adresse Grandvegen 2, 4 og 6, forteller Sættem.
Ingen veg til hotellet
Hotellet lå et stykke øst for Molde sentrum da det kom opp. Faktisk var det så langt utenfor sentrum at det ikke fantes skikkelig veg hotellet da det ble bygget.
– Det gikk en kjerreveg gjennom Schultzhagen, men dette var ingen farbar veg for hotellets gjester. Hovedvegen fra Moldegård gikk jo Fannestrandvegen bort til Ranvikhjørnet, sier Sættem.
Gjestene måtte hentes med båt som la til på piren nedenfor hotellet.
– De ble hentet med hotellets båt enten inne fra byen eller direkte fra turistbåtene, forteller Sættem.
Vokste opp på tomta
Johan Sættem flyttet inn i sin bestefars hus da han var 14 år gammel i 1960.
– I dag er jo dette midt i byen, mens hotellet lå langt utenfor byen. Det er rart hvor fort urbaniseringen har hentet oss inn, forteller han.
Området er i dag nesten ikke til å kjenne igjen.
– Det var nok ganske annerledes, spesielt på sørsida. Sjøen gikk jo helt inn til berga, og formasjonen på berga var helt spesiell. Det var flere hyller som gikk bortover i forskjellige nivå, og det var utrolig flott å sitte der nede. I dag går jo hovedvegen der sjøen var, men fortsatt er det spor av den gamle gangvegen opp fra sjøen til hotellet, sier han.
Masse spor i hagen
Etter hotellbrannen ble det meste av gjenstående inventar og tømmer bare dyttet nedover skråningen og brukt som fyllmasse. Det har Sættem fått merke – spesielt når han har drevet med hagearbeid.
– Enkelte steder går det nesten ikke an å sette spaden i jorda uten å finne gamle spor fra hotellet. Det er gammelt, svart og svidd tømmer og knuste porselenskopper og porselensfat flere steder, men spesielt på sørøst-sida av huset. Men jeg har aldri gravd for å prøve å finne noe da, forteller han.
– En gang jeg dro opp noen røtter, kom det ei hel vinflaske opp, men den var uten innhold. Jeg fant også en parfymeflaske med innhold og flere mynter fra 1890-åra, flirer han.
Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet. Romsdalsmuseets årbok, 2002.