Romsdals Budstikkes anmelder Hugo Tingvoll kritiserte Eiderevyen for å ikke å løfte blikket og ta opp mer alvorlige tema. Det har skapt reaksjoner. Lørdag presiserte Tingvoll sine tanker i et leserinnlegg og konkluderte med at «god er den som tør å se mer enn sin egen navle».

På godt og vondt

Det er revyveteran Terje Øvstedal, med mange år i Tresfjordrevyen og oppstart av Gapskrattfestivalen i 1996 bak seg, enig i.

Han har sett utallige revynumre – dog ikke årets utgave av Eiderevyen.

– Det kan gjøre en revy bedre å ha såkalte «vekkelsesnumre» av og til, så lenge det ikke blir for mange. Men det er ikke et kriterium for en god revy. Jeg har sett veldig bra revy som bare er tull og tøys, sier Øvstedal, og legger til:

– Men det er mer krevende å lage gode revyinnslag rundt alvorlige tema. Det er det ingen tvil om.

– Hva er bygderevyens viktigste funksjon?

– Den skal være en kommentar til det som skjer, på godt og vondt. Revylaget får sagt mye til mange mennesker. Slikt sett er revyen en sterk talerstol.

– Hvorfor slår revyen best an på bygda?

– Revylag som står på år etter år, bygger opp en tradisjon og forventning. Bygda har også mindre konkurranse enn byene, sier Øvstedal.

Lokale parodier funker best

Øvstedal mener at lokale nummer om lokale personer generelt slår best an.

– Sketsjer om kongehuset er for eksempel sjelden en suksess. Mens naboen som velta et møkkalass, kan gi stor åtgaum i salen. Å parodiere fargerike folk, bygdeoriginalene som mange vet hvem er, er mine personlige favoritter, sier Øvstedal.

– Hva mer gjør en revy god?

– Lokalet er viktig. Det skal bygges atmosfære, og være trangt, svett og intimt. Ei stor scene skaper lett for stor avstand til publikum. Der har bygda med sine små forsamlingshus en fordel. Videre må det være høyt tempo og raske skift, ikke for lange nummer, og riktig avstemt musikk. Et revynummer skal ikke overstige fire minutter. Mellom 20 og 25 innslag er passe, sier Øvstedal, og legger til:

– Revyvise er enklest å få til. Deretter monologen. Vanskeligst er sketsjen. En blanding av disse tre gjør seg. Og ordmengden må ned. Snakk heller med kroppsspråket, sier Øvstedal.

Mange frivillige timer

Øvstedal mener kritikk kan være sunt for alle revylag. Samtidig må man huske at det stort sett er helt frivillig arbeid – timesvis sådan – som ligger bak.

– Man bør ha høyere forventninger til de med lang erfaring enn til nystartede lag. Publikum utvikler seg jo i takt med revylaget. I Tresfjordrevyen holder det ikke lenger at en mann tar på seg en kjole. Kravene blir stadig høyere, humrer han.

Øvstedal forteller at revy er en fantastisk hobby.

– Revyfolket er et godtfolk, pleier jeg å si. En kultur preget av samhold og utrolig fine folk. Det ligger mye mer arbeid i å stable en revy på beina enn folk tror. Når folk kommer ut fra en revy og sier: – Den var ikke så bra som i fjor, pleier jeg å svare: – Kanskje ikke, men husk at du skal være glad den finnes! Samtidig er revyen helt avhengig av sitt publikum. Uten dem, ingen revy. Slikt sett er det publikum som er sjefen. Det er deres respons som avgjør om revyen er vellykket eller ikke. Og om den kommer tilbake neste år.