Else-May Botten, som er Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson på Stortinget, viser til Omya Hustadmarmor i Elnesvågen og Hydro Sunndal som to av mange bedrifter som omfattes av CO2₂-kompensasjonsordningen. For Hustadmarmor utgjorde kompensasjonen i 2015 12,5 millioner kroner.
Formålet med denne ordningen er å kompensere industrien for økte elpriser som følge av EUs kvotehandelssystem, og slik motvirke at industrien flytter til land med mindre streng klimaregulering, såkalt karbonlekkasje.
Norsk kraftkrevende industri har siden 2012 fått CO2-kompensasjon. For at denne ordningen skal kunne videreføres også etter 2020, må EUs kvotedirektiv og statsstøtteregler være utformet slik at den norske ordningen kan videreføres. EUs kvotedirektiv er nå under revisjon.
Svikter industrien
Else-May Botten hevder at Høyre og Frp nå svikter industrien,
– Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har konsekvent unnlatt å forplikte regjeringen til å støtte fortsatt CO2-kompensasjon på dagens nivå. Høyre og Frp-regjeringen vil ikke garantere at de vil jobbe for en ordning på dagens nivå – og det kan gi dramatiske konsekvenser for norsk industri og norske arbeidsplasser, sier Else-May Botten.
– Klimavennlig industri
Hun framholder at Norge har verdens mest klimavennlige industri – og blant de laveste utslipp i verden.
– Verden vil trenge en større industriproduksjon i åra som kommer. Ikke minst vil verden etterspørre langt mer aluminium. Da kan vi velge å produsere dette i Norge på fornybar vannkraft, eller å flagge ut til f.eks. Kina, hvor aluminium produseres på energi fra sterkt forurensete kullkraftverk. Arbeiderpartiets svar er krystallklart: Vi vil satse på norsk, klimavennlig industri, sier Else-May Botten.
I spørretimen
Stortingsrepresentant Terje Aasland (A) reiste i spørretimen tidligere denne uka spørsmål til statsråden om hva regjeringen har gjort for å sikre at EUs regelverk gir Norge mulighet til å gi CO2-kompensasjon til klimavennlig industri også etter 2020.
Helgesens svar
Statsråd Vidar Helgesen (H) viste i sitt svar til at det i Europakommisjonens forslag til revidert kvotedirektiv for perioden 2021–2030, er åpnet for å videreføre landenes adgang til å gi CO2-kompensasjon.
– Miljøkomiteen i parlamentet har foreslått en sentralisert ordning for kompensasjon slik at alle virksomheter som kvalifiserer til støtte, gis kompensasjon, i tillegg til at landene kan velge å supplere med ytterligere kompensasjon til sine virksomheter innenfor gitte begrensninger. Fra norsk side følger vi diskusjonene i EU tett, og vi deltar aktivt i relevante fora. Vi har tidlig levert skriftlige innspill til kommisjonen, sa Vidar Helgesen.
– Det vi i våre innspill har framhevet, er at det er viktig med nasjonalt spillerom for å beholde og videreføre en CO2-kompensasjonsordning. Vi har, når det gjelder karbonlekkasjerisikoen, spesifikt sagt at virkemidler for å redusere denne risikoen er viktig, men at slike virkemidler bør begrenses til de virksomhetene som trenger det mest. Og vi har i den sammenheng nevnt kraftintensiv industri som selger eksportprodukter, som en sektor som typisk kan være utsatt for karbonlekkasje, sa Vidar Helgesen.
