Sånn, sier Eivind Fadnes og ser utover Reknesparken som ligger stille og spirer i vårsola.

– Nå begynner det å ta form. Nå ser jeg det for meg. Dette kommer til å bli bra.

– Det kommer til å leve opp til navnet?

– Det blir rabalder, ja. Det kan du være sikker på.

1. juli braker det altså løs. Da er det klart for Rabalderfestivalen, byens første reine barnekulturfestival ifølge arrangøren sjøl. Som manager for en rekke norske artister har Eivind Fadnes stått bak utallige konserter, show, turneer og arrangement. Alt fra tung, tung rock til sart visesang og omreisende fotballshow har han gjort til lønnsom forretning. Han har til og med laget festival i foreldrenes hage. Men aldri barnefestival.

– Å lage barnefestival har vært en tanke i mitt hode lenge. Allerede for tre år siden hadde jeg møte med Miniøya, som er Norges største barnefestival. Så tanken har vært der, men den tok ikke skikkelig form før i fjor. Da gikk jeg tilfeldigvis gjennom Reknesparken. En utrolig vakker park midt i Molde, som brukes altfor lite. Det slo meg plutselig – her må det være. Bitene bare falt på plass. Musikkscenen plassert der, teater på amfiscenen, paviljongen kan vi bruk sånn og inngangen blir der ... Turen i parken ga liv til en idé som hadde ligget latent i flere år. Og da var det bare å gå i gang å jobbe.

– Så dette er din egen festival helt etter ditt hode?

– Ikke helt. Det går ikke an å lage festival alene. Festival er lagarbeid. Nå er vi åtte stykker som jobber med den. I tillegg til festivalgjengen har jeg veldig god hjelp av mamma og pappa som både huser oss og står på, og resten av familien, spesielt lillesøster Astrid. Hun er den jeg alltid spør først når jeg skal i gang med noe. Og så Frida, niesen min på fire som jeg går på konserter med og som er min festivalsjefassistent og en viktig rådgiver.

– Hvordan kom du på navnet?

– Navnet var faktisk det aller vanskeligste. Det å booke artister og planlegge at det skal hit og det skal dit og alt det der, det går greit. Det kan jeg, og jeg har nettverket. Men navnet sleit vi veldig med. Tanken var at her skal vi lage leven i en veldig stille park. Men det skal være positivt leven. Navnet må signalisere det. Rabalderfestivalen kom plutselig, vi hadde et drodlemøte og noen bare sa: Hva med rabalder? Det satt som et skudd.

– Det er ikke akkurat mangel på festivaler her i landet. Tåler vi en festival til?

– Norge må være det land i verden med flest festivaler i forhold til folketall. Det er festival i hver bygd. Men denne er unik. Og den første barnekulturfestivalen i Molde. Egentlig ser jeg ikke så mye på konkurransen, jeg er mer opptatt av å samarbeide med de andre festivalene. Jeg har en god dialog med dem. Vi passer på å ikke booke de samme artistene.

Ravi, Razika, Dr. Kay og Bare Egil er noen av artistene som kommer.

– Kanskje ikke noen typiske barneartister dette?

– Si ikke det. Jeg er veldig opptatt av at det skal være kvalitet på hver eneste programpost. Barn fortjener et minst like bra kulturtilbud som vi voksne. Jeg skal love deg at dette blir ikke noen lettvinte saker. Det fullverdig scene som kunne vært på enhver festival, det blir like bra produksjoner som på festivaler for voksne. Men det blir kanskje ikke så mye av den pedagogisk riktige klovnen og sånne ting. Men det blir fullt trøkk og magiske øyeblikk. For de voksne også.

– Du bygger opp stor fallhøyde nå?

– Det blir såpass kvalitet, mangfold og variert program at jeg er rimelig trygg på at de som kjøper billett får en flott opplevelse og går ut med et smil om munnen. Redd for forventninger kan du ikke være i denne bransjen.

– Så hva er du redd for?

– Jeg må jo nesten si været, men vil ikke si det likevel. Barna elsker jo dårlig vær.

At Eivind Fadnes lager barnefestival er helt naturlig. En ting er at han har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. I tillegg har han vokst opp på Sivertplassen, bare et par gode steinkast unna, og der har han laget festival før. I 2008 gikk han sammen med sine seks søsken og laget Feriefestivalen. Foreldrene – journalist og forfatter Iver Gjelstenli og fysioterapeut Britt Fadnes – ble sendt av gårde til Notodden bluesfestival, og barna ble heime, ryddet huset for møbler, satte opp scene i hagen, pyntet trærne med bananer, sendte ut nabovarsel og laget fullverdig festival. Suksessen ble gjentatt i 2009 og 2010.

