ELNESVÅGEN: Store endringer begynner å nærme seg for meieriet i Elnesvågen. Brunostproduksjonen skal flyttes til Byrkjelo mot slutten av 2018. Produksjonen av Jarlsberg for eksport fases ut i 2020. Det er i dag 65 ansatte ved Tine Elnesvågen, men det er forventet at bemanningsbehovet blir redusert med 10-20 ansatte i den forestående omstillingen.

Ekstrem osteerfaring

– Jeg har ikke gjort annet enn å lage ost i mitt yrkesaktive liv. Hittil er det blitt 41 år her på meieriet. Jeg har hatt og har en kjempegod arbeidsplass. Men nå ligger det an til at jeg takker ja til sluttpakke. I tilfelle går jeg av neste høst. Ungdommen får heller ta over. Jeg vil ikke stå i vegen for at yngre krefter kan få seg jobb. Jeg greier meg uansett, sier Roald Sundet.

61-åringen overvåker og kontrollerer produksjonslinja for Jarlsbergost, som hovedsaklig eksporteres til USA. Men i framtida skal det berømte Jarlsberghjulet produseres i Irland. Og all brunostproduksjon skal altså flyttes til Byrkjelo, enda Tine i Elnesvågen har investert i et ganske nytt og svært moderne produksjonsanlegg. Planen er at anlegget i Elnesvågen skal over på skorpefri hvitostproduksjon i framtida.

Politisk avgjørelse

– Jarlsbergosten er en politisk avgjørelse. Det er synd og rart at osten skal lages i Irland, men slik blir det. At brunosten forsvinner herfra er vanskelig å svelge. Vi har landets flotteste brunostanlegg. Jeg skjønner ikke logikken i å legge det ned. Jeg håper at det likevel går bra med Tine i Elnesvågen, og at anlegget og arbeidsstokken blir redusert minst mulig, sier han.

Snart slutt på brunost: Anders Lysgård (t.v.) belager seg på omstilling til hvitostproduksjon. Ove Inge Ranheim er også lite begeistret for at Tine flytter brunosten til Byrkjelo.

Kollega Anders Lysgård (59) fra Eide er også godt modnet i ostesammenheng. Han har 36 års fartstid hos Tine Elnesvågen, og jobber i brunostproduksjonen.

Mangler geitemelk

– Heller ikke jeg greier å se fornuften i å legge ned brunosten. Hovedargumentet er at vi mangler geitemelk til å kunne lage G35, men å skaffe en «skvett» geitemelk hadde aldri i livet blitt noe problem. Det er investert mange millioner i det mest moderne brunostanlegget i landet, så skal det legges ned. Forstå det den som kan. Jeg skal uansett fortsette her på bruket, men mye er i det blå akkurat nå, fastslår Lysgård.

Kan få litt Jarlsberg

Ove Inge Ranheim er leder for planlegging og innkjøp hos Tine Elnesvågen. Han har jobbet på anlegget i 33 år. Han har et håp om at de kanskje kan få overta produksjonen av Jarlsberg for det norske markedet, men at det uansett vil bare gi 10-12 prosent av dagens volum på Jarlsberg.

– Jeg har vært med på flere omstillingsprosesser. Vi kommer til å greie oss. Det som er nytt nå er at det før første gang i meieriets lange historie er snakk om kutt. Før har vi alltid bygd ut i Elnesvågen, sier Ove Inge Ranheim.

Vil savne Jarlsberg: Ove Inge Ranheim har jobbet med det berømte Jarlsberghjulet i 33 år. Hvert år produseres det 6000 tonn med eksport-Jarlsberg i Elnesvågen.

Bortfallet av Jarlsbergost føles som et stort tap. Folk har et stolthetsforhold til den fantastisk gode osten. Han sier at de meieriansatte er spent på hva slags produksjon de vil sitte igjen med på sikt.

– Vi håper og tror at vi får produsere mer enn bare skorpefri hvitost. Stemningen på anlegget vårt er uansett ikke så verst. Men det er klart at enkelte er spent og føler seg utsatt.

Meierisjef Svein Arne Bjørgum sier på generelt grunnlag at produksjon i Norge er utsatt fordi vi opererer med helt andre og langt høyere råvarepriser enn land rundt oss.