Fra kulturskolens blackbox-lokale høres afrobrasialianske rytmer. Midt på gulvet står Tobias Heiberg, skuespiller, fotograf, produsent og capoeira-utøver på 15. året, kledd i hvit t-skjorte og hvit bukse med grønt belte.
Det betyr at han selv kan lære bort capoeira med tillatelse fra sin «mestre».
– Ikke gjør fellingen før du må. Prøv om du kan følge meg, instruerer Tobias.
Ti workshop-deltakere, samtlige rimelig røde i toppen, beveger seg over gulvet og følger så godt de kan.
– Nå tar vi én bevegelse til, et spark, før pause, sier Tobias, og fortsetter:
– Mot speilet nå. Fram med høyre vrist på høyre beinet. Kraften er lav, beinet går høyt!
Utviklet av slaver
Capoeira regnes som Brasils nasjonalsport ved siden av fotball, og finnes i mange land verden over.
I pausen forteller Tobias hva capoeira egentlig er for noe.
– Det er kampdans, det er akrobatikk, det er improvisasjon. Utviklet av brasilianske slaver i Brasil på 1500-tallet, trolig for å skjule forberedelser til opprør mot slave-eierne, sier Tobias og legger til:
– Capoeira er også et møte med den afrikanske kulturen. Musikken er viktig, den styrer hvilke bevegelser utøverne skal gjøre. Det hele foregår i en ring, en roda, som danner skjul, sier Tobias.
– Hva lærer deltakerne i løpet av en slik workshop?
– Mest mulig! Vi har lært å sparke. Vi skal gjennom flere spark, fellinger og unnvikelser. Det er en introduksjon. Så er det bare å fortsette, hvis man vil lære mer, sier Tobias.
Spiller capoeira i Frognerparken
Tobias, opprinnelig fra Oslo, har flyttet til Molde med kona Johanna Mørck, som jobber som skuespiller på Teatret Vårt.
– Jeg trengte et sted å trene. Og dette lokalet på kulturskolen passer perfekt. Til gjengjeld holder jeg kurs, sier Tobias, som tilhører «Grupo Uniaõ Na Capoeira», den eneste capoeiragruppa i Norge som har en mester (høyeste mulige gradering).
Gruppa ble startet i Brasil, og finnes i dag også i Portugal og Canada, samt åtte steder i Norge. De holder kurs, workshops og show. Kanskje har du sett dem spille i Frognerparken i Oslo om sommeren.
– Mestre Maclau har bodd i Norge i flere år og er øverste ansvarlige for treningen i alle våre grupper, forteller Tobias, som også har dansebakgrunn.
Musikken uadskillelig del
Dessuten snakker han portugisisk.
– Mens jeg studerte i London, så jeg capoeira i en reklame for en mobiltelefon, tror jeg det var, og fant en capoeiragruppe på Kings College. Så fikk jeg en kneskade under arbeidet med en danseforestilling, og måtte ta en lang pause. Hjemme i Norge ble jeg litt tilfeldig venner med Torkjell Leira som var med på å starte Grupo Uniau Na Capoeira, forteller Tobias, og foklarer at hovedgrunnen til at han har lært seg språket ikke er capoeira, men musikken.
– Musikken er så viktig for spillet og alt foregår jo på posrtugisisk. Og så er det jo mange som trener som liker Brasil og som har lyst til å snakke språket, som for eksempel mesteren min, sier Tobias og legger til:
– Men alle som liker å bevege seg og utfordre seg fysisk kan begynne med capoeira. Det kreves ingen forkunnskaper, forsikrer han.
Nytt kulturskoletilbud
Akkurat dét synes faglærer dans ved kulturskolen, Cesilie Torheim, er veldig spennende.
– Vi ønsker å utvide kulturskoletilbudet utover de tradisjonelle tilbudene. Og nå ungdommer som ikke nødvendigvis går hos oss nå. Vi skal jo være en kulturskole for alle, sier hun.
– Så capoeira kan bli et fast kulturskoletilbud?
– Ja, vi jobber med å etablere det fra høsten. Men vi har ikke landet helt på i hvilken form det blir ennå. Det avhenger litt av instruktøren, sier hun, og legger til:
– Vi er godt fornøyde med dette verkstedet her. Så herlig å se unge og voksne prøve seg på capoeira sammen. Noen har litt erfaring, andre har aldri gjort dette før, sier hun.
Bodde i Brasil i tre år
Med på helgeverkstedet er også Asgeir Mork Stenløs (11).
– Jeg har bodd i Brasil i tre år, og der er capoeira helt vanlig. Så da begynte jeg med det. Og jeg lærte også å spille berimbau, sier 11-åringen og sikter til perkusjonsinstrumentet som er det viktigste i capoeira.
– Før gikk jeg på judo. Men jeg synes det ble for mye nærkontakt. Capoeira er morsommere, sier han.
Edvarda Harnes (17) og Hayden Galdames Myrbostad (15) er fordypningselever i dans, og prøver capoeira for første gang.
– Det er kjempeartig! Tungt og annerledes, sier Hayden Galdames Myrbostad.
– For oss er det uvante bevegelser. Men det er bra å prøve noe nytt. Det gjør oss antagelig til bedre dansere, og gir oss et godt grunnlag, sier Edvarda Harnes.
Før instruktøren samler gruppa tilbake på gulvet, og starter med å rotere håndleddene.
– Nå skal vi slå hjul, sier han, mens noen rister litt på hodet.
Tobias Heiberg smiler.
– Alle kan slå hjul! Høyt eller lavt. Vi begynner her nede. Og så bygger vi oss opp. Ja? Er dere med?
HVA: Workshop i capoeira
TID OG STED: Molde kulturskole 18. mars kl. 11-13. Nytt verksted 8. april (påmelding).
