Det holdt på å gå veldig galt for Gossen-familien under en scootertur nær det populære feriestedet Åre midt i Sverige tirsdag ettermiddag.

På vinterferie

Anette Vassdal fra Gossen og hennes to barn, Marius, en gutt på 15 og ei jente på snart 8 år, samt stefar Brian Skoglund, opprinnelig fra Aure, er på vinterferie i Åre. Her har de leid seg hytte, slik de har gjort flere ganger, og de er mye ute på ski- og scooterturer.

De hadde med seg to snøscootere, hvor de kjører med en voksen og ett barn på hver scooter. Brian har kjørt scooter i området i mange år – de siste gangene har også Anette og barna vært med.

Men denne tirsdagen ble det svært dramatisk.

Isen sprakk opp

– Vi kom kjørende og skulle over et islagt vann for å fylle bensin på scooterne. Brian har kjørt over denne isen mange, mange ganger. Vi så at det var flere scooterspor på isen, den var dekt med et godt lag med snø, og tenkte den var trygg, forteller Anette på telefon fra Sverige.

– Nede i Åre sentrum ligger det også et isdekt vann, og her kjøres det både scooter og bil, så siden dette vannet lå mye høgere, tenkte vi det var trygt. Et godt stykke utpå vannet så vi at isen ble tynnere og tynnere, så vi stoppet for å kjøre tilbake. Idet vi stoppet for å snu sprakk isen opp. Først gikk Brian og datter mi under, deretter jeg og sønnen min.

Måtte legge seg ned

– Brian fikk datter mi opp først, og vi tre andre kom oss også opp på isen relativt kjapt. Den første reaksjonen var å løpe derfra og inn mot land så kjapt som mulig, men vi merket at isen ga etter. Vi var da 2–300 meter fra land, forteller Anette.

– Både jeg og Brian har beredskapskurs fra arbeidet på Nyhamna, og da vi merket at isen knaket under oss, var det bare å legge seg ned og gjøre oss så store som mulig. Vi forsøkte også å krabbe litt, eller åle oss bortover isen, men også da merket vi at den ga etter. Vi måtte derfor bare ligge stille.

– Dette var nok avgjørende for at det gikk bra. Bergingsmannskapet som kom til oss seinere mente dette reddet oss.

Redningen

Alle fire var gjennomvåte og ble fort svært kalde. Klokka var rundt halv fire på ettermiddagen og det var ingen andre personer i nærheten.

– Sønnen min, Marius, holdt seg rolig hele tida, og heldigvis virket mobiltelefonen hans. Han fikk ringt nødtelefonen og forklarte dem hva som hadde skjedd og hvor vi var. Det kom helikopter både fra Norge og Østersund, men det var tjukk tåke så de kunne ikke lande noe sted i nærheten.

– Vi ble liggende våte og kalde på isen i cirka en time før det til slutt kom bergingsmannskap med fullt dykkerutstyr ut til oss. De hadde med seg sleder som de kunne frakte oss på. På veg inn mot land gikk vi gjennom isen en gang til, men det gikk bra, vi lå da på sledene og hadde folk rundt oss.

Familien på fire ble deretter kjørt til et større senter med legevakt.

– Her fikk vi på oss varme klær og de ga oss mat. Ingen av oss hadde da kritisk lav kroppstemperatur, så vi fikk lov å dra tilbake til hytta etter cirka en time.

– Har vært tøft

– I etterkant har det blitt mange tanker om hva som kunne ha skjedd. Ungene har tatt det veldig bra, men det har vært tøft for oss alle likevel. Kanskje spesielt for meg. Når du ser at leger og helsepersonell tar imot deg med tårer i øynene, skjønner du hvor nære du har vært en fatal ulykke. Jeg tenker blant annet på hva som hadde skjedd dersom mobiltelefonen ikke virket, sier Anette.

– Vi har også tenkt at vi sikkert ikke skulle ha stoppet scooterne da vi oppdaget at isen var tynn. Vi skulle bare ha holdt farten oppe og svingt mot et tryggere område.

Vil kjøre igjen

– Scooterne er borte for godt. De sank og vil ikke kunne hentes opp før tidligst til våren når isen har smeltet. Det er likevel ikke dét som er viktig i en slik situasjon, sier hun, og understreker at alt av materielle verdier i prinsippet kan erstattes. Det hadde vært en helt annen historie om menneskeliv hadde gått tapt.

– Har dette skremt dere fra å kjøre scooter?

– Nei, vi liker å kjøre scooter. Dette har vi gjort mange ganger, og har blant annet pleid å ta med oss ski for å gå på turer og dra til spennende plasser. Vi skal kjøre scooter igjen. Men vi har fått mye mer respekt for kjøring over islagte vann.

Advarer andre

– Grunnen til at isen var så tynn der vi var, er strømninger under isen. Så sjøl om dette vannet ligger høgere oppe og i et kaldere miljø enn vannet i Åre sentrum, er dette mer utrygt, forteller Anette.

– Det er mange forhold som kan påvirke tjukkelsen på isen. Når vi nå forteller om denne historien i Romsdals Budstikke, så gjør vi det for å advare andre. Hvis det kan bidra til at andre er mer forsiktige, så har det kommet noe godt ut av det hele, sier hun.

Her konstaterer Marius (15) at mobilen fortsatt virker. Han beholdt roen og fikk kjapt ringt nødtelefonen. Foto: Privat
Anette Vassdal og familien fikk livreddende hjelp da de trengte det som mest. Foto: Privat
Hendelsen har gjort familien mer forsiktig, men de vil fortsatt kjøre scooter. Foto: Privat