– Det er et veldig stort press på ungdom nå. De skal prestere og levere på alle områder. Skole, idrett, sosialt. Vi gir dem et pusterom, et annerledes år med faglig fokus på idrett og friluftsliv og mulighet til å bli kjent med seg selv, sier rektor Helge Kjøll jr. ved Molde Folkehøgskole.

Full skole

Molde folkehøgskole opplever en sterk økning i søkingen til skolen. Så langt har skolen tatt imot 370 søknader og 122 har sagt ja til plass, en økning på 17 prosent fra fjoråret. Samtidig som skolen feirer hundre år er skolen mer populær enn noen gang.

Kjøll og mener det delvis handler om at skolen har truffet godt med fagtilbudet, har et dyktig og kompetent personale, men også med noen utviklingstrekk i samfunnet.

– Fagtilbudet vårt, idrett og friluftsliv, er veldig populært, og vi ligger attraktivt til i Molde og Romsdal med flotte friluftsmuligheter i umiddelbar nærhet. Men økningen skyldes nok også strømninger i samfunnet. Trykket på den enkelte ungdom for å lykkes er veldig stort. Mange av ungdommene vi har hos oss, har lykkes. De har veldig gode karakterer, de er flinke i mange ting bl.a. idrett. Men likevel ønsker de et år hvor de kan trekke pusten, senke skuldrene og slippe karakterer og å bli målt hele tiden, sier Kjøll.

På siden

I dag går det 20 % flere elever på de norske folkehøgskolene enn for 10 år siden.

– Statusen til folkehøgskolene har endret seg de 10-15 siste årene, også hos foreldrene.

Folkehøgskolene har ikke karakterer, ikke eksamen og er heller ikke bundet av pensum.

– Friheten gir oss enorme muligheter, men også et stort ansvar. Vi må levere god folkehøgskolepedagogikk. Vår store styrke i møte med elevene er at vi som internatskole har tid, mer tid til å se og lære elevene å kjenne enn det de har opplevd i videregående skole og kanskje det de har opplevd i forhold til foreldregenerasjonen.

Kjøll har opplevd at mange elever går gjennom en stor endring i faglig og menneskelig utvikling i løpet av et år på folkehøgskolen.

– Mange blir tryggere på hva de skal gjøre videre.

– Er det et fellestrekk ved elevene på folkehøgskoler at de er usikre på hva de skal gjøre i livet?

– Noen er nok usikre, andre ikke. Unge i dag har utrolig mange valgmuligheter og det i seg selv gjør nok mange usikre.

Koster

Fram til 2007 het skolen Rauma folkehøgskole.

– Tiden var moden for å skifte navn. Før kunne vi oppleve at foreldre dro til Åndalsnes på åpningsdagen. Nå gjør vi det tydelig hvor vi ligger, og vi har de siste årene jobbet mye med å spisse profilen vår.

Idrett og friluft er profilen. Reiser er en viktig del av tilbudet. Skolen har i dag blant annet to populære fotballinjer, den ene linja reiser til Barcelona, den andre til Brasil. Auditoriet på skolen er forbehold de som vil se fotball. Alle fotballkanaler lagt inn, og elevene kan se når de vil.

– Slike ting er også med på å øke det fotballfaglige innholdet, trivsel og skolens popularitet, mener Kjøll. Dessuten er markedsføringen er blitt bedre.

– Det er nok det aller viktigste. Vi har over flere år gjennomført egne miljøundersøkelser og deltatt i EPSI sine kundetilfredshetsmålinger, som måler tilfredsheten til de som går på skolene. Der topper vi listen over alle skoleslag i Norge.

– At en eksamensfri skole med masse reising og moro gir fornøyde elever er kanskje ikke rart?

