– Det er paradoksalt at et departement ønsker at elevene skal kjøre mer i trafikkopplæringa, mens et annet departement mener det ikke er gyldig fravær, sier Steffen Rasmussen, som er trafikklærer og regionsleder for Wright Trafikkskole, som åpnet i Molde før påske.

Da den nye fraværsregelen i videregående skole ble innført i høst, ble det mye støy.

– På landsplan var det veldig mye oppstyr i høst. Ting har gått seg noe til, men det er fortsatt krevende å sette opp de obligatoriske timene som tar en del tid, og som ikke kan tas unna i en fritime, sier Rasmussen som bidrar ved avdelingsetableringer over hele landet.

Han har dermed god oversikt over trender på landsbasis.

– Vi som bransje synes vi jobber med noe veldig viktig. Trafikksikkerhet påvirker så mange. Konsekvensene bli veldig store med varig skade eller dødsfall om noe skjer.

– At det er skulk å lære trafikksikkerhet, det synes vi er feil. Vi samarbeider gjerne med skolene for å finne de gode løsninger for å tilpasse trafikkopplæringa til undervisninga i skolen, sier trafikklæreren.

Bra for trafikksikkerhet

Det er særlig sikkerhetskurs på veg (langkjøring), sikkerhetskurs på øvingsbane (glattkjøring) og forbikjøring som tar flere timer og er vanskeligere å få tid til. Avdelingsleder i Molde, Iselin Lerheim, forteller at å unngå fravær er noe hun og trafikklærerkollega Thomas Bronnes i Molde har jobbet med lenge.

– I feriene er det ofte full trøkk på kjøring, da tar vi mye av de tidkrevende delene. Vi har jobbet lenge med å planlegge slik at skoleelevene får minimalt med fravær, sier hun.

Løsningen for mange er å starte tidligere og spre kjøretimene utover et større tidsrom. Hvis man framfor å bruke 4–6 måneder på trafikkopplæringa bruker halvannet år, kan det få positiv effekt, mener lærerne.

– For trafikksikkerheten er det veldig bra. Begynner opplæringa tidligere, får man satt i gang prosessen med å utvikle sjølinnsikt og trafikkforståelse tidligere, sier Lerheim.

– En annen fordel med å begynne opplæringa tidligere og fordele den over lengre tid er at man får kjørt gjennom flere årstider flere ganger, og det blir rom for mye mer mengdetrening. Man har mye mer erfaring før man skal begynne å kjøre aleine, sier Bronnes.

Færre til 18-årsdagen

Lerheim og Bronnes, som har jobbet som trafikklærer i Molde siden 2011 og 2009, ser at flere utsetter å ta førerkort.

– Når vi skulle ta lappen sjøl, da skulle alle ha lappen til 18-årsdagen, sier Lerheim.

– En del tar ikke lappen før de flytter heim til Molde igjen etter å ha studert andre steder hvor behovet for førerkort kanskje ikke har vært til stede, sier Bronnes.

– Øv heime!

En annen trend de har sett er at øvelseskjøring heime blir nedprioritert av mange i tidsklemma. Det liker de dårlig.

– Spesielt det tekniske kunne mange trent mer på heime. Etter kjøretimen, bør man ta mengdetrening heime og terpe på det man har lært, sier Bronnes.

Lærerne inviterer gjerne foreldre med på første kjøretime for 16-17-åringen.

– Det er ofte en vekker for foreldre når de ser hvordan vi jobber med eleven. Og vi får en person i baksetet som husker mye av hva vi lærer bort og som får gode innspill til hvordan man bør tenke rundt øvelseskjøring. Første kjøretime blir ofte intens, når eleven prøver ny bil for første gang og er nervøs, sier Bronnes.

Samtidig vil de understreke at holdningene skapes på heimebane, gjennom mange år.

– Det er mange som tror at det er vi som skal gjøre elevene til perfekte trafikanter. Vi kan bare gi dem gode råd og veilede, de må jo gjøre jobben sjøl. Og holdningene, tankemåte og motivasjon de har med seg heimefra er svært avgjørende, sier Iselin Lerheim.

– Vi har dem ikke lenge i bilen, holdninger er ikke noe man får i løpet av noen måneder i kjøreskolebilen, det er noe man lærer fra man er liten av. Hvis mor og far banner og skriker hver gang de kjører er det stor sjanse for at ungene tar etter. Underbevisst får små passasjerer med seg veldig mye, utdjuper hun.

Ny skole i Molde

– Molde er en by med et forholdsvis rolig trafikkbilde. Elevene får bedre tid til å bli komfortabel med å kjøre bil. Det er ikke like masete i trafikken, som det er i flere større byer, sier Steffen Rasmussen, som har mye erfaring med opplæring i Oslo-området.

I byen er det en rekke trafikkskoler fra før, men det hindrer ikke Wright fra å etablere seg.

– Som kjede er vi alltid interessert i å etablere oss i alle byer med rimelig størrelse og potensial. Men vi gjør det ikke om vi ikke har riktige folk, og det har vi funnet nå. Da kan vi gledelig si at vi endelig er i Molde også, sier Rasmussen.

På landsplan er det rundt 180 ansatte, og Molde blir den 33. avdelingen i Wright-systemet. Primært blir det bil og de lette førerkortklassene i Molde.

Koster i snitt 30.000 kroner

Rasmussen sier at prisene i Molde likner på det han ser ellers i landet også. Totalt vil en gjennomsnittlig elev bruke rundt 30.000 kroner på opplæringa, fra grunnkurs til oppkjøring.

– Dette er kanskje den eneste utdannelsen man er opptatt av at skal være så billig som mulig og så akkurat god nok som mulig. Vi tenker at førerkortet skal man ha resten av livet, og ingen av oss ønsker å dø av bilkjøring.

Trafikkskolen er bygd opp rundt en annen modell en mange andre i byen, ved å tilby kjøp av pakke med obligatorisk opplæring og kjøretimer. Alt kan bestilles og betales på nett.

– Dette har vært tatt imot med blanda følelser i bransjen, som ikke har vært vant til dette. Men elevene og foreldre synes det er greit å betale en større sum, og på den måten ha bedre kontroll på utgiftene. Men vi er opptatt av å understreke at man kjøper ikke førerkortet, men en pakke med et minimum av opplæring alle må gjennom. Hvor mange timer man må supplere med utover pakken for å bli kvalifisert til å ferdes i trafikken og bestå førerprøven er veldig individuelt, sier Steffen Rasmussen.

Wright etablerer seg i Molde. Regionleder Steffen Rasmussen og kundekonsulent Lene Skjerseth Sæter. Foto: ERIK BIRKELAND