Vi ringer på et rødt hus på Tokle i Isfjorden. Det er katteluke i døra. Svein Gunnar Rydjord (39) åpner opp, sammen med hunden Ruby. Den store hannkatten Raptus ligger og sover under sofaen. Det er han denne historien skal handle om. Det har nemlig ikke bare vært «pusenfryd» siden de flyttet fra Torvik i april i fjor.
Gikk veldig fint
– Kattene flyttet ikke etter før i mai, vi bodde en periode begge stedene. Det gikk veldig fint med alle dyrene våre hele sommeren. Raptus var inne ei lita uka i nyhuset på Tokle for å akklimatisere seg, men så pisset han på dyna til samboeren min mens hun lå der. Det var et klart signal om at Raptus var lei innelivet. Han ville ut og utforske sitt nye nabolag på Tokle, sier Svein Gunnar Rydjord.
Alt gikk etter planen. Raptus lot til å trives. Av og til var han borte på jakt en dag eller to. Men han kom alltid inn katteluka igjen. Helt til oktober.
– Raptus var som sunket i jorda. Søkk vekk. Faktisk i flere måneder. Han hadde vært litt pjusk og hostet litt, så vi var sikker på at katten vår var død. Han var etterlyst på Facebook, men ingen hadde sett Raptus. Men rett etter nyttår fikk vi gladmeldingen fra de som kjøpte huset vårt i Torvik. De hadde sett en katt som lignet fælt på Raptus!
Tilbake, god og feit
9. januar var den åtte år gamle sjefskatten hjemme igjen på Tokle. – Det var en stor glede å få ham tilbake. Raptus var feitere enn noen gang tidligere, så han kan ikke ha lidd noen nød, ler Svein Gunnar.
Men så ble Raptus borte igjen. 2. februar fikk eierne ny melding fra Torvik. Raptus var tilbake på gamle tomter. Da ble det lagt ut en pusig video av Raptus på Facebook.
– For litt over to uker siden skjedde det samme igjen. Da rakk vi ikke en gang å savne han. Raptus er tydeligvis rask på labben, han kommer seg til Torvik på noen timer. Det er ti kilometer, sterkt trafikert veg og to tunneler. Litt av en katt, fastslår Svein Gunnar Rydjord.
Han har en teori. Raptus er en ordentlig «mammadalt». Hver gang han har forsvunnet, har det vær rett før matmor Birgitte skulle komme hjem etter ei arbeidsuke på Ormen Lange-anlegget.
– Kanskje Raptus leter etter Birgitte? Og så blir han alltid hentet av Birgitte i bil i Torvika, etter at han har stukket av. Kanskje det er en kobling der? Inne i kattehodet, altså, ler Svein Gunnar.
Han er mer imponert enn frustrert over Raptus sine stadige langturer. – Nå har han ikke rømt på en måned, så vi får håpe han er ferdig med disse ekspedisjonene. Men vi er forberedt på at Raptus også i framtida tar turen til Torvik. Vi vet hvor vi skal lete nå!