Det nye akuttilbudet for barn og familier Molde, Midsund, Aukra og Eide: barnevernvakta, ble nylig evaluert i politirådet i vertskommunen.

Enhetsleder for barneverntjenesten i de fire kommunene, Yngve Cappelen, kaller ordningen som startet 1. april i fjor en suksess:

– Vi kommer tidligere inn i krisesituasjoner og kan derfor avverge noen akutte plasseringer. Vi er bedre på gi rett hjelp til rett tid, slik barn har krav på etter den nye barnevernloven.

Unge jenter og konflikter

Det er politiet som står for de fleste henvendelsene til vakta. Når det er barn som tar kontakt, er det som regel ungdom tidlig i tenåra, opplyser vakta.

– Tema som går igjen er ungdom, som for eksempel unge jenter som rømmer heimefra og av ulike årsaker ikke vil heim. Det er også konflikter ved overlevering av barn mellom foreldre, fysisk og psykisk mishandling, familievold som barn blir vitne til, og rusbruk blant ungdom og hos foreldre, forklarte Cappelen i rådsmøtet.

Må bli bedre kjent

Barnevern og politi var begge pådrivere for å få på plass et hjelpetilbud når det ordinære barnevernet har stengt.

Barnevernvakta har passiv vakt hverdager klokka 15.30-08.00 og en aktiv vakt på helg, bestående av to ansatte som er koplet opp mot politiet.

Cappelen erkjenner at de har litt å gå på i samarbeidet med politiet, som er vant til å være «herre i eget hus». Vakta ønsker å bli koplet inn tidligere, og i flere saker der barn og familier kan trenge deres barnefaglige hjelp.

– Vi må også bli bedre kjent blant andre hjelpeinstanser og i befolkningen for øvrig.

Ujevn fordeling?

I politirådet stilte molderådmannen spørsmålet om ikke Molde var overrepresentert i statistikken for de fire.

– Kan de andre tenke at de egentlig ikke har behov for vakta? spurte Arne Sverre Dahl.

På drøyt 12 måneder sto nemlig Molde for 49 av i alt 60 henvendelser til vakta.

Av de 49 var 15 utrykninger. Resten lot seg løse per telefon. Fire situasjoner krevde midlertidig omplassering av barn.

De andre tre kommunene hadde hver bare et par henvendelser og utrykninger.

– Basert på barnetallet ligger Molde en god del over, ja. Det er større forsiktighet i de mindre kommunene til å melde fra, svarte Cappelen, og fikk støtte fra seksjonsleder Anniken Stormyr i politiet, som sjøl er fra en av øykommunene.

– Det er høg terskel for både å ringe politi og barnevern. Vi ordner fortsatt opp i det meste sjøl – dessverre, sa Stormyr.

Politiet trenger bistand

Politistasjonssjef Per Karstein Røv påpekte at for politiet er hver situasjon med behov for oppfølging av barn, en grunn til å være med på vakta:

– Hver enkelt av utrykningene ville vært mye vanskelige for politiet å håndtere uten barnevernvakta, ikke minst i Eide, Midsund og Aukra, som ikke har et like stort apparat rundt.

Gjør heimebesøk

I starten var barnevernvaktas nummer bare kjent for hjelpeapparatet mens de bygget seg opp, men nå skal nummeret (976 01 616) være kjent for alle innbyggere.

Kommunene i vakta kan bruke ledig tid til å besøke familier de allerede følger opp.

– Å kunne ta uanmeldte tilsynsoppdrag for egen barneverntjeneste på kveld, har vært nyttig. Da slipper man å ta det fra dagressursene, og eventuelt skrive overtid, sier Cappelen.

Lite trening

Siden vaktordningen er en ny måte å jobbe på for de ansatte, ønsker de mer trening.

– De kommer oftere inn i familier og situasjoner de ikke kjenner fra tidligere. Det krever mer å snakke med barn i krise, men Molde er ikke en «metropol», så vi får ikke trent oss hver dag, sier Cappelen.

Våren 2017 skal ansatte derfor hospitere ved barnevernvakta i Oslo og Trondheim, som en del av kompetanseplanen for vakta.

Enhetsleder i barneverntjenesten Yngve Cappelen. Foto: Erik Birkeland