– Jeg ønsker å utvikle og utfordre meg selv. Samtidig må jeg være tro mot mitt uttrykk. Det er en spennende balansegang. Det skal ikke være for trygt, sier Molde-kunstner Ragna Kvernberg, og lar blikket sveipe over verkene hun har med til Galleri Gnist-utstillinga.
Kvernberg hadde sin første utstilling i Ålesund, 1989. Før den tid var malingen mest på hobbybasis.
– Jeg maler intuitivt og ekspressivt. Uten skisser. Jeg begynner rett på lerretet og maler lag på lag mens jeg leter meg fram til det ferdige motivet, sier hun.
Sannferdighet
Da Kvernberg sluttet som lærer i 1997 kom en gradvis endring.
– Tidligere var bildene én ting, jeg var en annen. Jeg ante ikke at jeg skulle involvere meg så mye. Jeg bruker stadig mer av meg selv i bildene, og jobber for å bli sannferdig. Men jeg kan ikke si «endelig er jeg sann mot meg selv». Det er ikke sånn at jeg har kommet til en stasjon. Jeg velger å være underveis. Så lenge jeg gjør det tror jeg at jeg stadig blir en bedre kunstner, sier Kvernberg.
Paradoksal trygghet
Rundt 20 separat- og gruppeutstillinger har hun hatt. I starten med med en indre uro over publikumsresponsen.
– Jeg var redd for hva folk ville synes om bildene mine. Om de ville selge. Jeg trodde det skulle bli enklere med årene fordi jeg ville få mer erfaring. Men: jeg er enda mer sårbar i dag. Bildene har blitt mer personlige. Det krever mer mot å stille ut. Paradokset er at selv om jeg føler meg sårbar når jeg stiller ut, er jeg tryggere. Jeg har ikke så mye fokus på hva publikum mener, sier Kvernberg.
Flukten fra oss sjøl
Medutstiller Mona Husøy (57) fra Ona, bosatt på Hjelset, stiller for første gang ut Holly days-serien i sin helhet. To av verkene har vært med på Vestlandsutstillingen.
– I utgangspunktet er bildene ikke-problematiserende. De kaster oss inn i det behagelige. Men her ligger også tanker om miljø, klima, rettferdighet i verden. Holly days stiller spørsmålet om hvilke roller vi spiller i ferien. Hva er det vi møter i oss sjøl i ferien? Eller er ferien en flukt fra oss sjøl?, sier Husøy.
– Hvorfor bildekunst?
– Fordi man kan uttrykke seg uten ord. Og man kan uttrykke det man ikke har ord for.
Til å kaste opp av
Siste kunstner, Lill Dina Ramstad (43) fra Batnfjord, bosatt på Jendem, var en av tre stipendmottakere på Galleri Gnists juryerte utstilling i fjor. De to hovedverkene på utstillingen har vært en tålmodighetsprøve av dimensjoner.
– Rosene er malt lag på lag, så de kommer opp som relieff fra lerretet. Arbeidet er nesten til å kaste opp av. Hehe. Fire til seks måneder, 30-35 lag med akrylmaling. Men resultatet er mykt og visuelt. Publikum skal få lyst til å ta på dem. Og det skal de få lov til, sier Ramstad.
Kjønnsbalanse
Gallerist Hilde Brunvoll sier det er tilfeldig at det er tre kvinner som stiller ut rundt kvinnedagen.
– Vi har hatt en liten overvekt av kvinnelige kunstnere, faktisk. Det er jo også en overvekt av kvinner som driver med kunst. Så vi er egentlig godt fornøyd med å ha hatt god kjønnsbalanse med at vi har hatt så mange mannlige utstillere, sier Brunvoll.
HVA: Utstilling med Ragna Kvernberg, Mona Husøy og Lill Dina Ramstad.
TID OG STED: Galleri Gnist. Åpner 4. mars kl. 13. Henger til 19.mars.
