Molde: Det sier fylkesordfører Jon Aasen (Ap) etter at regjeringa og de borgerlige støttepartiene i går presenterte status i kommune- og regionreformen.

For selv om stortingsflertallet nå vil beholde Møre og Romsdal som egen region, tror ikke Aasen at regiondebatten er over for Møre og Romsdal.

– Nei, det er den ikke. Vi må regne med at vi får en intern debatt ei stund. Fem av kommunene nord i fylket skal gjennomføre sine undersøkelser om hva de eventuelt kan oppnå i nytt fylke. Dette kan vi ikke stoppe – det må bare gå sin gang, sier han.

Skjør enighet

Fylkesordføreren mener også det er grunn til å stille spørsmål om hvor solide regionene som ble presentert i går egentlig er.

– Flere av regionene som ble tegnet opp er satt sammen av noen politikere på Stortinget mot fylkenes vilje. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært tydelige på at de er imot tvang. Det betyr at dersom det blir regjeringsskifte til høsten så kan det bli en endring på det som kom fram onsdag.

Får ikke ro

Jon Aasen understreker at dette ikke er noe fylkespolitikerne i Møre og Romsdal kan gjøre så mye med.

– Det vi må fokusere på her, er å sy sammen dette fylket på en god måte. Vi må framstå som et fylke som ønsker å være sammen i stedet for et fylke som er dømt til å stå sammen.

– Vil det være mulig å få ro i fylket i overskuelig framtid?

– Nei, ikke på kort sikt. Mye av ufreden vi opplever i dag startet med sjukehussaka. Og den ligger fortsatt som et åpent, vondt sår, for Kristiansund har jo bestemt å anke dommen. Dette ligger der og hindrer ro på kort sikt.

Avskalling ikke tema

Selv om fylkesordføreren vil la de fem nordmørskommunene få fred med utredningsarbeidet opp mot Trøndelag, frykter han ikke avskalling fra fylket.

– At en kommune skal skifte fylke må være begrunnet med at de vil slå seg sammen med en kommune på den andre siden, sier Aasen.

– Alle kommuneendringer må begrunnes på saklig måte. Derfor er det en omstendelig prosess som ligger til grunn for hvert skifte. Det avgjøres ikke med håndsopprekning i kommunestyret.

– Finnes det en grense for hvor små Møre og Romsdal kan være?

– Nei, og det er heller ikke så interessant. Fylkesgrensene til Møre og Romsdal skal være som nå, det er dét stortingsflertallet har sagt i dag, og det er ingen saklige grunner til at grensene skal endres. Hvis du kan dokumentere at det er saklige grunner for skifte, så er det greit, men dette finnes ikke i dag. Snarere tvert imot. Det er en god del innpendling fra Trøndelag til Møre og Romsdal.

– Vil ikke Møre og Romsdal bli en «mygg» sammenlignet med regionene som omgir oss?

– Nei, nei. Langt ifra! Hvis du ser på verdiskapningen vi bidrar med til fellesskapet, så er vi fylke nummer to i Norge.

Godt samarbeid

– Når det gjelder Kristiansund – i likhet med Molde og Ålesund – så føler jeg vi har et veldig godt samarbeid når det gjelder byutviklingsprogrammet. Også når det gjelder videregående skoler har vi godt samarbeid med de tre byene.

– Når det gjelder samferdsel, som er fylkeskommunens tredje viktige ansvarsområde, så har det vært fred og fordragelighet innenfor prioriteringene vi har hatt i Møre og Romsdal i alle fogderiene.

– Og om vi får flere oppgaver sammenlignet med i dag, så vil ikke det være et problem for oss, sier han.