Skolen i dag kan ikke sammenliknes med slik det var da Kviltorp skole åpnet, forteller Cecilie Tangen Sandanger.
Hun har vært rektor ved Kviltorp skole siden 1. august i fjor, men kjenner likevel skolen godt – hun var sjøl elev da skolen så ganske annerledes ut både byggmessig og innholdsmessig.
– Da jeg gikk her, var også det eldste bygget fortsatt her. Jeg husker det var et rødt bygg som sto litt vest for her vi sitter i dag, forteller rektoren inne på kontoret i det gamle bygget som tilhørte Romsdal videregående skole.
Landsted ble skole
Da Kviltorp skole ble åpnet i 1947, var skolelokalene landstedet til statsråd H.R. Astrup. Tidlig i 1880-åra startet han byggingen av et stort hus på Kviltorp i Molde og tenkte å bosette seg der.
Hans virksomheter i Kristiansund ble solgt i 1885, men i stedet for å flytte heim til Molde havnet han i hovedstaden, som statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering.
Hans landsted ble erstatning for de mindre skolene som hadde ligget i Årøhagen og på Strande.
– Astrup brukte landstedet til rekreasjon eller feriested i sin tid. Vi vet jo hva ordet kvile betyr og torp er svensk og betyr en liten gard, eller landsted – så derfor navnet Kviltorp, forteller inspektør ved skolen Kirsten Skarsbø Moen. Hun er den som har jobbet lengst ved skolen i dag.
– Da jeg begynte her, var det vel bare rundt 250 elever. I dag har Kviltorp skole 474 elever, så mye har skjedd bar de siste 20 åra, sier Skarsbø Moen.
Stort mangfold
Dagens skole har helt andre utfordringer i dag enn den hadde bare for noen tiår siden.
– Tidligere var referanserammene mer lik for barna. En lærer kunne eksempelvis nesten være sikker på at elevene hadde sett barne-tv klokka 18 kvelden før, og kunne bruke referanser derfra i undervisningen. I dag er det langt flere konkurrenter og vi finner færre slike felles referanser. Vi beveger oss i et landskap med langt større mangfold enn tidligere. Det var mye som var sjølsagt før som ikke er det i dag, forteller Tangen Sandanger.
Stor arbeidsplass
Hun forteller om en skole som har utviklet seg sammen med samfunnet.
– Ungene har i dag helt andre rammer å forholde seg til – blant annet kan familiestrukturene være svært ulike fra slik det var før. I dag vektlegger vi samarbeid på tvers av grupper, og elevene forholder seg til langt flere lærere. På den måten er kvalitetssikringen også god. Det er ikke slik lenger at man stort sett har én lærer – nå er det faglærere i alle fag. Lærerne jobber tett, og alle har ansvar for alle elever, forteller hun.
Skolen som i dag har 61 ansatte er blitt en stor arbeidsplass.
– Av de 61 er det 33 lærere og 21 assistenter. Men vi jobber tett med hjelpeapparatet. Det er mange inne i bildet. Vi har barnevernspedagoger og vernepleiere. Og dessuten har helsesøster blitt en viktig bit av kollegiet. Hun er tilgjengelig fire dager i uka her nå, sier rektoren.
Populært område
Kviltorp skole var en skole langt ute på landsbygda da den ble bygd. I dag er situasjonen en helt annen. Skolen ligger i et område som stadig vokser – og som er populært for barnefamilier.
– Det er mange som flytter hit, og det kommer til å fortsette å vokse. I dag busser vi elever helt fra Strande i øst, og grensa i vest er helt borte ved Fuglsetbekken. Kviltorp skole er bygd for to klasser per trinn, men fra høsten deler vi for første gang to trinn inn i tre klasser, forteller Tangen Sandanger.
Hun tror ikke det byr på altfor store utfordringer.
– Vi skal være en god skole. Det er det viktigste uansett. Vi prøver å tenke utradisjonelt for å finne gode løsninger, og det får vi til, forteller hun.
Lov å være annerledes
Å ta vare på barna er kanskje den aller viktigste oppgaven en skole har ved siden av opplæringen. Og uten å trives lærer man lite.
– Trivselen må være på plass. Den største utfordringen er kanskje å se alle nok. Å gi alle den oppmerksomheten de trenger. Derfor er samarbeidet med heimen så utrolig viktig. Det er lov å være annerledes – alle er egentlig annerledes. Det er det viktig å tenke på. Vi skal være inkluderende og ta vare på alle sammen. Det er et stort ansvar, forteller hun.
Lærer for framtida
Det elevene lærer i dag, er også ganske annerledes enn for kort tid siden. Kirsti Skarsbø Moen vektlegger hvor viktig det er å tenke på framtida.
– Det de lærer her i dag skal de kunne bruke om 20 år. Vi er nødt til å ha blikket langt fram i tid. Reproduksjonen av kunnskap er ikke så viktig, men heller det å finne veger og løsninger. Verktøyet er viktigere enn svaret, sier hun.
