– Det er et par år siden jeg bestemte meg. Hovedgrunnen er at jeg aldri hatt noe forhold til Gud og høgere makter. Jeg har vært i humanistisk konfirmasjon til to søskenbarn, og syntes det var en fin seremoni. Jeg er heller ikke døpt. Det ville foreldrene mine at jeg skulle ta et eget valg om, sier Odin Bellingmo (15).
Tre ungdommer – tre ulike valg
Vi møter Odin, Sofie Rakvåg Roald (14) og Sander Aambø (15), som går i samme niendeklasse på Bekkevoll ungdomsskole. De tre har tatt ulike valg i forbindelse med konfirmasjon. Odin har valgt humanistisk konfirmasjon, Sofie skal konfirmere seg i Molde domkirke og Sander ville ikke konfirmere seg.
– Bruke pengene på andre ting
– Vi fikk brosjyre både fra kirka og Human-Etisk Forbund. Det som sto der som interesserte meg ikke. Da jeg var ni og broren min konfirmerte seg, husker jeg at jeg syntes det kosta mye. Jeg tenkte rett og slett man kunne bruke pengene på noe annet, sier Sander, som i stedet for konfirmasjon holdt en fest sammen med familie og slekt.
– Der fikk jeg gaver og lykkeønsker for framtida. Foreldrene mine synes dette er helt greit. Gjestene syntes det var tøft at jeg gjorde noe annet enn alle andre, sier Sander.
Tradisjon i familien
Sofie forteller at tradisjon var en av de viktigste grunnene til at hun valgte å konfirmere seg i kirka.
– Jeg er ikke den mest kristne personen, men det er tradisjon i familien. Besteforeldrene mine ble spesielt glade da jeg valgte kirka. I tillegg har jeg alltid syntes det var en flott seremoni. Flere av vennene mine konfirmerer seg også i kirka, sier Sofie.
– Hvorfor konfirmere seg?
– Det er jo for å feire overgangen fra ungdom til voksen. Lære hvordan vi tar mer ansvar og finne sin plass i samfunnet, sier Odin.
– Men er man voksen når man er 15?
– Hehe. Nei. Men konfirmantundervisningen har satt i gang tanker og prosesser det er bra å gå gjennom på vegen til å bli voksen. Det gir viktig lærdom før voksenlivet. Jeg trodde jo konfirmasjonstimene skulle være kjedelig, men jeg ble overrasket. Vi lærte om mer enn Gud. Vi reflekterte om tro, tanker og livet, sier Sofie.
– Konfirmantundervisningen har gitt meg mer innblikk i hva andre mener, om hva som er viktig, sier Odin.
– Vanskelig for dem som får lite
Taler er en naturlig del av konfirmasjon. Det tar ungdommene med stoisk ro.
–Det er ikke noe stress. Bare morsomt, sier Odin.
– Er dere opptatt av gavene?
– Det er ikke det som betyr mest. Det å samle familien man nesten aldri møter er det viktigste, svarer Odin.
– Jeg tenker at det å samles og opprettholde tradisjoner er det fineste med konfirmasjonen. Men jeg ser veldig fram til å få bunad, sier Sofie.
– Kan det bli vanskelig for dem som har fått lite gaver når 9.-klassingene sammenlikner etter konfirmasjonen?
– Jeg kommer ikke til å si noe om hva jeg får. Jeg synes ikke det er viktig. Men for dem som synes de får lite kan det bli ubehagelig der og da, sier Sofie.
– Det er ganske mange som har fokus på det nå. Men jeg synes folk skal fokusere på feiringen, sier Odin.
Debatt framfor tradisjonell undervisning
Kine Barbala leder konfirmasjonsutvalget i Human-Etisk Forbunds lokallag i Molde. Hun forteller at det er 72 personer som skal konfirmere seg humanistisk i to seremonier på Bjørnsonhuset 13. mai.
– Den første borgerlige konfirmasjonen i Norge var i 1951. Første gang det ble avholdt borgerlig konfirmasjon i Molde var i 1979. I 2007 gikk vi over fra «borgerlig» til «humanistisk» konfirmasjon. Vi har vært oppe i nærmere 100 konfirmanter, men de siste åra har tallet stabilisert seg, med svingninger ut fra hvor stort kullet er, sier Barbala.
– Hva er den viktigste grunnen til at ungdom velger humanistisk konfirmasjon?
– Det er nok at de ikke er kristne, og dermed ikke ønsker kirkelig konfirmasjon, sier Barbala.
– Hvordan foregår konfirmanttida?
– Kursopplegget går fra slutten av januar, hvor konfirmantene har 20 timer fordelt på ti økter. Øktene består ikke av tradisjonell undervisning, men ulike diskusjonstema, som menneskerettigheter, kritisk tenking, etikk og moral, rusmidler, humanisme og livssyn, kropp, kjønn og seksualitet, sier Barbala.
– Noen har behov for å finne ut av sin egen tro
– Antall konfirmanter ligger på det jevne. I år er det færre fordi kullet er mindre. Men antall konfirmanter, regnet prosentvis av antall døpte, er stabilt, sier Aud Marit Andreassen, kateket i Molde domkirke.
– Man kan få inntrykk av at færre konfirmerer seg i kirka?
– På landsbasis er det store variasjoner. Her på Vestlandet stiller vi tradisjonelt litt sterkere enn for eksempel på Østlandet, sier Andreassen.
– Hva består konfirmantopplegget i?
– Vi starter med en leir på høsten, deretter har vi åtte-ti samlinger fram til våren, samt en fasteaksjon. Temaene er livet sett i en kirkelig kontekst. Vi snakker om Gud, kirke, kristentro, bønn, men tar også for oss tema som identitet og sjølbilde, etiske dilemma, solidaritet og ansvar for andre, sier Andreassen.
– Hva er ditt inntrykk av grunnen til at ungdom velger å konfirmere seg i kirka?
– Jeg tror det er mer tanker og bevissthet rundt det enn at de gjør det på grunn av tradisjon og penger. Ungdommene er reflekterte, men kan samtidig være usikre. Noen har behov for å finne ut mer om egen tro, noen tenker at siden de er døpt skal de også konfirmere seg. Og det kan handle om at andre i «flokken» gjør det, sier Andreassen.
