Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS ba politikerne gi deponiplanene på Raudsand en seriøs vurdering da han orienterte Gjemnes kommunestyre tirsdag.
Tidligere Rødsand Gruber ligger bare rundt 1 kilometer inn i Nesset kommune fra grensa mot Gjemnes. Bygdene Angvik og Raudsand ligger ved samme fjorden, dermed er Gjemnes kommune berørt.
Bergmesteren Raudsand tar mål av seg å overta som nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk avfall når anlegget på Langøya i Ytre Oslofjord er fullt utnyttet i 2022.
Ikke gruvene
Storvik ville oppklare en del misforståelser, sa han, som blant annet går på at det er de gamle gruvegangene som skal brukes som deponi. Han ba politikerne vente med å felle dom til risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) foreligger.
Rydder opp
Bergmesteren Raudsand AS er heleid av Envoilution Norge AS. Envoilution Norge AS eies av Veidekke Entreprenør AS 25 prosent, Veidekke Industri AS 25 prosent og Envoilution International AS 50 prosent. Veidekke eier et areal på området.
Envoilution International AS eies i sin tur av Storvik AS, JMP Services AS og Ingelside Services AS med en tredel hver.
Bergmesteren Raudsand har hånd om flere dagbrudd opp- over i lia på Raudsand, der tanken er å fylle søkkene i terrenget med stabile masser.
Storvik sa de har brukt rundt 15 millioner kroner til opprydding av «gammel moro» og undersøkelser, men de har problem med at staten virker uinteressert i å gjøre noe på sin del av området.
Overvåker fjorden
Foreløpig konklusjon etter prøveboringer er at berget er tett der fjellhallene er tenkt og virker være lovende til deponi.
De driver også omfattende overvåking av fjorden. Utslippene fra det gamle anlegget er på tilbakegang, sa Storvik.
Fjellhaller
Det omdiskuterte deponiet er tenkt lagt inn i tett fjell, i form av 300 meter lange haller med bredde 25 meter og høgde 50 meter. Der kan det bli lagret uorganisk industriavfall bestående av flygeaske, bunnaske og nøytralisert saltsyre. De ser for seg et samarbeid med Omya i Elnesvågen om å bruke kalkslurry som stabilisering og nøytralisering etter behov.
Per år er det snakk om å motta vel 500.000 tonn uorganisk avfall, sendt med skip til Raudsand.
Et 85 mål stort industriområde er mulig å få til med utsprenging på land og utfylling i fjorden. For å utnytte transportkapasiteten vil skipene ta stein og grus i retur.
Skeptisk
Bjørnar Danielsen (Ap) var skeptisk til det han hørte.
– Det industrien har gjort de siste tiåra på Raudsand er ikke egna til å skape tillit. Du sier at visse tiltak ikke er lov, men det har det vel ikke vært tidligere heller. Det må være lov til å være litt skeptisk. Slik jeg ser det, er det et tusenårsperspektiv over disse planene. Er dette hundre prosent trygt? Og hva vil det verste avfallet være – syre, radioaktivt avfall? Hvor stor del kommer fra utlandet? Vil pengene rå?
Storvik vedgikk at Raudsand har måttet tåle mye opp gjennom åra. Hensynet til arbeidsplassene har rådd. Men det er nye eiere på Raudsand nå, og de kommuniserer godt. I tillegg har myndigheten blitt mye mer strikte, påpekte Storvik blant annet.
Ordfører Knut Sjømæling (Sp) minnet om at det kommer ei sak seinere der kommunen skal uttale seg.
«Uroa over planane»
Rolv Sæter (SV) leste opp utkast til en uttalelse som klart går imot planene:
«Kommunestyret i Gjemnes er uroa over planane om lagring av farleg uorganisk industriavfall på Raudsand i Nesset. Gjemnes kommune grensar tett opp til det planlagde avfallsdeponiet. Tingvollfjorden er ein viktig oppdretts- og laksefjord. Fjorden har også i tidlegare tider vore belasta og utsett for ureining frå den lokale industrien. Sjøtransporten av farleg avfall rundt halve norskekysten for deponering i Møre og Romsdal, er ein risiko i seg sjølv. Vi ber regjeringa stoppe planane om avfallsdeponi på Raudsand, og gå for eit anlegg på Austlandet der det meste av farleg uorganisk industriavfall også blir produsert.»
Uttalelsen ble ikke gjenstand for noen avstemming, men Sæter viste til ordførerens opplysning om at kommunestyret vil få uttale seg seinere når utredningen om deponiet foreligger.