– Fantastisk at vi fikk lov. Og det var ikke noe tull. Vi hadde svær scene, og artister som Kråkesølv, Polkabjørn og Heine Kleine og Red Hot og det var et sammensurium uten like. At det huset står fortsatt er absolutt helt utrolig. Men etter tre år var vel egentlig både jeg og mamma og pappa mett.

Men Feriefestivalen ga såpass mersmak at Fadnes utsatte førskolelærerplanen sin og begynte heller å studere prosjektledelse på Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. Etter en måned, midt i en time om opera, greide han ikke mer, lente seg over mot sidekameraten og spurte hviskende om de ikke heller skulle starte et bookingbyrå sammen. Kameraten – tydeligvis like lei – hvisket umiddelbart ja tilbake.

– Skolen syntes ideen var så god at de stilte gratis kontorlokaler til rådighet. Det gikk over all forventning faktisk.

Siden har ikke Fadnes sett seg nevneverdig langt tilbake. Etter noen år på egne bein tok han med seg artistene sine og gikk over til Amber Booking og den mer etablerte delen av bransjen.

– Jeg må ha verdens beste jobb. Jeg har alle muligheter til å få realisert ideene mine. Noen av dem i alle fall.

– Du har vokst opp i en temmelig tiltakslysten familie. Har du dette i blodet?

– Det tror jeg definitivt. Mamma har laget filmer og skriver bøker og pappa er en vanvittig kreativ fyr. Søsknene mine er utrolig forskjellige, men har massevis av ideer. Men kanskje det viktigste jeg har med heimefra er at det er handling som gjelder. De er mammas mantra. «Det er ikke noe poeng å snakke om det, du må gjøre det.» Det er ikke mangel på ideer i verden, det er mangel på gjennomføringskraft. Har du sagt du skal vaske opp så vasker du opp.

– Og det gjør du?

– Uten å skryte: Ja.

Søndag fyller Eivind Fadnes 32 år.

Dagen feires på utestedet Krøsset i Oslo, og hvem andre enn Sputnik skal stå for musikken? Drangedals store sønn, en av Norges aller mest folkelige musikere, han gjør sin første offentlige opptreden i Oslo siden 1994, egenhendig overtalt og booket inn av bursdagsbarnet sjøl. Fadnes gleder seg enormt.

– Sputnik var min barndoms helt. I barnehagen hadde jeg og kameraten min Øystein ukentlige Sputnik-konserter. Da var det på med kassettspilleren og «Skilles Johanne» for full hals. Pappa kjørte meg til Drangedal da jeg var sju for å besøke Sputnik. Han var dessverre ikke heime, men kona Vivian var der og vi fikk gratis Sputnik-truser som jeg ga til Mamma. En stor opplevelse. Ideen om å booke han til bursdagen kom for seks-sju uker siden. Heldigvis sa han ja.

– Så vi kan slå fast at du fortsatt er en av Norges største Sputnik-fans?

– Norges største ...?

Fadnes ler høgt.

– Tja. Kanskje.

– Har det noe å gjøre med at du er døv?

– He-he. Nei, jeg tror ikke det. Men det stemmer, jeg er så å si døv på venstre øret. Jeg er født prematurt, veide 810 gram og hadde en temmelig tøff start på livet. Jeg hadde ørebetennelse sikkert hundre ganger som liten, men hørselen på det høgre er ekstremt god, og det øret passer jeg veldig godt på. Det blir øreplugger og lite tungrock-konserter kan du si. Det går an å være musikkmanager og døv på ett øre. Døv på to blir nok veldig vanskelig.

– Plagsomt?

– Det går bra. Sosialt må jeg sitte til venstre for den jeg snakker med. Og kanskje mye av musikken jeg ikke liker, egentlig er ganske bra. Hvem vet?

– I din bransje sikkert en fordel å kunne vende det døve øret til?

– Å ja.

Med Rabalderfestivalen håper Fadnes på å gi noe tilbake til heimbyen.

– Som veldig mange moldensere er jeg fryktelig stolt av byen min. Molde er i bakhodet hele tida. Det var et fantastisk sted å vokse opp. Det bør være en selvfølge å gi noe tilbake til byen sin om man har mulighet til det.

Fadnes myser mot sola.

– Så det er det jeg gjør nå. Lager Rabalder i Reknesparken.