Tirsdag omtalte Romsdals Budstikke dommen der to tidligere mellomledere i Prezioso Linjebygg vant fram i ankesak om usaklig oppsigelse. De ble tilkjent erstatning på 250.000 kroner, og saksomkostninger. Og i januar fikk en annen eks-mellomleder også medhold i usaklig oppsigelse, men den dommen er anket.

Den ferskeste dommen bemerker imidlertid at bedriften, med klart behov for stor nedbemanning, generelt «la opp til en samvittighetsfull prosess ved nedbemanningen. Det faktum at bare tre av 129 oppsigelser er brakt inn for rettslig overprøving, illustrerer dette.»

Ulike oppfatninger

Dette står i kontrast til uttalelser fra de to oppsagte mellomlederne. Til fagforeninga Lederne.no siteres de først slik:

– Problemet var at hverken vi eller andre skjønte hvorfor vi ble oppsagt. Ingen så fornuften i det, og vi kan bare spekulere i hva bedriftens motivasjon kan ha vært.

Ifølge de to vet de ennå ikke hvorfor akkurat de ble oppsagt, når ansiennitet og fagkompetanse ikke tilsa det.

En av dem sier dette om nedbemanningsprosessen:

– Det var skremmende å se hvordan folk ble behandlet. ...

Og: – Vi er mange som ikke kjenner igjen bedriften og den en gang så sterke «Linjebyggånden». Det skyldes i stor grad oppførselen og holdningene ovenfra i selskapet.

– En sterk belastning

Den andre ansatte sier saka har vært en belastning for han selv, familien og tidligere kollegaer, og at det derfor ble så viktig å vinne i lagmannsretten, ikke bare for han, men også for alle rundt.

Han sier også:

– Denne seieren gjør at folk kan forstå hvordan vi ble svartmalt av bedriften. Det var en sterk belastning etter så mange år i bedriften å måtte gå til sak, men vi følte dette var så graverende at vi måtte sette ned foten. Jeg hadde ikke fått fred ellers, sier han til Lederne.no.

Romsdals Budstikke har kontaktet de to tidligere mellomlederne. Én av dem henviste til intervjuene på Lederne.no. Den andre har vi ikke lyktes i å oppnå kontakt med.

Takker for hjelp og støtte

De to eks-ansatte roser for øvrig i intervjuet tillitsvalgt Stig Stormo, fagforeningen Lederne, og advokatene Vidar Lindbekk og Julie Høydal Davik som har bistått i rettssakene.

– Støtten har vært helt enestående. Uten en sterk og pålitelig organisasjon i ryggen hadde vi ikke hatt store sjansen, sier de i intervjuet.

Prezioso Linjebygg har ikke bestemt om de anker eller ei. Fristen er første uke i mai.

– Krevende for alle

Prezioso Linjebygg mener det er vel krevende å drøfte skjønnsmessige vurderinger av lederegenskaper med hver enkelt i omfattende prosesser med nedbemanning.

HR-ansvarlig i Prezioso Linjebygg Johnny Monge viser til advokat Erik Wold i all kommunikasjon med media.

– Kan selskapet trekke lærdom av dommen for framtidige nedbemanninger?

– Lagmannsretten er samstemt i at selskapet har fulgt alle saksbehandlingskrav i arbeidsmiljøloven og at prosessen generelt var forsvarlig og samvittighetsfull. Flertallet uttrykker imidlertid at matrisen med opplysningene og vurderingene gjort av de ansatte, burde blitt gjort kjent for dem så de kunne kommentere vurderingene. Det ble lagt ned et stort arbeid i å kvalitetssikre de opplysningene via drøftelsesmøter og overordnede ansatte, noe mindretallet mente var tilstrekkelig, sier Erik Wold. Og:

– Selskapet vil selvsagt forsøke å lære av prosessen, men ressurshensyn gjør det utfordrende å følge opp dette med så mange ansatte. Selskapet har frem til i dag dessverre måttet si opp 215 ansatte etter krisen i olje- og gass bransjen. Av disse er tre bragt for retten, og en inngikk tidlig forlik.

Burde vært tilgjengelig

Dommen peker på at dokumentet som bedriften brukte ved vurdering av berørte, ikke var tilgjengelig for arbeidstakerne eller fagforeningen, og at det ville vært en fordel.

– Hvorfor valgte dere å gjøre det slik?

– Det dreier seg om et internt arbeidsdokument, et stort excel-skjema der alle objektive data er hentet fra den enkeltes CV. I tillegg ble det satt inn opplysninger som den enkelte ansatte oppga under drøftingssamtaler. Det ble gjennomført to og tre drøftingssamtaler med flere, i sum mange hundre samtaler, sier Wold.

– Deretter ble det lagt inn i arbeidsdokumentet en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes lederegenskaper. Dokumentet inneholdt sensitive personopplysninger om et omfattende antall ansatte, og ble derfor ikke utlevert. Men tillitsvalgte og de ansatte var kjent med eksistensen av dokumentet, og fikk meddelt essensen i vurderingen muntlig.

Påminnelse om åpenhet

Saksøkernes advokat sa tirsdag til Rbnett at dommen er påminnelse om hvor viktig det er med åpenhet ved nedbemanninger. Da kan kriterier og annen info drøftes og kvalitetssikres, noe som ifølge dommen ikke ble gjort her.

– Er dette noe dere vil endre praksis på i framtida?

– Kriteriene for nedbemanning ble drøftet med de tillitsvalgte og klargjort overfor alle ansatte på forhånd. Bedriften har også lagt ned et stort arbeid i å holde alle ansatte løpende informert. Den eneste informasjonen den ansatte ikke selv har medvirket til, er den skjønnsmessige vurderingen av den enkeltes lederegenskaper. Arbeidsgiver har ment og mener vel fortsatt at det er vel krevende å drøfte skjønnsmessige vurderinger av lederegenskaper med hver enkelt i en slik omfattende prosess.