– Etter 13 års skolegang med fokus på karakterer, prøver og eksamener er det klart at elevene som begynner på en skole uten karakterer og eksamener opplever dette som fantastisk. De opplever læring i en helt annen kontekst. Studieturene er fra 2 til 3 uker og er heller ikke ukjent i andre skoleslag. De gir gode fellesopplevelser og kunnskap. Gjennom EPSI Ranking Norge kommer det fram at folkehøgskolen scorer svært høyt på flere faktorer blant annet at forventningene blir innfridd, og elevene opplever de får valuta for pengene og ønsker å anbefale skolen for andre. Kanskje det gode resultatet handler om å bli sett, og lyttet til som unge mennesker på vei inn en framtid med mange valgmuligheter, men også mange livsutfordringer?

– Men det koster. 125.000 kroner for et år på fotballinja i Molde. Er det fare for at det blir et luksusår for de kapitalsterke?

– Overhodet ikke, sier Kjøll.

– Folkehøgskolen rekrutterer fra alle samfunnslag. Det koster å være student i Norge. SIFO’s beregninger viser at en student i byene må regne med å betale minimum 94 000 kr for et studieår. I tillegg til dette kommer utgifter til fritidsaktiviteter og eventuell reising. Prisen for et år på folkehøgskole er ofte «all inclusive. Vi jobber hele tiden med å holde prisen på et folkehøgskoleår så lav som mulig. Vi ser i likhet med andre utdanningsinstitusjoner at lån og stipend fra Statens Lånekasse dessverre ikke dekker alle utgiftene. Dette er også hovedårsaken til at de fleste studenter må jobbe i tillegg til studiene. Dette er en utfordring våre politikere er fullt klar over og bør gjøre noe med.

– Men noe kritikk har dere fått. Unge Høyres fylkeslag i blant annet Møre og Romsdal gikk i 2014 ut og mente folkehøgskolen ikke var annet enn et skattefinansiert friår, og at alle offentlig støtte burde kuttes?

– Det er alltid viktig å bli utfordret, det trenger alle skoleslag. Vi er likevel sterkt uenige i Unge Høyre sin påstand om at folkehøgskolene er et friår på skattebetalernes regning. Økningen vi de senere årene har opplevd mht. antall søkere og ungdommer som ønsker å gå på folkehøgskole viser med stor tydelighet at folkehøgskolen har noe å tilby som andre skoleslag ikke har. Forskning viser også at sannsynligheten for å fullføre bachelorgrad etter 3 år er høyere for studenter med folkehøgskole enn uten og studenter med folkehøgskole er mer effektive enn studenter som går direkte til studier. At noen skattekroner går til å finansiere folkehøgskolen er vel anvendte penger, hva er vel mer viktig enn å investere i en skole som gir økt livskompetanse?

Krevende elever

Kjøll har arbeidet i folkehøgskolen siden 1992. Da han begynte var skolen fylt opp med 16 åringer, ofte skoletrøtte og lite motiverte.

– Det var en del bråk og uro på internatene, og stort gjennomtrekk av lærerkrefter. Fra 1997 har vi hatt 18-års aldersgrense ved Molde folkehøgskole. I dag ligger gjennomsnittsalderen på 19,3 år.

Eleven er i dag langt mer krevende – i positiv forstand, mener Kjøll.

– Elevene som kommer til oss vet hva de vil oppnå og lære. Men de er også mye mer motiverte. Før var det en del tull og tøys på internatet, det er det nesten aldri nå lenger. Det har vært en stor endring, og det gjør skolen bedre og mer attraktiv, selvfølgelig.

Elevene som søker seg til Molde Folkehøgskole kommer fra hele landet.

– De aller fleste fylker er representert. Og vi har også noen utlendinger. Noen folkehøgskoler har også tatt inn flyktninger noe som har vært svært vellykket. Dette viser at folkehøgskolen er en unik arena for integrering bl.a. fordi vi har et pulserende skolemiljø hele døgnet. Det er mye bedre enn at de blir sittende på et mottak.

– Er det en annen type lærere som jobber på en folkehøgskole?

– På noen måter er de nok mer opptatt av å snakke med elevene og se dem. Og bruke tid til å snakke om livet og det å være menneske. Jeg tror unge savner at voksne har nok tid i dag til å snakke med dem om det som bryter på. Her tar vi oss tid.