– Dessuten må vi gi elevene kunnskap som er global. Vi vet jo at mange av dem som går her ikke vil jobbe i Molde når de blir voksne, sier Tangen Sandanger.
Én skole i byen
Moldes skolehistorie starter langt tidligere enn da Kviltorp skole åpnet i H. R. Astrups hus. I godt over 100 år hadde byen kun én skole.
– Molde middelskole ble etablert i 1832, og besto den gangen av to klasser og to faste lærere. Skolebygningen var et ombygd bolighus, og lå i Storgata omtrent der Røsokgården ligger i dag, forteller Rolf Strand.
Fagene på skolen var norsk, fransk, tysk, latin, gresk, religion, historie, geografi, matematikk, og tidlig i skolegangen hadde de også skriving og regning. Elevene gikk sammen til og begynne med, mens 2. og 3. klasse var delt i latinklasse og realklasse.
Latinskolen
Skolen skiftet navn og lokaler flere ganger. Det var vanskelig å greie seg økonomisk, men i 1863 ble det opprettet en fullstendig «lærd skole», eller gymnasium, i Molde, som kunne føre elever helt fram til universitetet.
– Dette førte til at lærerstaben ble sterkt utvidet, og at elever kom fra hele landet. Et nytt skolehus kom i bruk i 1866 og ble kalt «Latinskolen», forteller Strand.
Dette huset lå nede ved utløpet av Moldeelva og hadde åtte klasserom, lærerrom, bibliotek og bolig for rektor.
Lørva kom opp
Den gamle skolebygningen nede ved elveosen ble etter hvert for dårlig og tilfredsstilte ikke mer kravene til skole. Det ble nå kjøpt et større tomteareal på den såkalte Syltemarka. Der ble det reist et prektig klasseromsbygg og et bygg med gymnastikksal, sløydsal og skolekjøkken.
Bygget ble etter hvert kjent som Lørva og er det som seinere har blitt til Molde videregående skole. I 1905 kunne folkeskolen flytte inn der sammen med middelskolen.
De gamle bygningen nede ved elveosen ble da solgt til Oscar Hansen som startet konfeksjonsfabrikk her.
– Det var bare én skole for barna i byen helt fram til 1958. Sjøl om det var skoler på Kviltorp, Kvam og Fuglset var jo dette langt ut på landsbygda. Jeg husker jo fra jeg var ung at da ringbussen kom, tok vi en tur ut på landet med den. Den turen gikk rundt Kviltorp skole, forteller Strand.
Skole nummer to
Bakgrunnen for at flere skoler måtte komme til, var sjølsagt et stadig økende antall elever.
– I 1954 var det en voldsom diskusjon i avisene. Da gikk det 111 førsteklassinger ved Molde Folkeskole. Det var klart det var behov for flere skoler, sier Strand.
I Bolsøy kommune var det flere skoler allerede på den tida. De mest bynære var Kvam, Fuglset og Kviltorp.
– Kommunegrensene var litt kronglete den gangen. Det var viktig for Bolsøy kommune å beholde Fuglset skole i kommunen. Dermed ble den nye Langmyra skole den andre innenfor kommunegrensene, forteller Strand.
Tilfeldig at det ble Langmyra
At det ble nettopp Langmyra skole som ble skole nummer to innenfor de gamle kommunegrensene var mer tilfeldig. Sellanrå skole var oppe til behandling i bystyret først, og det ble gjort vedtak om at der skulle det bygges en skole nummer to for byen. Men øst for Moldeelva ble nye boligfelt utbygget, og på tross av vedtaket ble skolen på Langmyra bygd først.
– Jeg husker det var veldig bittert for broren min. Vi bodde omtrent der Molde Badeland ligger i dag, og han måtte gå helt til Langmyra på skolen. Sellanrå ble bygd noen år seinere og var ikke klar før i 1964, forteller Rolf Strand.
Skoler i byen
I dag har Molde kommune sju barneskoler, tre kombinerte skoler og to ungdomsskoler. Av disse ligger sju innenfor bygrensene.
Lengst vest ligger Kvam skole som er byens minste barneskole. Skolen har ligget tre forskjellige plasser vest i byen, og dagens skole ble bygd i 1993.
Sellanrå skole var den tredje skolen som kom opp innenfor bygrensene. Flere mente at skoler på Sellanrå og Langmyra var å legge skolene utenfor byen.
Nordbyen skole feirer også jubileum i år – for 30 år siden kunne barna i Nordbyen flytte inn på egen skole.
Fuglset skole ved Bolsøyvegen ble nedlagt i 1984, mens Øverland skole fulgte like etter i 1987. Dette førte til større elevtall både på Langmyra og Kviltorp skole.
Molde har også to ungdomsskoler. Både Bekkevoll- og Bergmo ungdomsskole åpnet i 1970. Bekkevoll tar seg av ungdommene vest i byen, mens elevene øst i byen sokner til Bergmo.
Foruten disse skolene har byen også Molde friskole på Bjørset og Tøndergård skole og ressurssenter på Enen.
Kilder:
Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.
Rolf Strand: Molde videregående skole, en historisk oversikt.