MOLDE: Fylkesteamet har vært operativt siden 1. januar i år. Alle kommunene i fylket er med gjennom sin PP-tjeneste. Teamet består i tillegg til leder og pedagogisk/psykologisk rådgiver Trond Hansen Riise av Hanne Holsæter fra Molde, Eirin Ringsbye fra Kristiansund og Ingrid Evebø Haug fra Ulstein.

Teamet skal inn i mobbesaker der verken skole eller skoleeier klarer å løse problemene sjøl. Riise peker på tre kjennetegn på typiske saker:

– Det første er at det er forsøkt flere tiltak uten at man har lyktes. Man har også mistet troen på at man skal klare å lykkes med at eleven skal få det bedre på skolen, sier Riise.

– Det andre er at man ikke har de verktøyene man trenger for å avdekke om påstandene om mobbing stemmer. Der har vi verktøy. Og vi går rett på elevene – med et ikke-anonymt spørreskjema. I mobbesaker blir det ofte mye voksenmeninger. Vi spør hva barna mener. De hører, ser og vet, sier Riise.

– Det tredje er inhabilitet. En av de involverte kan være barn av ansatte ved en skole eller det kan være vennskap som kommer i vegen. Slike tilfeller er nesten garantert at ikke blir løst, sier Riise.

Tunge saker

Siden nyttår har fylkesteamet blitt involvert i ti konkrete mobbesaker i Møre og Romsdal. Sakene er jevnt fordelt på de ulike fogderiene, men med det til felles av de har pågått over lang tid.

– Dette er tunge saker og triste ting. Men det vi også må huske er jo at 94 prosent av barn i Norge trives på skolen og sier at de har det trygt der. Så de fleste har det bra. Men det er hos disse seks siste prosentene at det brenner, sier Riise.

– Kan du gi eksempel på type saker dere er inne i?

– Det kan være gamle konflikter. En kan handle om en femteklassing der konfliktene har vært der siden skolestart, der skolen ikke har greid å gripe tak i det og der konflikten også har spredd seg til voksenmiljøet, sier Riise. Han advarer sterkt mot å overlate til foreldrene å løse mobbeproblem seg imellom.

– En sikker måte ikke å løse en sak på er å bare la foreldrene snakke sammen. Da blir det full fyr. Foreldre kan aldri bli enige i slike saker. Det er for mye følelser involvert. Så alle piler peker på skolen. Det er der man må løse problemet. Og det finnes ingen kvikk fiks dessverre. Man må tåle å stå i det. Det er langvarig og systematisk jobbing som må til, sier Riise. Han bruker Eidsvåg som eksempel.

– Der tok det ti år. Og nå er skolemiljøet blitt en suksesshistorie som også har påvirket de faglige skoleresultatene positivt. Virkelig et eksempel å holde fram, sier Riise.

Skal ikke tåle

Han nevner også eksempel på at svært evnerike barn kan bli utsatt for mobbing.

– Det ikke alltid er så greit å være smart og skoleflink dersom kulturen er at det er kulere å være litt sløv. Når også voksne har en holdning som sier at «litt må man tåle», så er det fare på ferde. For nei, man må ikke tåle det. Alle barn skal ha det trygt på skolen. Lova sier faktisk at skolemiljøet skal være helsefremmende, sier Riise.

– Dere er inne i grunnskolen – er den videregående skolen også med i prosjektet?

– Du kan si det slik, vi ønsker at fylket som den aller største skoleeieren skal enda sterkere inn i dette. Og det er konkrete ting på gang, sier Riise.

– Voksne som krenker barn er et betydelig problem i skolen

– Når barn blir krenket av voksne på skolen er dette langt mer alvorlig enn når mobberen er en medelev.

Det sier Trond Hansen Riise, leder i fylkesteamet. Voksne som krenker barn var tema på en samling i Ålesund for ansatte i Pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) i fylket denne uka.

– På skolen er de voksne i foreldrenes sted, og det er deres oppgave å beskytte barnet. Hvis et barn utsettes for krenkelse fra en voksen kan det oppleves ekstremt utrygt. Særlig hvis man også krenkes av klassekamerater. For disse barna, som opplever dobbelt motvind, er det mest alvorlig, sier Riise.

– Utgjør dette et stort problem?

– I elevundersøkelsen oppgir nærmere 9000 barn i Norge at de er blitt krenket av en voksen på skolen. Overført til Møre og Romsdal blir det rundt 400 barn. Det er også grunn til å tro at det er mørketall her. Derfor må vi ha rutiner for hvordan vi jobber med også dette, sier Riise. Han mener de interne skolekulturene er veldig ulike, og at mange jobber bra med dette.

– Hva vet man om skoleansatte som krenker barn?

– En viktig forklaring er tap av autoritet. Når en lærer ikke klarer å lede eller stå fram som en autoritet i klassen, så kan han ty til tøffe virkemidler for å forsøke å gjenopprette balansen. Da risikerer man å gå for langt. Mye tyder på at dette er det mest vanlige. Men det er ikke gjort mye forskning her, så vi vet altfor lite om hvem de er, sier han.

Han mener det kan være vanskelig for andre ansatte å gripe inn ved tilfeller der den voksne er mobberen.

– Det er vanskelig når det er en kollega. Oftest dreier disse krenkelsene seg om verbale ting som sarkasme og latterliggjøring. For en kollega eller en rektor kan det være enklere å se en annen veg. Tenke at dette så vi ikke og at det sikkert blir bedre i morgen, sier han.

– Kan medelever gjøre noe?

– Ja, de må blande seg inn når de ser det. Og det er jo det som gir grunn til optimisme - når vi ser at vi klarer å involvere elevene mer. Men da må de bevisstgjøres, sier Riise.