Det var i forbindelse med gjennomgang av tallene fra Ungdata-undersøkelsen i Rauma og paneldebatten, at det var åpent for kommentarer fra salen. Ane Marte Hammerø jobber i Nordveggen, men presiserte at hun tok av seg den hatten, og snakket som en med både fagutdanning og arbeidserfaring innen både oppsøkende arbeid og rusbehandling. Innflytteren rettet fingeren mot de såkalte russefestene på samfunnshuset som sies å være det eneste møtestedet for ungdommer gjennom året.
- At det har blitt kult å drikke er det største problemet
Mange får lov
I svarene fra undersøkelsen kom det fram at 71 prosent får lov av foreldrene å drikke alkohol. Dette tallet syntes Hammerø var høgt. Landssnittet ligger på litt under 50 prosent.
– Man må jobbe med foreldrene. Jeg har tenkt til å være en «kjip forelder», men flere må være det. Det er vårt lodd i livet som forelder å være kjip, sa hun engasjert.
– Får man ikke lov av foreldre, så har man i alle fall én grunn til å si nei, ungdom må ha noe å skylde på.
Utfordret ordfører
Hammerø sendte også utfordring til ordfører Lars Olav Hustad som satt på raden foran, om at kommunen måtte søke om midler, SLT, en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet, som benyttes av om lag 200 norske kommuner.
– Nå sitter man på hver sin kant med hver sin magefølelse, sa hun. Allerede første «taler» ut i paneldebatten, Sindre Mittet, fra Rauma lensmannskontor, hadde tatt til orde nettopp for mer samarbeid:
– Trenger møteplasser for de unge
– Lav rus-kunnskap
Richard Merlid, nå politibetjent ved Molde politistasjon, roste Hammerø for kraftsalven – og SLT-forslaget.
– Det er faglig basert og en oppskrift, prøvd over hele landet. Det må jobbes hardt for å få til, sa han, og henviste til Eide kommune.
– Der hadde de samme tall som vi hadde, og SLT fungerte svært godt, sa han. Merlid opplever at ungdommens ruskunnskap er lav:
– Mange får sjokk når vi forklarer hvor farlig hasj er. Tre unge havnet nylig i psykose første gang de prøvde det, fortalte han.
Ordfører vil festen til livs
Hustad uttalte enighet med både Hammerø og Merlid.
– Jeg har jobbet aktivt mot denne festen, fortalte ordføreren.
– Dette er et stort problem. Jeg forstår det at antall ungdom her er dramatisk mye mindre enn før. Skal det bli artig, må det være et visst antall. Skal russen arrangere bare for seg, blir det lite folk. Jeg vet russen med arrangementet får inn penger til et veldedig formål, men jeg kan si at jeg skal sørge for at kommunen skal betale de pengene russen taper på å ikke ha med 16-åringene, sa han.
– Russefeststopp ingen løsning
På seminaret var også tre elever fra Rauma vgs, to av dem russ i år. De forklarte Romsdals Budstikke etterpå at man ikke selger alkohol til 16-åringer, men at mange av dem som kommer er berusa.
– Men dette er den eneste møteplassen vi har. Tar man bort den, tar man fra oss alt, sa Eiric Lien. Elevrådsleder Sivert Dahle syntes ikke det å droppe arrangementet var en åpenbar løsning:
– Her er det et arrangement som politiet er informert om, det er vakter og man har en viss kontroll. Blir det ikke der, blir det kanskje heime hos noen og da kan det eskalere, sa han.
– Jeg ser problemet med russefestene, men jeg ser heller ikke løsninga, konkluderte Lien.
Ikke SLT-kommune
Rådmann Oddbjørn Vassli sier det ikker planer om at Rauma skal bli SLT-kommune.
– Skal det vurderes må det enten komme et politisk initiativ eller et innspill fra fagtjenestene, sier Vassli.
– Rundt 200 kommuner er med. Hvorfor har ikke Rauma vært det de siste årene?
– Jeg har tidligere jobbet i SLT-kommuner – uten å ha sett at disse problema forsvinner av den grunn. Det viktigste er å ha gode tjenester innenfor barnevern, helsestasjon og psykisk helse, og at disse samarbeider godt mot skolene, familiene og ungdomsmiljøa. Samla har Rauma over 20 stillinger som jobber med forebygging og behandling mot barn og unge med ulike utfordringer. Samarbeidet mot politiet er organisert i eget politiråd.