– Vi heiv oss rundt. Det var nå eller aldri. En sånn mulighet har ikke dukket opp her på mange år, sier Ann Helen Rødal Dalheim, og tråkker over noen gamle planker som hun trolig egenhendig har røsket ned fra veggen i 50-tallshuset.

Tony kjøpte usett

«Muligheten» hun refererer til er småbruket Lerkesletten, som vi møter henne på i lett yr og en mildere vind enn det som fort kan oppstå på den værharde tomta på Tornes. Et småbruk uten bo- og driveplikt, med ei løe fra 1938, et bolighus fra 1954, 50 mål tomt, stor frukt- og bærhage og 170 meter lang strandlinje. Nært Elnesvågen. Ann Helen kom over annonsen for Lerkesletten på en torsdag. Samboer Tony Lie var, som han er når vi er på besøk, på Nordsjøen, men var minst like ivrig som Ann Helen, som dro alene på visning lørdag. Torsdag uka etter var budet godkjent og samboerparet småbrukeiere, og det uten at Tony hadde sett det «live».

– Et småbruk med nærhet til sjøen har vært barndomsdrømmen for oss begge. Da denne muligheten dukket opp, stoppa hjertet mitt opp littegrann. Her kan ungene (Antonie på 8 og Julian på 3) bare åpne døra og boltre seg, sier Ann Helen.

Fra funkishus til småbruk

Dalheim/Lie bodde i Elnesvågen, og hadde i halvannet år planlagt å bygge funkishus i Dalelia. Det eneste som gjenstod var å finne leverandør og stikke spaden i jorda.

– Vi måtte bare kaste vekk funkishusplanene. Dette huset skal bli et småbruk i moderne drakt. Med store, sørvendte vinduer og moderne materialer. Vi har jo en fantastisk utsikt, sier Ann Helen.

Nesten dobling av areal

Huset hadde opprinnelig et bruttoareal på 272 kvadratmeter og skal i august ende opp på 495 kvadratmeter. Av originalhuset er det kun bærende element og grunnmur som står igjen.

– Disse var av topp håndverks- og materialmessig kvalitet. Grunnmuren, med såle på cirka 70 centimeter, overrasket den lokale entreprenøren fra Fræna Anlegg. Se for deg at de stod og rørte i betongen med handmakt. Det var jo ikke noe Sylteosen betong den gangen, sier Ann Helen.

– Hva har dere gjort siden overtakelsen i oktober?

– Vi har revet et påbygg og har startet arbeidet med et nytt påbygg som henger sammen med huset. Det blir teknisk rom i kjeller, kjøkken i hovedetasjen, bad og soverom i andreetasje. Vi har ordnet dreneringen, isolert rundt gammel og ny grunnmur, og sørget for brønnvarme, forteller Ann Helen.De har også fått bygd opp en gjennomgående ark som gir ekstra rom på sørsiden og nordsiden.

– Av alle husets tidligere yttervegger er det bare vestveggen som blir uendret fasademessig. Vi legger ny isolasjon i alle vegger, og setter inn trelagsvinduer. Når vi er ferdige skal boligen oppfylle dagens TEK 10-krav, sier Ann Helen.

Riv og rydd

Ann Helen er daglig leder i Fræna næringsforum, Tony jobber som sementer for Halliburton i Nordsjøen, i tillegg til at han er medeier i Auto 1 Bilsenter i Fræna næringspark. Byggearbeidene har paret satt vekk til det lokale byggfirmaet Økonomibygg Strand & Øverås.

– Vi ønsker å bruke lokale leverandører når det er mulig. Fræna Anlegg har stått for graving, drenering og isolering av grunnmuren, Geir Jacob Aure har gjort murerjobben og Os rør har gjort rørarbeidet. Kjøkkenet kjøpte vi av en frening i Molde. Trappene blir levert av Melby, sier Ann Helen.

Dette betyr ikke at samboerparet er arbeidslaus på kveldstid og i helgene. For Ann Helen er følgende oppgaver mest framtredende: riv og rydd.

– Da vi reiv veggene var det 3-4 lag med ulikt materiale. Tapet, papplater, sponplater og rupanel. Det har vært noen turer til kiropraktoren, for å si det sånn. Og isolasjonen... Der har vi funnet Glava, som er helt FANTASTISK å fjerne. Og spon og oppkutta isolasjon. Ikke like fantastisk, smiler Ann Helen.

– Uante muligheter

På tomta er det gode muligheter for at Ann Helens hest, som i dag står på Skarset, kan beite om sommeren. Hesten er for stor for å komme seg inn i løa. Men det er plass til høner. Og katt. Apropos katt: Et steinkast unna hovedhuset ligger løa. Ann Helen tar journalisten med inn. Advarer om at hun ikke må bli skremt. Hun peker på en inntørka katt som hun sjøl fikk rimelig gode frysninger på ryggen av da hun oppdaget. Samtidig er den så fascinerende at hun ikke får seg til å kaste den. For øvrig finner man alskens skatter på løa. En gammel dass, en symaskin, gamle leker, gardsutstyr, møbler, utstyr og mer eller mindre nyttig utstyr. Ann Helen ser for seg å sette i stand løa og kanskje legge til rette for kjekke barneaktiviteter.

– Tony kan tenke seg selskapslokale her på sikt. Han har også en drøm om å samle sine amerikanske biler på småbruket etterhvert. Vi kan få inn store vinduer og dekorere med trestubber fra egen skog. Det er uante muligheter. Rett og slett en drøm!, sier Ann Helen.