Lærer norsk 15 pensjonerte norsklærere er satt opp i turnus for å være leksehjelper på onsdager. Biniam Woldegbriel og Awet Tesfagiorgis får her kyndig hjelp av Åshild Langseth til norskleksene de har fått hos Rauma voksenopplæring. - Leksehjelp er viktig for oss, sier Awet.
(Foto: Ragnhild Bakke)

Lærer norsk 15 pensjonerte norsklærere er satt opp i turnus for å være leksehjelper på onsdager. Biniam Woldegbriel og Awet Tesfagiorgis får her kyndig hjelp av Åshild Langseth til norskleksene de har fått hos Rauma voksenopplæring. - Leksehjelp er viktig for oss, sier Awet. Foto: Ragnhild Bakke

Lekser og læring

Hva får du hvis du krysser 15 pensjonerte lærere med en gruppe lærevillige flyktninger?

En super arena for norskopplæring, vel.

«I Norge er det ikke vanlig at man blir kjent med hverandre på gata» leser Åshild Langseth. Sakte, ord for ord. Vi er i et lite grupperom i andre etasje hos Astero, og det har blitt tid for diktat på ukas leksehjelpøkt. Shewit Nuguse, Awet Tesfagiorgis og Biniam Woldegbriel jobber konsentrert med blyantene i notatbøkene sine. Etterpå skal de skrive setningene på tavla.

– Det går litt sakte

Åshild er én av de 15 frivillige leksehjelperne som er satt opp i turnus for å bidra. Noen er der én onsdag i måneden, noen oftere. Flesteparten er pensjonerte lærere, så også Åshildh, som i yrkeslivet nettopp jobbet i voksenopplæringa, der flyktningene nå får den formelle opplæringa.

Først har de lest gjennom teksten i kapittelet med navnet «Brobyggerne», om Ali fra Stovner som ble trukket fram i statsministerens nyttårstale etter å ha kommet opp med en besøksordning, UME, der unge møter eldre.

I tillegg til å terpe på vanskelige ord, øve på riktige vokallyder snakker de også litt om temaet undervegs. Hvordan det er å bli kjent med folk.

– Det går litt sakte å bli kjent med folk, mener de unge mennene.

Blanke ark og fargestifter

Høsten 2015 ble Rauma omtalt som verstingkommune for kun å ha bosatt én flyktning på ti år. Innen utgangen av 2017 skal 50 være bosatt her. Mange tar et tak for å gjøre liv og integrering bra, men det trengs både mer kunnskap - og flere vennskap.

Spiller fotball

«Mange av oss får venner på ulike fritidsarrangement.» er ei annen setning i kapittelet – og diktatet. Awet og Biniam er med på fotball i Isfjorden. Biniam har også prøvd volleyball. Under fjellfestivalen fikk de også prøve seg på en rekke forskjellige aktiviteter.

Hver fredag har de arbeidspraksis i regi av Astero. Nå for tida er Biniam på Kiwi, Awet på Sødahlhuset og Shewit på Moustache. Mye av grunnen er å få praktisert norsken.

– Jeg får ikke alltid snakket så mye på butikken, sier Biniam.

Behov for flere

– Det hadde vært kjekt om noen karer vil avsette litt tid til et vennskap med prat, fiske- eller fjelltur, sier Therese Reiten Antonsen i Røde Kors.

Foreningsliv

«Det er mange som blir med i en forening for å utvide vennekretsen» står det i kapitlet.

– Blir det lettere å melde seg inn i en forening når dere blir flinkere i språket?

– Ja, selvfølgelig, fastslår Biniam.

Elevene må opp på tavle for å skrive hver sin setning i diktatet. Det blir stort sett rett, hvert eneste ord.

– De er utrolig flinke borte på voksenopplæringa. De fokuserer nok mye på rettskriving der, sier Åshild, og roser også innsatsen til de tre lærevillige elevene som nesten ikke har tid til å ta pause.

– Hva synes dere om leksehjelp?

– Det er viktig for oss, sier Awet.

– Det blir lettere å forstå ord man ikke kan, sier Shewit.

På jobb for språket

Én dag i uka er flyktningene på arbeidspraksis, i regi av Astero.

Bare soldat

Trioen forteller at skolen i Eritrea er så som så.

– Man kan være flink eller dårlig. Det har ingenting å si. Man blir uansett bare soldat, sier Biniam.

– Hvor lenge må man være soldat, da? spør Åshild.

– Resten av livet, svarer han oppgitt.

Eritreerne roser den pensjonerte læreren. Sier hun er snill og hyggelig. Og flink til å undervise.

– Dere er også flinke, svarer Åshild, og mener at disse stundene også gir leksehjelperne noe.

– Det er positive, flotte unge som vil lære, fastslår hun.

– Har dere noen tanker om hva dere vil jobbe når dere er ferdige med skole?

Biniam vil bli mekaniker, mens Shewit gjerne vil bli sjukepleier.

Awet tenker seg litt om før han svarer:

– Jeg vil først bli flink i norsk!

Mer å lese på Rbnett:
 
Høgtlesning I kapittelet «Brobyggerne» står det litt om hvordan man blir kjent med folk i Norge. Alt fra uttale til innhold blir diskutert på leksehjelpa.
(Foto: Ragnhild Bakke)

Høgtlesning I kapittelet «Brobyggerne» står det litt om hvordan man blir kjent med folk i Norge. Alt fra uttale til innhold blir diskutert på leksehjelpa. Foto: Ragnhild Bakke

Leses nå
 
Pluss +

Tidenes første internasjonale veke i Aukra blei braksuksess

-Føler verda har blitt litt mindre

- Dei gode møta mellom menneske og kulturar denne veka har vore kjempespesielt. Eg føler at verda har blitt litt mindre, seier ei overvelda og veldig sliten Aud Lisbeth Lillebostad, primus motor i den aller første internasjonale veka i Aukra.

Se bildene fra Poppeloppepremieren

Det er effekter og romskip så det holder. Det samme gjelder humor og solid forestilling i årets stykke "I, du og romvesenet," mener vår anmelder.

Aliens i Molde!

Advarsel: Rapporter om romvesen i Moldemarka! Les alle detaljer her!

Jubelstemning på Sp-årsmøtet

– Jeg har aldri opplevd maken til stemning, sier Vestnes-ordføreren.

FRIHELG

«Følelsen av å bli glemt, forlatt og overstyrt er vond»

Utenfor de store byene kommer sentralisering til å bli en av de store valgkampsakene denne høsten.