Konkurransen var beinhard. Romsdals Budstikke var den gamle etablerte borgerlige avisa i byen. Vi framsto nok som «underdogen» i det konkurranseforholdet, sier Jørund Ruud.

Fikk raskt svar

Jørund Ruud er født og oppvokst på Kviteseid i Vest-Telemark, men flyttet til Molde som 22-åring. I 14 år, fra 1970 til 1984, jobbet han for Romsdal Folkeblad i Molde. Telemarkingen begynte som journalist i avisa, men jobbet seg fort opp i systemet. Fra 1974 var han avisas reportasjesjef.

– Jeg gikk på skole i Telemark til jeg var 20 år, men visste alltid at det var journalistyrket jeg ville prøve meg på. Våren 1970 søkte jeg jobb i alle aviser som fantes, og fikk napp i Romsdal Folkeblad i Molde. De var de første som svarte, og jeg var ivrig og takket ja umiddelbart, forteller Ruud.

«Underdog»

Og at han kom til «underdogen» i byen, merket han også fort.

– Det er klart at vi journalister merket at økonomien i vår avis var dårligere enn i konkurrentens. De hadde mer penger og mer armslag i Romsdals Budstikke. Journalistene der var også bedre betalt – etter hvert så flyttet vel mange over dit nettopp på grunn av det. Det var nok tyngre å være journalist i Folkebladet sammenliknet med Budstikka, sier Ruud.

Satt i bystyret

Han begynte i en tid da konkurransen mellom avisene var større enn noen gang. Politisk sto de to avisene på hver sin side – noe som ikke var vanskelig å se for leserne.

– Det var jo ikke noe hemmelig over det. Begge aviser hadde synlige flagg om deres politiske ståsted. Romsdal Folkeblad var en arbeiderpartiavis, eid lokalt av bevegelsen i fylket. Romsdals Budstikke var vel opprinnelig en Venstre-avis, men jeg opplevde den mer som en felles borgerlig avis. De hadde vel sågar en Høyre-mann som redaktør. De dekket stort sett hele den borgerlige delen – sett bort fra Senterpartiet – men de hadde sin egen avis i Fylket. De ble heller ikke sett på en konkurrent, i hvert fall ikke nyhetsmessig, forteller Ruud som sjøl er aktiv Arbeiderparti-medlem.

Aktiv i politikken var han også mens han bodde og jobbet i Molde.

– Jeg var engasjert og det gjorde mitt til at jeg trivdes godt i byen. Jeg kom inn i bystyret ganske fort, noe som ikke hadde vært mulig i dagens mediesituasjon. Allerede rundt 1980 begynte dette å bli problematisk, forteller han.

Godt forhold

Og at det var en helt annen tid på 70-tallet er det liten tvil om. Men mens avisene kjempet mot hverandre, hadde journalistene et godt forhold til hverandre på tvers av hvilke aviser de jobbet for.

– Det synes jeg er viktig å få med. Om jeg møtte Arthur Forness fra Budstikka på jobb i Åndalsnes eller Styrkår Farstad i Fræna, var det alltid hyggelige møter. Vi hadde alltid veldig gode kollegiale forhold, forteller han.

Men konkurransen var alltid til stede.

– Den var der på alle plan. Vi hadde vel et hat-kjærlighet forhold til hverandre. Når store ting skjedde, og VG og Dagbladet var på tråden, var det alltid viktig å være avisa som ble nevnt, forteller han.

Andre tider

Å være journalist på 70-tallet kunne fortone seg svært annerledes fra i dag. Ikke bare måtte man kjempe om leserne i byen – man måtte også kjempe om å få levert inn stoffet.

– Det høres jo helt absurd ut i dag, men. Da jeg dekte Fylkestinget i Geiranger, var det kun tre telefonlinjer inn til bygda. To tilhørte hotellet og var forbeholdt gjestene der, mens den siste hadde kjøpmannen på kaia. Da vi skulle sende heim stoff, satt vi seks journalister inne på mellageret til kjøpmannen for å låne telefonen. Der leste vi inn et ferdig skrevet manus til redaksjonen heime i Molde, forteller han.

Og sjøl om man ville være først ute, var det god stemning på bakrommet.

– Litt krangel var det kanskje om hvem som var først, men vi oppførte oss som folk. Den som hadde mest å komme med fikk ofte være først, flirer han.

