– Å delta i hverdags- integreringen, er et samfunnsansvar, sier familiefadder Marianne Eriksen om ny ordning på Langmyra.

– Først lekser. Så kan dere leike, smiler Marianne Eriksen (38) til sønnen Nicolai og kompisen Muhammed.

De kjenner rutinene godt. En fast dag i uka er Muhammed med Nicolai heim fra skolen, der de gjør lekser og spiser middag før felles trening.

– Etterpå kjører Marianne ham heim. Vi bor i Nordbyen, uten bil, så det er veldig praktisk. Hun er veldig snill, sier Sahra Dirir (26) om Eriksen til Romsdals Budstikke.

– En del av familien

Guttene på Langmyra er som 2.-klassinger flest: opptatt av fotball, å hoppe på trampoline, leike med Playstation og «Beyblade» eller jakte Pokémons.

Familien til Nicolai er «fadderfamilie» for Muhammed, en ny ordning i regi av skolen, som vil inkludere minoritetsbarn i skole- og fritidsaktiviteter.

Mamma Dirir har omsorgen for to barn og går til daglig på skole på Voksenopplæringa.

– Muhammed liker så godt å leike hos dem. Han ser på Nicolai som en del av familien. Vi håper å holde kontakten med dem hele livet, forteller Dirir.

Samfunnsansvar

Eriksen, som til daglig er lærer på Romsdal videregående, meldte seg frivillig da Langmyra søkte etter fadderfamilier i fjor høst.

– Å bli fadder for Muhammed var veldig enkelt, siden de allerede lekte i lag. Han er en gutt som er lett å like, sier Eriksen.

Hun og mannen Johnny Ræstad bodde 15 år i Oslo og Stavanger før de flyttet heim til Molde for noen år siden.

– Jeg tenker at å delta i hverdagsintegreringen, er et samfunnsansvar, sier Eriksen.

Lite som skal til

Familien Ræstad Eriksen er som barnefamilier flest travle, men viser til at når lista legges lavt, er det lett å inkludere.

– Det er ikke så mye som skal til. Det er veldig lite «arbeid» å ta med et barn til på trening, hjelpe litt med lekser og kjøre en gang iblant, sier Eriksen.

Familiene lærer også hverandre nye sider ved norsk og somalisk kultur.

– De er veldig gjestfrie, og inviterer inn på mye oppvartning, mens vi må løpe til neste avtale. Det går seg til. Det viktigste er å legge til rette for at ungene har det bra, sier Marianne Eriksen.

Mens mødrene anbefaler fadderordningen til andre, har sønnene funnet sammen over en bunke Pokémon-kort.

– En dag fikk Muhammed 11 BRA-kort på skolen! (belønning i et pedagogisk system som heter PALS, journ.anm.) skryter Nicolai av kameraten sin.

Trenger flere

Lærere for innføringsklassen på Langmyra, opplyser at rundt sju elever har fått seg fadderfamilie.

– Vi trenger absolutt flere. Det fører til inkludering og tilhørighet i klassen, skolen og i nærmiljøet. Det gjør også at foreldre fra ulike kulturer møtes, noe som kan være spennende og givende for begge parter, sier Else Beinnes Fosse og Katrine Hånes til Romsdals Budstikke.

Bursdager og skolekvelder

Lærerne understreker at lista må legges lavt, skal det føles overkommelig å delta.

– Barna får anledning til å bli med i bursdager og sosiale hendelser. Enkelte får også anledning til å delta på fritidsaktiviteter som krever organisering i form av f.eks. kjøring.

Ifølge lærerne er besøk i norske heimer en mangelvare:

– Flere har knapt nok vært i en norsk heim og kjenner lite til den norske kulturen utenfor skole og barnehage. Kontakter inn til norske familier og fritidsaktiviteter er viktige steg på vegen til å bli integrert.