Nabokrangelen har slått ut i full blomst. Da Kristiansunds Kirsten Skaget ikke kunne møte i valgkomiteen, benyttet sunnmøringene anledningen til å skvise ut to nordmøringer fra fylkesstyret og erstatte dem med to fra Sunnmøre. Gjør klart for fylkesårsmøte i Arbeiderpartiet.
Lørdag 18. mars braker det løs på Alexandra Hotell i Molde. Den store enigheten i Arbeiderpartiet har slått sprekker i kampen om å skaffe seg posisjoner. Kampen vil stå om hvem som skal representere partiet på Arbeiderpartiets landsmøte 20. april. Kamp blir det også om hvem som skal ha plass i fylkesstyret, der det er ni plasser.
Dramatikken har slått sterkest ut når fylkesstyret skal velges. Da valgkomiteen hadde møte, hadde Kristiansund-politikeren Kirsten Skaget sjukdomsforfall. Da benyttet representanter fra Sunnmøre anledningen til å foreslå å bytte ut to nordmørsrepresentanter med to sunnmørsrepresentanter.
I klartekst: Med valgkomiteens forslag vil Arbeiderpartiets største lokallag, Kristiansund Ap, ikke være representert i fylkesstyret. Et tidligere nordmørsdominert fylkesstyre foreslås nå erstattet med et fylkesstyre der Sunnmøre er jevnbyrdig med Nordmøre.
Heller ikke Molde, som fjerde største lokallag, får plass i fylkesstyret, med valgkomiteens forslag.
Hva har skjedd? Det går an å finne en nøytral forklaring med at det er sunn kamp om posisjoner i ethvert parti. Posisjoner betyr innflytelse, og innflytelse betyr makt.
I Arbeiderpartiet er fogderiinteressene store. Ved siste kommunevalg gjorde for eksempel Ålesund Ap et meget godt valg, og fikk ordføreren i Eva Vinje Aurdal. Kristiansund Ap gjorde derimot et dårlig valg. I dag har Ålesund bare 36 færre medlemmer enn Kristiansund Ap.
Forvitrer hegemoniet? Sunnmøringene krever flere posisjoner, og benytter anledningen til å kapre posisjoner på nordmøringenes bekostning. Der frontlinja tidligere har gått mellom Romsdal og Nordmøre, går den nå mellom Nordmøre og resten av fylket. Spørsmålet er om Kristiansundshegemoniet er i ferd med å forvitre?
Noen husker kanskje nominasjonsmøtet til stortingsvalget. Kristansund ville ha Roger Osen i stedet for Ålesunds Anne Kristin Bryne.
Det kan heller ikke underslås at mange Ap-folk både i Romsdal og på Sunnmøre mener Kristiansund og dens allierte på Nordmøre ikke kan kreve sentrale posisjoner i Møre og Romsdal Ap samtidig som de ønsker seg vekk fra fylket og inn i Trøndelag.
Rett nok har ikke Kristiansund bestemt seg for Trøndelag; kommunen holder på med en utredning.
Det andre stridstemaet har handlet om å få plass i delegasjonen på 13 som skal representere Møre og Romsdal på Ap-landsmøtet.
Troverdige kilder mener å vite at fylkesordfører Jon Aasen først ikke var tiltenkt plass til landsmøtet. I forslagspapirene finnes likevel Aasens navn. Det ville vært mer enn oppsiktsvekkende om partiets fremste fylkespolitiker ikke ble funnet verdig en plass i delegasjonen til landsmøtet for å snakke Møre og Romsdals sak.
Arbeiderpartiet er stolt av å ha 12 ordførere her i fylket. Verken Eva Vinje Aurdal i Ålesund, Kjell Neergaard i Kristiansund, Ståle Refstie i Sunndal eller varaordfører Sidsel Rykhus i Molde er funnet plass til landsmøtedelegasjonen.Hvor smart er det?
Når det kommer til saker, er det ikke sikkert Ap sliter med større meningsforskjeller enn andre parti. Kanskje med unntak av regiondebatten, som ligger an til å bli heftig på fylkesårsmøtet.
Syretesten på hvordan Arbeiderpartiet fungerer her i fylket blir hvordan partiet klarer å debattere seg gjennom konfliktsakene og finne fram til et resultat som ikke skaper større tapere enn at man klarer å arbeide videre på samme lag.
Skulle Ap trenge mer tennvæske, kan de kikke på den siste meningsmålingen som gir Ap under 30 prosent oppslutning på landsbasis. Helgas fylkesårsmøte kan bli en forsonende valgkampstart eller en blodig fogderikamp.
