– Gratulerer med ny jobb som ambassadør i Kuala Lumpur. Hvordan føles det?

– Det føles godt. Jeg gleder meg. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har i Utenriksdepartementet nå, men det er klart det blir veldig spennende å komme ut i felten og være «hands on» i førstelinjetjenesten for Norge.

– Du har jobbet i UD siden 1998, og vært leder av Asia-kontoret siden 2014. Hva er det som fascinerer deg med akkurat denne delen av verden?

– Jeg er veldig glad i Asia, og blitt mer og mer glad i regionen etter hvert som jeg har jobbet med den. Historien og kulturen er fascinerende. Samtidig er det en del av verden som er i rivende utvikling både økonomisk og politisk. Norges forhold til landene i regionen har også endret seg mye. Flere land var tidligere bistandsland for Norge, men har nå blitt mellominntektsland og med mange norske næringsinteresser. Det blir veldig spennende å følge utviklingen videre.

– Hva blir dine viktigste oppgaver som ambassadør?

– Det viktigste blir å ivareta norske interesser på flere områder. Være tilgjengelig for norske bedrifter, personer og organisasjoner som har interesser og virksomhet i Malaysia. Bistå med råd og kunnskap om Malaysiske samfunnsforhold og politikk, og bidra med å knytte kontakter. Og så skal jeg selvfølge følge den politiske situasjonen og rapportere heim om trekk i samfunnsutviklingen som det er viktig for oss å følge med på. Malaysia og Brunei, som også sorterer under ambassaden i Kuala Lumpur, er i en region som er i rivende utvikling, og ambassaden er en viktig lyttepost for Norge, for at vi skal forstå situasjonen i regionen og hvilken retning utviklingen går.

– Og hva er det første du går i gang med?

– Det blir nok å finne gode relasjoner og et skape et nettverk. Den norske ambassaden er relativt liten, med en stab på tre. Derfor blir det viktig å ha god kontakt også med andre lands ambassader.

– Hva gleder du deg mest til? Og hva blir utfordringen?

– Å være i felten, i førstelinja, være den som skal tolke og forstå. Det gleder jeg meg veldig til. Klimaet blir kanskje en utfordring, temperaturen ligger på 29–30 grader med mye regn og luftfuktighet. Språket tror jeg går bra. Engelsk står sterkt og er andrespråket for mange innbyggere. Malaysisk er verre. Det er svært likt indonesisk og i slekt med kinesisk. Jeg vet ikke nå om jeg skal prøve å lære meg verken kinesisk eller malaysisk, men kanskje noen av barna vil.

– Ja, du har mann og tre barn i alderen ni til 11 som skal være med. Hva mener familien om å flytte til den andre siden av jordkloden?

– Det er nok litt skrekkblandet fryd for oss alle. Men vi har jo diskutert det grundig på forhånd. Vi er et team, vi er en gjeng som gjør dette sammen, det er et felles prosjekt – jeg håper i alle fall at barna opplever det sånn også. De skal gå på den amerikanske skolen, og får forhåpentligvis et veldig bra miljø der. Mannen min er lege og vil etter hvert se på jobbmuligheter. Men i første omgang vil han nok konsentrere seg om at familien får en myk landing.

– Hva blir det største saknet for dere?

– I Oslo bor vi på Rødtvet, tett på marka og friluftslivet. Det blir et savn, og det å bare kunne sette seg på T-banen og så er du midt i byen. Alt er veldig tilrettelagt i Norge, det blir nok en overgang. Hvis du spør barna så vil nok de si at det største saknet blir fotball og korpset og vennene. Men de har sjekket at det er gode muligheter for å spille fotball der, og da er det meste greit. De heier sjølsagt på MFK og kan følge laget på nettet. Det blir kanskje ikke så mye korpsmusikk i Kuala Lumpur, men på skolen er det gode muligheter til å prøve seg i andre sjangre.

– Du er utdannet cand. mag med fagene tysk, statsvitenskap og u-landsstudier. Visste du ikke helt hva du skulle satse på?

– Det var nok ikke sånn at jeg satte meg fore å komme inn i utenrikstjenesten, jeg tok fag ut fra hva som interesserte meg. Jeg tenke også i retning journalistikk eller bistandsarbeid. At jeg havnet i utenriksdepartementet var litt tilfeldig. Jeg hadde et vikariat på arkivet der mens jeg tenkte på hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og så ble jeg mer og mer interessert i det som foregikk der. Så søkte jeg UDs aspirantkurs og kom inn. Etter det har jeg ikke angret i det hele tatt.

– Kuala Lumpur langt borte fra Eidsvåg? Var det et mål for deg å komme deg lengst mulig bort?

– Nei, slett ikke. Jeg hadde en veldig fin oppvekst i Eidsvåg, en aktiv, trygg og god oppvekst. Men jeg skjønte tidlig at det var internasjonal politikk som fascinerte meg og at det var det jeg ville jobbe med. Da var det ikke så mange muligheter i Eidsvåg. Jeg flyttet fra Eidsvåg i 1994.

– Hvilken kontakt har du med Eidsvåg nå?

– Foreldrene mine bor i Eidsvåg, og vi drar dit på ferie to til tre ganger i året. Jeg sakner Romsdal når det går litt tid, og må heim for å få litt naturdrama og la ungene fyke fritt omkring på egen hånd. Så ja, jeg har god kontakt med Eidsvåg fortsatt og føler meg veldig knyttet til heimstedet. Når vi skal være så langt borte blir det enda viktigere å bruke ferier i Eidsvåg.

– Dere skal være fire år i Kuala Lumpur. Hva skjer etter det?

– Det vet jeg ikke. Men vi selger ikke huset, barna var veldig bestemt på det. Kontrakten min med familien er at vi skal være fire år ute. Så får vi se om det blir reforhandlinger etter hvert.