Molde: Søndag fikk de tragisk budskap, da en ung jente omkom etter at hun på toppen av Litlskjorta brakk av og falt med skavlen mot nordøst og Frusalbotnen.
Skavl
Bjørn Magne Øverås fra Eresfjord har gått til Litlskjorta flere ganger, både fra Eresfjord og Brandstad i Øksendalen, som er det vanligste i dag. Han har funnet fram et bilde i arkivet som viser toppen på Litlskjorta og Skjorta, og som godt illustrerer utfordringen med skavl på toppen mot Nordøst.
Han tror mildværet i helga kan ha gjort skavlen på toppen ustabil.
– Når det er så mildt som det var, øker vanngjennomtrengninga i skavlen betydelig, og den blir er utsatt, forteller Øverås.
Han er sjøl medlem av Romsdal Fjellredningsgruppe, som en av 27 erfarne fjellklatrere. Søndag ble han kontaktet og satt i beredskap som en av flere i mannskapet, men den omkomne jenta ble hentet ut av helikopter uten at Fjellredningsgruppa kom i aksjon.
Ekstra fare på skavl
På søndag var faregraden i Romsdal satt til 2 på faregradskalaen som strekker seg til 5. Moderat skredfare betyr at det spesielt i bratte heng kan komme skred, særlig om henget utsettes for stor belastning.
– Faregraden er satt for et forholdsvis stort område, og kan ha lokale variasjoner. Men en skavl har andre faktorer enn et tradisjonelt skredområdet, sier Karsten Müller, vaktleder for snøskredvarslingen hos NVE.
En snøskavl er et kileformet snøoverheng ved platåbrudd på en fjellkam eller egg, dannet av vindbåret snø som har hopet seg opp i le av kanten. Ofte er det vanskelig å si hvor på skavlen den vil brekke, og dermed velge et trygt spor. Skavler kan brekke av belastningen fra folk, eller på grunn av destabilisering av snøstrukturen under temperaturstigning.
Vanskelige forhold
Styremedlem i Romsdal Randoneeklubb, Jørn Sorthe, gikk turen forrige vinter og beskriver den slik;
– Turen opp er en veldig fin topptur, som er mye gått. Den er delvis litt utsatt, og man bør kun gå der når det er trygge forhold. Når man kommer opp til ryggen er det mange som tar av seg skiene og går på føttene opp til toppen. Da er det en litt ekkel skavl mot nordøst, forteller Sorthe.
Han presiserer at han ikke kjenner til forholdene rundt ulykka som skjedde i helga.
Sjøl var han på Ryssdalsnebba, en fjelltopp rundt 4 kilometer unna i luftlinje, for et par uker siden. Da var det mye nysnø og vind, noe som bygger skavler på toppen. Hvis forholdene var like på Litlskjorta forstår han at det kan ha vært vanskelig å vite hvor fjellkanten er.
– Det kan være vanskelig er å lokalisere kanten på fjellet når skavlen er stor. Da må man holde seg langt inne, og bruke staver eller søkestang for å sjekke at man har fast grunn under beina. Varden på Litlskjorta er omtrent halvanna meter høg, men da jeg var der for et år siden var skavlen så stor at jeg ikke kunne se den. Da er det vanskelig å vite hvor fjellkanten er også, når man ikke har holdepunkter. Det er ikke så veldig stor plass på toppen, forklarer han.
Preger miljøet
Da det kom meldinger om ulykka på søndag, merket han det på skimiljøet.
– Det ble veldig mange telefoner og meldinger. Alle blir jo engstelige og bekymret for om det er noen man kjenner godt som er forulykket. For 10 år siden var det bare noen få som drev på med slikt, nå er det langt flere som ferdes i fjellet, sier Sorthe.
Han er opptatt av at folk ikke skal slutte å gå på tur, men man må ta grundige forholdsregler.
– Det er viktig at hver og en som går i fjellet gjør grundige vurderinger av forholdene, og ikke bare går i gamle spor som måtte være der. Det er naturlig at folk søker minste motstands veg, og går der det allerede er tråkket spor, men man vet ikke hvilke forhold det var når sporet ble gått opp eller hvor lenge det er siden. Så man må ha respekt for forholdene, spesielt skavler og holde seg på trygg grunn, sier Sorthe.
Det er meldt gode skiforhold til påska, etter noe mer ruskete vær og skredfare nå i begynnelsen av uka. Sorthe understreker at folk må holde seg oppdatert, helst på varsom.no.
– I tillegg må man holde seg unna kanter og skavler. De kan ofte ha skumle overheng.
9 personer omkommet på tre år
Fjellområdet mellom Eresfjord og Øksendal har krevd flere liv de siste 3–4 åra.
September 2013 døde en 58 år gammel mann fra Oslo på fottur til Vikesoksa.
I april 2014 omkom fire erfarne skikjørere i snøskred i Kannsdalen.
I juli 2014 omkom en fjellklatrer i en fallulykke på Goksøyra.
August 2016 omkom en amerikansk basehopper ved Strandkolvet.
Oktober 2016 omkom en kanadisk basehopper etter et mislykket hopp fra Goksøyra.
April 2017 omkom en jente fra Fræna da hun falt fra Litlskjorta.
– Ulykkene har ikke nødvendigvis noen sammenheng, og det er vanskelig å si noe om årsaka. Men fjella innbyr jo til en rekke forskjellige aktiviteter, sier Bjørn Magne Øverås.
