Beholder sjelen

– Det er bare noe innertak, noen av takstolene og bærebjelkene samt grunnmurene som er originale. Ellers blir alt revet og bygget opp igjen, litt etter litt, sier Ann Helen Rødal Dalheim, og koster trappa, som snart er rivningsklar, for spon og spiker.

Hun kikker opp gjennom bjelkelaget i andreetasje, opp til tredjeetasje, der nytt golv er lagt.

– Vi har spurt oss om vi hadde gjort det samme om igjen. Fræna brannvesen kunne jo ha brukt huset til øvelse... Men huset har sjel, da, det er liksom «det samme» huset, smiler Ann Helen.

Riving

To arker på nord- og sørsida går gjennom fire etasjer, og sørger for at bruttoarealet på huset nå er nærmere 500 kvadrat. I løpet av de siste ukene har deler av bordkledningen kommet på, og nye vinduer er på plass.

En buet glassfasade utgjør inngangspartiet, som planlegges med svart, dobbeltdør.

I tillegg får vi følgende status:

– Vi har revet to piper som gikk over fire etasjer, revet golvet på loftet og i andreetasje, revet alle innervegger og alle yttervegger bortsett fra vestveggen.

Den blir kun isolert og får ny bordkledning. Vi har tatt av all skifertakstein og fått nye takstoler. Vi har nytt innertak og har lagt første golv på loftet. Vi har støpt golv i kjelleren og revet den ene, store trappa, sier Ann Helen, idet hun spretter over bjelkelaget i andreetasje og bykster opp stigen til toppetasjen.

– Her kommer soverommet og badet vårt på sikt, sier Ann Helen, og peker henholdsvis sørover og østover.

Utsikten fra det store, buede soveromsvinduet er upåklagelig. Jendemsfjellet, fjorden, himmelen.

Rominndeling

– Jeg gleder meg skikkelig til alle golv er på plass, og rominndelingen kan begynne. Da vil vi virkelig få følelsen av hvordan det skal bli, og vi kan begynne å detaljplanlegge innredning, belysning, material- og fargevalg. Taket har kommet, og ligger på lager på Dale Bruk. Det skal bli godt å få på decra og kvitte oss med stillasene, sier Ann Helen.

Ingen kjedsomhet

Datteren Antonie (8) og samboer Tony er ikke på Tornes når vi stikker snuten innom. Men sønnen Julian (nylig fylt 4) bærer på en røsslig hammer og har spiker og plankebiter i neven. Han har lært forskjell på skruer og spiker, og synes det er gøy å lage båt helt sjøl.

– Ungene koser seg når de er her, med hamring, spikring, traktorkjøring og klatring i trær. De klager ikke selv om de ikke har ipad og tv, sier Ann Helen.