– Lært enormt om meg selv

– Jeg stortrives sier, Helene Nesodden (20) fra Rådal utenfor Bergen.

Etter videregående kole var hun usikker på hvilken veg hun ville gå videre.

– Og jeg følte for å ha et år uten karakterjag og press, slik det siste året var på videregående.

At hun valgte Molde Folkehøgskole var på grunn av fagene.

– Linjene fristet meg. Molde hadde jeg ikke noe forhold til.

Helene går på linjen Idrett/Global/Sør-Afrika, blant annet med studietur til Sør-Afrika. Skoleåret har så langt svart til forventningene.

– Helt klart. Jeg har fått opplevd mye som jeg ellers ikke ville prøvd, som strikkhopp, besøke afrikanske barn, juving, klatring osv. Alle menneskene og de nye vennene jeg har fått her har gjort alt ekstra spesielt. Man må ut av komfortsonen samtidig som man lærer enormt mye nytt om seg selv, blir mer selvstendig og får venner og minner for livet, sier Helene, som til høsten skal studere sykepleie, bioingeniør eller ernæring.

Rasmus Bjerkan (19) fra Trondheim er skientusiast og var aldri i tvil om hvilken linje han skulle velge.

Han går på linja Freeride med blant annet studietur til Canada. Skoledagen tilbringes for det meste i naturen rundt i Romsdalen, aller helst i full fart nedover fjellsidene.

– Det har vært kjempebra. Det beste med året har vært å få stå på ski sammen med folk som er like gira som meg.

Arild Eie (21) har likt seg så godt på folkehøgskole at han valgte å fortsette som stipendiat da året som vanlig elev på Molde Folkehøgskole. Som stipendiat får han ledertrening og praksis ved folkehøgskolen.

– Det jeg synes har vært best på folkehøgskole er å slippe karakterpresset. Og at du har 120 jevngamle som du døgnet rundt kan finne på vanvittig masse med. Det er en mulighet du sannsynligvis aldri får igjen, sier Arild som tar sikte på å utdanne seg til lærer.

Felles for Helene, Rasmus og Arild er at de hadde gode resultater fra videregående skole.

– Men det er høye krav på videregående, og det er et press for å lykkes. Det er bra med et år som dette, hvor man kan hente seg inn og bli litt mer trygg på seg selv og hva man vil, mener Helene.

En livsstil

– Å være lærer på folkehøgskole blir litt livsstil, mener Mari Dahle Moltu og Kjetil Søvik. Som lærere ved Molde folkehøgskole får de kombinert ønsket om å jobbe med ungdom – og lidenskapen for friluftsliv og trening.

Moltu er lærer på linjen for Crossfit- Idrett. Hun har en bachelor i idrett og friluftsliv og ledelsesfag, og er i tillegg sertifisert som Crossfit Level 1 Trainer.

– En stor forskjell fra en vanlig skole er at vi blir veldig godt kjent med elevene. I perioder er vi sammen med dem hele døgnet, langt mer enn i en ordinær skole, mener Moltu. Folkehøgskolen er eksamensfri. Fokuset blir mer på utvikling av andre sider av elevene enn de rent faglige, mener Moltu.

– De slipper å bli målt og vurdert slik de har blitt i skolen fram til nå. Her er den personlige utviklingen den viktigste.

– Målet er å legge til rette for at de skal utvikle seg som mennesker. Og her kan vi bruke all tid på det, sier Kjetil Søvik. Han er utdannet allmennlærer, har vært landslagsutøver i telemarkskjøring og blant annet vunnet World Cup i 2003. Han har også vært sportssjef og landslagstrener for telemarklandslaget og skicrosslandslaget. At han havnet i folkehøgskolen er litt tilfeldig.

– Det er utrolig spennende og motiverende å få tatt med elevene ut i den fantastiske romsdalsnaturen. For en som er interessert i friluft og naturliv og har lyst til å jobbe med ungdom så er det glimrende. Og her det lystbetont og frivillig. Det gir elevene et veldig godt utgangspunkt for personlig utvikling.

