1. Ogras spiller på flere festivaler i sommer. Du er vokalist og gitarist i bandet. Jeg regner med at du gleder deg?

– Ja! Vi spiller på Skyhøyt, Skjærvafest i Kristiansund og på åpningen av Norsk Fjellfestival. Vi er seks mann i full jobb, med til sammen – hva var det vi fant ut – atten unger. Så vi skulle gjerne skvisa inn mer, men har dessverre måttet takke nei til noe. På den annen side: festivalsommeren er lang, så det kan jo hende det dukker opp noe mer vi kan ha muligheten til å være med på. «Sommertoget» kommer til åpningen av fjellfestivalen, det hadde vært kult å få et par minutt på NRK.

2. Ogras ble stiftet i 2008?

– Ja, jeg var med å starte opp bandet sammen med Filip Eidsvåg. Vi har fellesmusikkinteresse, liker samme artister og musikk. Det er bare jeg og Filip igjen av originalbesetningen, men de siste fire åra har vi vært den samme gjengen som spiller. Og vi stolte av å være fra bygda. I Ogras spiller folk fra Vågstranda, Måndalen, Isfjorden, Mittet og Tynset. Bandet har funnet en egen sound. Det er ikke mange andre band som Ogras.

3. Beskriv Ogras-sounden.

– Vi spiller en salig blanding av irsk folkemusikk, balkan, pønk og rock n`roll. Vi savna denne sounden i bandjungelen, så vi skapte det like gjerne sjøl ved å suse alt sammen i en god miks, tilsatt mandolin, fele og banjo. Til nå har jeg skrevet de fleste låtene, men det begynner å renne inn fra de andre i bandet også.

4. Hvordan har utviklingen deres vært gjennom snart ti år som band?

– Vi har blitt et bra liveband. Vi er virkelig der vi vil være musikalsk sett. I fjor spilte vi inn EP i Ocean Sound Recording på Giske. Målet er å lage en EP til i høst. Da blir det Ocean Sound igjen. Har man først vært der er det ingen veg tilbake. Et fantastisk studio.

5. Hvor aktive er dere gjennom året?

– Vi er veldig glad i klubbkonserter. Blant annet har i hatt en del konserter på Sødahlhuset i Rauma. Da spiller vi akustisk pønk. Det pleier å bli en heidundrende fest. Vi takker ja til alt vi har sjanse til, og gjør dette fordi vi synes det er knakende artig.

6. Hvordan skiller det seg å spille konserter på festivaler kontra små klubbscener?

– Målet er alltid god stemning, og vi synes det er fryktelig morsomt å spille både på festivaler og klubber. På festivaler er scena ofte større, og vi kan klemme til litt mer. Og stemningen er alltid fantastisk på festival. 98 prosent av dem som kommer dit er jo der for å ha det kjekt.

7. Med full jobb og til sammen 18 unger, hvor mye øvingstid blir det ...?

– Vi øver en gang i uka. Det er hellig tid, altså. Når vi har større jobber blir det fort 4–5 øvinger i uka.

8. Når kom musikkinteressen din? Og har du egentlig en drøm om å være fulltids irsk-balkan-pønk-rockemusiker på fulltid?

– Interessen har jeg hatt siden jeg var 11–12 år. Da drømte jeg om å spille i band på fulltid. Drømmen lever fortsatt, sjøl om jeg er 40 år. Men jeg er kanskje mer realistisk nå. Hehe. Det er greit å ha musikken som hobby.

9. Hvordan var musikklivet i Rauma da du vokste opp?

– Fra jeg var 14–15 år hang jeg mye på Rauma Rockeklubb, som starta opp i 1988 ... Der opptrådte Raga Rockers, DumDum Boys, De Lillos og Backstreet Girls. Klubben betød masse for meg. Jeg var jo en rocker, og prøvde å snike meg rundt de store musikerne. Jeg sakner den klubben, altså.

10. Du som bor i Isfjorden. Blir det mange fjellturer?

– Nei. Jeg kan gjerne ta med ungene på tur eller stikke på fjellet for å fiske. Men det går an å bo i Isfjorden uten å fly på topptur.