Forrige tirsdag satt elevene og lærerne derfor opp en forestilling, dedikert ene og alene til kulturskolerektoren.

– Hele kulturskolen hadde trommet i hop en fantastisk festforestilling, som de hadde forberedt i all hemmelighet. Myra Kulturbygg var fylt til randen med publikummere. At halve Vestnes hadde klart å holde dette skjult for meg så lenge, er bare helt utrolig.

– Hvordan var det å sitte i salen, uten å ha en finger med i spillet?

– Uvant! Jeg er jo en kontrollfrik, så det å sitte og motta en slik forestilling var veldig stort for meg. Dette var den beste gaven jeg kunne fått. Den ga meg en vanvittig god følelse, som vil sitte i meg for alltid.

– Du har jobbet i kulturskolen siden 1987. Hvordan havnet du der?

– Det var veldig tilfeldig. Jeg er opprinnelig fra Vestnes, men på den tida bodde, studerte og jobbet jeg i Oslo. Jeg var heime her på ferie, og dro på et loppemarked sammen med en venninne. Hun kjøpte seg en gammel kiste, mens jeg fant ikke noe. På veg heim gikk vi forbi Vestnes prestegard. «Den kan du kjøpe», sa venninna mi. Kort tid etter ble det lyst ut en ledig stilling som kulturskolerektor. Jeg søkte, og fikk jobben. Da mannen min også fikk jobb i Vestnes, kjøpte vi prestegarden. Her har vi bodd siden.

– 1. august går du av med pensjon. Når bestemte deg for dette?

– Det er noe jeg har tenkt på det siste året. Jeg har vært enhetsleder og rektor ved kulturskolen i 30 år. Ikke bare fordi det har vært trygt og godt, men fordi det har vært en arbeidsplass som har forandret seg og vært i endring hvert eneste år. Jeg har fått lov å endre kulturskolen i tråd med utviklingen i samfunnet, og hatt flinke kolleger, foreldre og elever med meg på laget.

– Hvilke endringer har kulturskolen vært gjennom?

– Da jeg startet som rektor, var dette en musikkskole. På begynnelsen av 90-tallet valgte Norsk kulturråd ut én skole i hvert fylke til å delta på et treårig prosjekt, og vi ble plukket ut fra Møre og Romsdal. Vi innførte andre fag enn musikk, og kunne etter dette kalle oss en kulturskole. Jeg har hele tida vært opptatt av å ha flest mulig fulltidsstillinger. På den måten får vi dyktige lærere som kan leve av jobben, og velger å bosette seg i kommunen. Arbeidstidsordninger kom på plass i 2004 – det har vært en fanesak. En annen fanesak har vært å få skolekorpsene inn i kulturskolen, noe vi har klart. Kulturskolen skal være for alle, også eldre. Det har vært viktig for meg å bygge et edderkoppnett.

– Og det har du lyktes med?

– Ja, det tror jeg. Folk i Vestnes er stolt av kulturskolen sin.

– Er det noe spesielt du husker fra disse 30 åra som rektor?

– Det er så mange minner at jeg sikkert kunne ha skrevet en hel bok. Vi har vært i krigen og opplevd ufattelig mye sammen. Prestasjoner og mestring hos elever har satt djupe spor.

– Hvordan blir det å skulle forlate roret ved kulturskolen til høsten?

– Det blir helt greit. Det er en tid for alt. Denne jobben har så å si vært hele livet mitt. Nå blir det godt å flytte heim igjen, som jeg sier. Å være litt mer heime i huset, rett og slett. Men det er ikke slik at jeg ikke skal gjøre noe annet. Jeg har sju barnebarn, og mange interesser. Jeg har også noen andre planer, men vil holde kortene tett til brystet foreløpig.

– Så du gleder deg til pensjonisttilværelsen?

– Ja, det gjør jeg. Men jeg har også hatt stor glede av jobben, og alle de fantastiske menneskene som jeg har fått lov til å jobbe og samarbeide med.

– Forrige uke var det åpenbart mange som imponerte deg. Er det noen eller noe som har imponert deg denne uka?

– Det som imponerer meg er hverdagsmennesket. De som ønsker deg god påske, og virkelig mener det.

– Hvilke planer har du for helga?

– Å tilbringe tid med familie og barnebarn, både inne og ute. Hver påskeaften lager jeg dessuten en spesialkomponert gryterett. Da er huset fullt av naboer og unger, og det blir teater og rebus i hagen.

– Hva blir det mest spennende neste uke?

– Da er det tilbake på jobb igjen. Vi skal blant annet ha et aspirantseminar neste helg. Det blir veldig kjekt!