Øst i Innfjorden, i luftlinje rett over tunnelåpninga, ligger det som viste seg å være en verneverdig skatt. Kårhuset på Larsgarden som tilhører Einar Gridset er trolig bygget en gang mellom 1812 og 1847 og muligens flyttet på to ganger før det er satt på nåværende sted. En dag fant karene i Møsbrømnasinj sogelag, med Odd Sætre i spissen, at noe måtte gjøres.

– Det har ikke vært bare-bare, innrømmer Sætre, som sammen med Gunnar Gridset har invitert RB opp for å se. Karene forteller om en nitid prosess for å komme dit de står i dag. Med flerfoldige dugnadstimer, ukesvis med innleid ekspertise og flere hundre tusen i støtte, samt egne midler er byggetrinn 1 nå omsider ferdig.

Bebodd til 1910

Kårstua med ei grunnflate på 40 m2 består av ei todelt tømmerstue, med gjesteloft over koven i den ene enden og et nyere tilbygg i reisverk i den andre kortveggen. Inne i ene hjørnet på koven har det vært ildsted. I gulvet er det en lem ned til potetkjeller.

– Kan du tenke deg så kaldt det må ha vært, spør Gridset. At stua var beder til utpå 1900-tallet er nesten utrolig.

Omdisponerte midler

Foreløpig har restaureringa kosta 750.000 kroner. Sogelaget har foreløpig fått innvilga 220.000 kroner fra kulturminnefondet og 200.000 i SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak i Landbruket). Gårdeieren har bidratt med 20.000. I tillegg har laget tatt opp en driftskreditt på 300.000 for å dekke utgiftene som ikke tisluddene dekket. Dette er penger de håper å få igjen fra forskjellige hold.

Men det vil trengs mer penger for å få fullført det de har begitt seg ut på.

– Bygget var i dårligere forfatning enn man først antok, så vi fikk omdisponere midlene fra kulturminnefondet og heller bruke dem på å bytte ut tømmeret som var råteskada, forteller Sætre, som nå skal i gang med å søke midler igjen for å få bygget helt ferdig. Bygget har blant annet nå bare fått midlertidig blikktak.

Tilgjengelig for offentligheten

I byggetrinn 2 skal det legges never- og torvtak på, slik det var. Dører og vinduer skal også restaureres og settes inn. Innvendig skal også originaltrappa opp til gjesteloftet monteres, i tillegg til golvet der.

– Vi håper at yngre generasjoner kan se gleden av dette og at den gamle kårstua kan bli som en liten museumsbygning. Vi har skriftlig avtale med eieren at det skal være tilgjengelig for offentligheten i ti år etter at det står ferdig, forteller Sætre.

Høy regional verneverdi

Fylkesarkeolog Kristoffer Dahle var tidlig på befaring på Gridset, og forteller at bygget ble vurdert til å ha høy regional verneverdi. I rapporten skrevet etter besøket, står det at kårstua av SEFRAK (et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminne) er vurdert til å ha høg verneverdi. «Vi vurderer den til å ha regiona verdi som ett av få eksempel på røykstuer i Romsdal. Gjesteloftet gjør dette til ei enda mer unik bygning. Mens hovedbygningen gjerne står igjen, er det også få eksempler på kårstuer fra 1800-tallet» står det i brevet.

Ekspertise

Det ble pålagt å bruke ekspertise fra Husasnotra i Valsøyfjorden. Det er en avdeling av Stiftelsen Geitbåtmuseet, og et lærested for tradisjonshåndverk.

– Vi har hatt flere næminger her gjennom denne vinteren, forteller Sætre. Næminger er håndverkere under opplæring, og disse har vært tilbake flere ganger gjennom vinteren.

– Og så har vi Pål Engen som har vært lokal bidragsyter. Han kan lafting, forteller karene.

– Først skulle man ikke en gang få bruke tømmer fra bygda her, men det ble gjort etter hvert, da, humrer Sætre, og forteller at det er strenge krav til utførelse. Blant annet skulle tømmerstokkene formes uten høvel, bare med øks.

– Det er litt av en jobb, kan du skjønne, fastslår han.

Sogelaget sjøl har kun fått ta av taket, rydde og legge til rette og drive med søknader.

– Vi er vel oppe i 400 timer nå, humrer Sætre og legger til at de nok hadde trodd de skulle være ferdige for lengst på nåværende tidspunkt. De sendte den første søknaden i 2013.

Må søke etter mer

Ildsjelene i Innfjorden ser for seg at bygget kan bli et lite forsamlingshus når de er i havn med byggetrinn 2. Gårdeieren skal ha et gammelt bord som opprinnelig sto der.

– Og så hadde det vært moro å få oppmurt ei grue, synes Sætre.

Når neste byggetrinn kan starte, kommer an på om de blir tilgodesett i søknadene. Sætre tror det kommer til å gjenstå rundt 200.000 kroner for at kårstua skal stå ferdig i all sin prakt.