– Jeg ønsker å formidle hvordan man kan dyrke enkelt. Ofte framstilles dyrking for komplisert. I tillegg ønsker folk at hele hagen skal se perfekt ut. Mitt budskap er at man skal kunne dyrke selv om man er «midt i livet». Vi må tilpasse kjøkkenhagen til de livene vi lever, sier Sara Bäckmo.
Første foredrag i Molde
Sara Bäckmo er forfatter, foredragsholder og kvinnen bak «Skillnadens trädgård», Sveriges største grønnsakshageblogg, som nylig ble lansert i norsk drakt, under navnet «Saras kjøkkenhage». For to uker siden var Bäckmo på Bekkevoll ungdomsskole for å starte sin norske foredragsserie. 150-160 personer møtte opp, noe som er ny rekord for arrangør Molde og omegn hagelag.
Barna dyrker
Bäckmo har fire barn, 450 kvadratmeter kjøkkenhage i Sverige og er opptatt av at dyrkingen skal være overkommelig i en travel hverdag.
– Vår familie er nå selvforsørgende med grønnsaker hele året, uten at vi bruker mye tid på det. Hagen ser ikke perfekt ut, men den er perfekt for meg. Jeg dropper heller å klippe plena eller fikse gjerdeplanker, sier Bäckmo.
Også barna deltar i grønnsakshagen. Effekten er målbar i matinntaket:
– Barna spiser mye grønnsaker. De ser på det som mat, ikke som noe som ligger på tallerkenen og som de «må» spise opp.
Bruksanvisninger
– Selv om det er geografisk avstand herfra til der jeg bor, er rådene mulige å gjennomføre her, men med noen tidstilpasninger. Våg å prøve, sa Bäckmo til de frammøtte, og viste fram bruksanvisningen/såanvisningen for en pose med gulrotfrø.
– Her står det når man må dyrke, hvor langt ned i jorda frøene skal, avstanden mellom dem, instrukser på vanning, høsting. Det er utrolig mye å holde rede på. Jeg har 150 ulike grønnsakssorter i min hage, jeg kan umulig følge såanvisningen på alle sortene. Det går an å gjøre det enklere, sa Bäckmo.
Gleden ved å eksperimentere
Bäckmo sier til Budstikka at det ok å gløtte på anvisningen, men at man ikke må se seg blind på dem.
– Man kan ha mer glede og nytte av å eksperimentere og tilpasse dyrkingen til sin egen hage. For å ta eksempelet med gulrøttene: i stedet for å følge anvisningen, kan man ta frøene i hånda, strø dem over jorda, krafse dem ned og jevne ut jorda.
– Hva trenger man?
– Frø, jord og noe å dyrke i. På vinteren er mange vekstplasser frosset, men i en enkel palleramme kan man så selv om det er frost og snø. Ta bort snøen og hell litt posejord oppi. Så i jorden, men ikke vann etterpå, det sørger naturen for selv. Dekk gjerne med et gjennomsiktig lokk for å varme jorden ytterligere.
– Hvilke grønnsaker bør man begynne med, og hvilke er enklest å lykkes med?
– Tidlig på året sår jeg grønnsaker som tåler kald jord, som sommergulrøtter, salat, persille, ruccola og kål. Da får jeg avling så tidlig som april-mai. Salat, spinat, ruccola og sukkererter vokser lett og kjapt. Spinat kan sås allerede på vinteren. Frøene kan ligge i jorda selv om den er kald. Den vil spire når jorden varmes opp, sier Bäckmo.
– Hvordan lykkes man?
– Gjennom å fortsette selv om du mislykkes. Det er kjempeviktig! Jeg mislykkes flere ganger i året, og lærer mye hver gang. Det er også lurt å velge grønnsakssorter som man liker, sier Bäckmo.