Molde på pop-toppen

– Det er liten tvil om at Molde er en populær folkehøgskole, sier informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene, Marit Asheim.

Informasjonskontoret er et felles informasjonskontor for folkehøgskolene, som blant annet driver med markedsføring av skolene i innland og utlandet. Kontoret har ingen rangering om hvilken skole som får mest søknader og derfor kan sies å være mest populær, men Asheim mener det er liten tvil om at Molde er en av de absolutt mest populære.

– Molde er veldig populært. Men det har vært en økende interesse for folkehøgskolene generelt i flere år. Den viktigste årsaken er nok fornøyde elever. Fornøyde elever som sprer bilder og gode opplevelser i sosiale medier. I tillegg har folkehøgskolene vært veldig flinke til å henge med i timen når det gjelder hva som er attraktive fag.

Dyrt

I dag koster det mellom 80.000 kroner og 150.000 kroner å ta ett år på folkehøgskole. Gjennomsnittsprisen er 108.000 kroner.

Asheim er enig i at det kan oppfattes som mye.

– Men det inkluderer alt, også kost og losji, og ofte en lengre studietur til utlandet.

– Er det såpass dyrt at det er en fare for at folkehøgskolen blir for de kapitalsterke?

– Det er i hvert fall skoler som er veldig oppmerksom på denne problemstillingen og som lager rimelige løsninger, kanskje uten studiereiser. Det synes jeg er bra.

Under press

Med jevne mellomrom har folkehøgskolene vært under press. Dagens regjering ville i 2014 kutte noe av støtten til folkehøgskolene. Det ble protestaksjoner, Høyre satte foten ned og gikk ut og gjorde det helt klart at folkehøgskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling, og som trengte stabile rammebetingelser.

– Nå mener jeg det har vært en god støtte til folkehøgskolene i flere år. Det er ingen som er veldig kritiske. Det kan ha sammenheng med at skolene er blitt så populære. Det som er populært får ofte være i fred, sier Asheim.

Økning også på Høgtun

Også Høgtun folkehøgskole i Torvikbukt har opplevd en klar økning i antall søkere de siste årene.

– Vi har hatt smekkfull skole i seks av de siste åtte årene, sier inspektør Einar hals.

Høgtun tar rundt 110 elever, og satser i likhet med Molde folkehøgskole på friluftsliv som et viktig fag. Skolen er veldig internasjonalt orientert, med blant annet fem elever fra USA, og også elever fra Japan og Nederland.

– Vi har ikke den samme søkermengden som Molde har, men vi gleder oss over Molde sin suksess. Det er ikke tvil om at de har gjort en veldig god jobb, og er kanskje den mest populære folkehøgskolen i landet akkurat nå, sier Hals, som også gleder seg over sin egen skoles utvikling.

– Da finanskrisen kom i 2008 tenkte vi at nå ville elevtallet ved skolen gå ned. Men faktisk var det det motsatte som skjedde. Siden 2008 har pilene pekt oppover for oss, vi har hatt en veldig positiv trend, sier Hals, som tror det er flere årsaker til at folkehøgskolene nå er så attraktive.

– Jeg tror presset som er på dagens unge er en viktig årsak. Det snakkes om generasjon prestasjon. Det er ikke lett å være ung i dag, med alle forventingene om å lykkes og gjøre det bra. Mange har behov for en pause fra jaget.

Hals peker på at søkerne til skolen ofte har gode karakterer.

– Som regel over gjennomsnittet. Men de trenger altså et år for å tenke seg om, bli tryggere på hva de skal gjøre videre. Det er ofte veldig lurt. Undersøkelser viser at de som har gått folkehøgskole ofte gjør et riktigere valg når det gjelder studier senere. For samfunnet betyr det at man kan spare store summer i omskolering, arbeidsmarkedstiltak og så videre.