GJEMNES: Du verden, så bra 2016 var for kommuneøkonomien! Ni av de 10 kommunene Romsdals Budstikke dekker, hadde mer penger å rutte med enn forventet.

En oversikt fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, basert på regnskapstall for 2016, viser at de ti kommunene samlet fikk et netto driftsresultat på nær 115 millioner kroner i fjor.

Men hvem dreiv kommunen best?

Rangering av kommunene

En pekepinn på hvor godt kommunen ble drevet får vi ved å se på netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er pengesummen kommunen har til investeringer og fond etter at utgiftene er trukket fra.

Når netto driftsresultat måles opp mot driftsinntektene kommunen hadde, får vi følgende rangering av kommunene:

1. Aukra 26,5 prosent.

2. Gjemnes 5,6 prosent.

3. Molde 4,7 prosent.

4. Fræna 4,4 prosent.

5. Rauma 3,3 prosent.

6. Sandøy 1,3 prosent.

7. Nesset: 1,3 prosent.

8. Midsund: 0,4 prosent.

9. Vestnes: 0,2 prosent.

10. Eide: minus 2,5 %.

Aukra kommune står i en særstilling ettersom kommunen i 2016 hadde inntekter på 537 millioner kroner. Aukra, som har under halvparten så mange innbyggere som for eksempel Rauma, hadde i fjor netto driftsresultat som var høyere enn Raumas.

Gjemnes kommune topper blant de øvrige 9 kommunene.

Kontroll på pengebruken

– Hva er forklaringen på at Gjemnes klarte å drive kommunen så godt i fjor, rådmann Birgit Eliassen?

– Vi budsjetterte med overskudd. Målet var minst 3 prosent netto driftsresultat. Gjennom året er det knallhard budsjettstyring som gjelder. Du må ha stålkontroll på lønnskostnadene og på stillinger, ellers greier du ikke å holde budsjettet, forklarer hun.

Gjemnes-rådmannen viser også til at kommunen investerte minimalt i 2016.

– Gjemnes skal investere i ny sjukeheim. Hvor viktig er det da å ha god drift?

– Vi har satt som mål at når vi investerer, skal vi ha 30 prosent av summen i egenkapital. Skal kommunen kunne investere, må du ha overskudd på drifta. Har vi egenkapital, trenger vi ikke låne så mye, og driftsbudsjettet blir dermed ikke overbelastet med utgifter til renter og avdrag. Dessuten blir vi mindre sårbar for en eventuell renteøkning, sier Eliassen og legger til:

Sjukeheim og skole

– Vi har planer om å investere i ny sjukeheim til oppimot 160 millioner kroner. Batnfjord skole skal også utvides og oppgraderes, med blant annet nytt klasserom, bedre sanitæranlegg og generell oppussing. Det vil koste rundt 17 millioner kroner. Gjennom flere år har vi styrt økonomien slik at vi ligger lavt på lånegjeld per innbygger. Det gjør det lettere å klare nye investeringer, sier Birgit Eliassen.

Ettersom Gjemnes har sagt nei til å slå seg sammen med andre kommuner, blir Gjemnes trukket cirka en million kroner i året i pengeoverføringer fra staten.

Målsettingen for norske kommuner i fjor var å ha netto driftsresultat på 1,75 prosent eller bedre.

Halvparten av Romsdals Budstikkes ti kommuner nådde målet, mens fem kommuner fikk svakere driftsresultat. Eide kommune hadde dårligst netto driftsresultat med minus 2,5 prosent.