Molde: Jenta startet i 2015 kampen mot kommunen som er skoleeier og rettslig ansvarlig for skolemiljøet. Hun hevder mobbing på ungdomsskolen på 2000-tallet førte til at hun ikke fullførte skolen, og har gitt stor psykisk skade.

I begynnelsen av 2016 ble det klart at hun ikke ble tilkjent erstatning i Nordmøre tingrett. Ankesaken ble behandlet i Frostating lagmannsrett, og i desember 2016 kom dommen som sa at kommunen ikke hadde erstatningsplikt, sjøl om den fikk kritikk.

Kvinne skal ha blitt sjuk som følge av mobbing på skolen Nå går hun til sak mot romsdalskommunen.

Anker

Nå har jenta anket saka til Høyesterett, og anken er sammen med kommunens tilsvar til behandling hos Høyesteretts ankeutvalg. Avgjørelsen om saka blir tatt inn til behandling i Høyesterett er ventet i nær framtid.

– Vi har ikke fått noen dato, men den beslutningen kommer noen uker etter at anken er sendt inn, sier jentas advokat Astrid Bolstad.

– Hvorfor anker jenta dommen fra lagmannsretten?

– Hun mener dommen fra lagmannsretten er feil, at lova er anvendt feil. Det er spesielt Opplæringslova paragraf 9a-8 som vi mener er brukt feil. Hadde den vært anvendt riktig ville resultatet vært annerledes, sier Bolstad.

Paragrafen dreier seg om Erstatningsansvar og bevisbyrde knyttet til elevenes skolemiljø.

– Det finnes veldig få saker som anvender denne delen i Opplæringslova. Og Høyesterett behandler i utgangspunktet bare saker som har betydning utover den enkelte saka, forklarer Bolstad.

Kommunens advokat, Sverre Larhammer mener at kommunen er frifunnet med rette i begge de to foregående rundene.

– Premissene og begrunnelsen til tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser er kommunen enig i, og det har vi argumentert med i vårt tilsvar til ankeutvalget, forklarer Larhammer.

– Videre har vi argumentert med at saka ikke bør slippe inn i Høyesterett fordi saka er avgjort på konkret bevisføring. Dermed er ikke vilkårene for en behandling i Høyesterett oppfylt, sier Larhammer.

Vilkårene han sikter til er at saker ført i Høyesterett normalt vil ha prinsipiell betydning, altså må den gi viktig rettslig veiledning også for andre saker, sjøl om en avgjørelse bare er rettslig bindende for partene i enkelte saka.