Sneik seg inn

Avisene i Molde har hatt mange tilholdssteder i byen. Da Jørund Ruud startet jobben i Romsdal Folkeblad, holdt avisa til i Posthuset på torget. Han ble også med da Romsdal Folkeblad flyttet sitt redaksjonslokale opp i Årødalen.

– Vi var vel på Torget fram til 1973. Da flyttet vi bort i Folkets Hus i Storgata. I 198? Flyttet vi opp i Årødalen og det var stort for avisa endelig å komme under eget tak, men sett i ettertid var nok ikke dette så lurt. Det er klart at det var en stor ulempe å ha redaksjonen i en utkant av en liten by, forteller han.

– Vi trykket avisa i Kristiansund, mens Budstikka hadde eget trykkeri i Årødalen. For oss var dette en ekstra utfordring. Det hendte jo at bilene ikke kom seg over Fursetfjellet, og det var jo krise.

Nærheten til konkurrentens trykkeri i Årødalen, ga også noen spesielle episoder.

– Jeg husker at én av våre journalister hadde fått et tips om et forlis på Hustadvika seint en kveld. For å unngå at Budstikka skjønte at noe var på gang, sneik han seg inn på baksida av Folkebladbygget som var vendt bort fra Budstikkas trykkeri. Han satt i stummende mørke og laget saka, flirer Ruud.

Hjem til Telemark

I 1984 sluttet Jørund Ruud i jobben ved Romsdal Folkeblad – bare tre år før avisa trykket sin siste utgave. Da hadde heimlengselen til Telemark blitt stor, og han fikk et jobbtilbud i et miljø som var veldig likt det i Molde.

– Jeg fikk jobben som politisk redaktør i Telemark Arbeiderblad i Skien. Også der var det to aviser som kjempet hardt mot hverandre. Varden som den borgerlige, TA som Arbeiderparti-avisa. Det var helt parallelle forhold i Skien og Molde, men avisene i Skien var jevnstore, forteller Jørund Ruud.

Arbeideravis

Men Moldes avishistorie handler om mer enn bare Romsdals Budstikke og Romsdal Folkeblad. Romsdals Budstikke er en av Norges eldste aviser, men flere konkurrenter meldte seg etter hvert. Møre Blad kom ut i fire år mellom 1884 og 1887 og var en klassisk Høyre-avis. Men så begynte endelig arbeiderbevegelsen å røre seg i byens avislandskap. Etter to mislykkete forsøk med å lage en levedyktig arbeideravis lykkes det endelig i 1928.

Jakob Bolstad

Jakob Bolstad fra Voss skal ha mye av æren for at Romsdal Folkeblad ble en levedyktig avis. Han hadde håndverksbrev i boktrykkerfaget og praksis fra lokalavisa «Hordaland» på Voss. I Molde fikk han jobb i Molde Annonceblad. Annoncebladet opphørte i 1928 da trykkeri og forlagsrettigheter ble kjøpt opp av Bondeparti-avisa Fylket. Samme år sto han i spissen for nykomlingen Romsdal Folkeblad.

Ny Høyre-avis

På 1950-tallet var det tre aviser som kjempet om lesere og annonser i en by på 5000 innbyggere. Romsdals Budstikke hadde skaffet seg et forsprang siden de under krigen hadde vært enerådende på markedet. Foruten Romsdal Folkeblad meldte i tillegg Møre Dagblad seg på i konkurransen. Denne Høyre-avisa hadde som mål å erobre hele fylket. Til tross for tre svært kompetente journalister – Odd Selmer, Ole Hoemsnes og Leif Brunstad – hadde avisa få lesere. Høyrepressen hadde aldri lykkes i Møre og Romsdal og det gode forsøket endte i 1955.

Delte brakke

Etter krigen delte Romsdal Folkeblad og Fylket en tyskerbrakke i Julsundvegen der Aker Stadion ligger i dag. Romsdals Budstikke flyttet i nye lokaler i Myrabakken og Vektergata allerede i 1947. Budstikka ble værende der helt fram til 1988 – året etter Romsdal Folkeblad måtte takke for seg. Siden den gangen har Romsdals Budstikke vært enerådende i byen. Avisa har opp gjennom historien blitt dratt noe mellom høyre- og venstrekrefter. I dag er den «liberal og partipolitisk uavhengig».

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.

Norvall Skreien: Jakob Bolstad–Romsdal Sogelag 2010.

Romsdals Budstikkes historie 1943–1966.