Da Svein B. Mjelve kom tilbake til Molde fra Oslo i 1985, var det ett sted han ikke skulle flytte inn med kona og to barn – blokka i Amtmann Krohgs gate.

– Jeg ble født i desember i 1953, og har egentlig bodd her hele livet. Jeg hadde lyst til å finne noe annet da jeg skulle tilbake til byen, men vi endte opp her, smiler Mjelve.

Tomtemangel

Bakgrunnen for at byen fikk sine første boligblokker var sjølsagt mangelen på tomteareal i den lille kommunen. Med unntak av et areal på Moldegård, var det eksisterende byområdet praktisk talt utbygget. Området på Moldegård var reservert for det nyetablerte boligbyggelaget MOBO. Blant forslagene til hvordan utbyggingen ved Moldegård skulle foregå, var å bygge høgblokker. Men forslaget om å sette opp to åtte- til tietasjes blokker ble aldri behandlet seriøst, og MOBOs trehusbebyggelse nord for Moldegård-alleen ble boligbyggelagets første prosjekt. Fannebo var et godt bidrag til å avhjelpe bolignøden, og med MOBOs andre prosjekt fikk også byen sin første boligblokk.

Mjelvehuset

Hensikten med prosjektet i Amtmann Krohgs gate var å skaffe leiligheter til kommuneansatte og til personer kommunen hadde ansvar for å skaffe bolig til. Det nye borettslaget fikk navnet AS Kommunebygg, men skiftet seinere navn til Amtmann Krohgs gate. De såkalt Kommunehusene – de to øverste delene av blokka – kom først i 1950–51. Den første blokkbebyggelsen i Molde talte i alt 12 leiligheter. Den nederste delen – Mjelvehuset – ble bygd i 1952 og hadde seks leiligheter.

– Min farfar, Thorvald Mjelve, fikk reist blokka i Amtmann Krohgs gate 2 for erstatningsmidlene han fikk etter at «Mjelves hus» i Boybakken brant ned i april 1940, forteller Svein B. Mjelve.

Yrende liv

I blokka i Amtmann Krohgs gate 2, flyttet flere greiner av familien Mjelve inn.

– Jeg bodde i tredje og øverste etasje sammen med mine foreldre og to brødre. Ved siden av oss bodde min onkel med kone og to barn. Farfar ble tidlig enkemann og bodde i andre etasje. I tillegg hadde han et skomakerverksted i kjelleren, forteller Mjelve.

Og det var en tid med yrende liv i sentrum.

– Det var flere små bedrifter, og de aller fleste som jobbet i byen, spiste lunsj ute, forteller han.

Kjente alle

I en tid med langt mindre biltrafikk, var det mye spennende å finne på for barna ute i gatene.

– I dag er det nesten litt dødt her sammenliknet med slik det var i min oppvekst. Det var jo ikke vanlig med bil, men det foregikk likevel mye her. Gørvellplassen vegg i vegg var full av lastebiler og folk, så det er langt roligere her nå, sier han.

Og han trivdes med oppveksten i en boligblokk i sentrum.

– Det var jo utrolig mye å finne på. Vi bodde tett og alle kjente alle, forteller Mjelve.

Tre etasjer Mjelve

I dag er hele blokka i Amtmann Krohgs gate bebodd av folk med etternavn Mjelve.

– Etter mor døde i 2001, ble leilighetene overtatt av oss arvinger. Min bror, Thor, som da hadde flyttet til Trondheim, solgte separat sine to leiligheter til Helges datter, Heidi, og til meg. Vi har slått ut noen vegger slik at det er bare fire leiligheter igjen. Min familie bor i første etasje, og min bror Helge med familie bor i andre etasje. I tredje etasje leier min sønn, Sigurd, leiligheten jeg eier.

Om ikke lenge kommer det nye navn i blokka også.

– Heidi flyttet ut for et par år siden og solgte leiligheten til sin far, Helge, i fjor. I disse dager skal den leies ut, og vi er selvfølgelig spent på hvem som blir ny leietager i blokka. Helge er for øvrig født på soverommet i den leiligheten han nå skal leie ut, smiler Svein B. Mjelve.

Vestbo

Sjøl om blokkene i Amtmann Krohgs gate hadde kommet, var det fortsatt behov for flere leiligheter i byen. Etter mye arbeid og strev lyktes det kommunen og MOBO å få tomteareal på Utstillingsplassen eller Røysan. Her ble borettslaget Vestbo stiftet. Den vestligste delen av blokka på Røysan ble ferdigstilt i 1956, og Reidulf Istad vokste opp i blokka fra dag én.

– Jeg er født i 1949 og familien flyttet inn her når blokka sto ferdig. Min bror overtok leiligheten etter fars bortgang, og jeg tok over i 2002 da min bror døde. Så det har alltid vært et blad Istad i leiligheten i oppgang 10, forteller han.

Sjukehusleiligheter

Bakgrunnen for at Vestbo kom opp var krav fra flere hold om flere leiligheter i byen. Skolene hadde vansker med å tilsette lærere så lenge det ikke kunne stilles med leiligheter, regimentet krevde leiligheter til offisersstaben, statlige etater krevde leiligheter for embetsmenn og tjenestemenn og Fylkessjukehuset hadde stor interesse i prosjektet.

– Far jobbet på sjukehuset, og jeg husker at det var flere legefamilier som bodde her. Det tok ikke lang tid før trehusa nedenfor ble bygd, og disse var også holdt av til sjukepleierboliger, forteller Istad.

Mylder av aktiviteter

Reidulf Istad forteller om et oppvekstområde ganske annerledes enn dagens Røysan.

– Det bodde veldig mange barnefamilier her da blokkene kom opp. Naboskapet var utrolig godt og vi kjente alle som bodde her. Bare i denne oppgangen var det ti unger. Det var et utrolig spennende område for oss unger. Det var et mylder av aktiviteter, sier Istad.

For barna var det nok av ting å henge fingrene i.

– Vi hadde Revehallen med sine utstillinger, Hammervoll-brakken, en tyskerbrakke hvor Glamox holdt til, Gideon- og Heimdalfabrikkene, Willy Simonsen skraphandel og Gule kolonial. Jeg husker at vi samlet kobber og messing nede på Heimdal motorfabrikk som vi solgte til Simonsen. For pengene kjøpte vi karameller hos Gule. Dette gjorde vi nærmest hver dag, forteller han.

Hageslang

Sjukehuset var den gangen nærmeste nabo for dem som flyttet inn på Røysan.

– Det var full aktivitet på Reknes, og barnesanatoriet var fullt av barn med tuberkulose. De store kurhallene lå like ved, forteller han.

Nedenfor sjukehuset på Reknes var det også et område ungene ofte besøkte.

– Omtrent der stadion ligger i dag var det en stor frukthage som tilhørte Reknes sanatorium. Vi var mye på slang der nede, forteller han.

Ekspansiv bydel

I dag er mye forandret i området rundt blokka. Der han i oppveksten kunne titte ut av vinduet og ned på motorfabrikken, ser han i dag rett i Seilet hotell og ned på Aker Stadion.

– Jeg tror dette må være den mest ekspansive bydelen de seinere åra. Ikke mye av det som var her da borettslaget kom opp er igjen i dag, sier Istad.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.

Molde bys historie, bind 4.

Blokk i byen: Den gule blokka i Amtmann Krohgs gate i midten til høgre på bildet er Moldes eldste boligblokk. De to øverste delene er bygd av MOBO, mens den nederste delen tilhører familien Mjelve og kom opp rett etter de to øverste blokkene. Bildet er tatt i 1956 eller 1957 like etter blokka sto ferdig. Foto: Trygve Bersås
Før: Det var kun ett hus som sto i området der blokka i Amtmann Krohgs gate kom opp. Foto: Romsdalsmuseet
Etter: Blokkene i Amtmann Krohgs gate har kommet opp og det samme gjelder Folkets Hus som ligger i forkant. Bildet er tatt i 1967. Foto: Widerøe
Før: Midt i bildet er den gamle Utstillingsplassen. Til høgre ligger Reknes sanatorium og foran ligger Gideon, seinere Heimdal, motorfabrikk. Bildet er tatt i 1953. Foto: Romsdalsmuseet Foto: Widerøe
ETTER: Vestbo borettslag kom opp i 1956 og mye har forandret seg i dette området siden den gangen. Foto: Widerøe
Oppvokst i Mjelvehuset: Svein B. Mjelve har bodd så å si hele livet i Amtmann Krohgs gate 2. Blokka sto ferdig året samme år som han ble født. Foto: Knut Lillebakk
Oppvokst i Vestbo: Reidulf Istad flyttet inn sammen med sine foreldre og sin bror da blokka på Røysan sto ferdig i 1956. Han har sjøl bodd der siden 2002. Foto: Knut Lillebakk
Vestbo borettslag: De to blokkene lengst til venstre kalles Vestbo 1 og sto ferdig til innflytting i 1956. Foran ligger to sjukepleier boliger til venstre og Revehallen til høren. Delen av blokka til høgre er under bygging da bildet ble tatt i 1962. Foto: Widerøe