– Der det er folk er det lys, sier divisjonssjef Knut Rusten mens han viser Budstikka rundt i produksjonslokalene til Moldes største privateide arbeidsplass. Drøyt 20 000 kvadratmeter liggende i - selvfølgelig – Birger Hatlebakks veg.

Det er 70 år siden småbrukersønnen Birger Hatlebakk fra Fræna etablerte Glamox-fabrikken i Molde. Noen år før hadde han fått den bokstavelig talt lysende ideen å behandle aluminium i en spesiell elektrokjemisk prosess, noe som gjorde at han greide å produsere lysarmaturer billigere og bedre enn konkurrentene. Dermed ble Glamox skapt, og sjøl om det har vært flere dramatiske nedturer på vegen så er Glamox i dag en 70-åring i god form.

Travelt

– Det har vært en veldig bra utvikling siste åra med en årlig omsetningsvekst på rundt åtte-ti prosent og lønnsomhet på rundt 10 prosent, forklarer Rusten og er spesielt fornøyd med fjoråret.

– 2016 var veldig busy. Vi har lansert 21 nye produktfamilier, for 10 år siden lanserte vi ett nytt produkt i året. Da hadde vi en kule i kammeret og måtte treffe. Nå er det minst et nytt i måneden. Det sier noe om utviklingen.

– Og så dro vi i land kontrakten for Johan Sverdrup-plattformen til Statoil og ikke minst fikk vi designprisen Red Dot Design Award for en av stålampene våre. Den prisen henger veldig høgt. Det var et bra år.

Konkursens rand

Men det har ikke alltid vært så bra. De første åra var Glamox en ubetinget suksess,

Men gründer Birger Hatlebakk boblet av ideer og hadde mange jern i ilden. Ett av dem var å utvikle anleggsdumperen Moxy. Det kostet tid, og ikke minst penger.

Mye av overskuddet fra Glamox gikk til Moxy-prosjektet. Det var et tapssluk og endte med at Moxyfabrikken gikk konkurs på begynnelsen av åttitallet. Samtidig møtte Glamox prisfall og lav etterspørsel og sto årelatt og gjeldstynget tilbake på konkursens rand. Hatlebakk måte gi fra seg kontrollen, nye eiere kom inn og satte selskapet på en hestekur. Glamox kom på fote igjen. Men etter flere gode år ble det ny krise. Underskuddet i 2001 var på over 200 millioner kroner. Igjen en omfattende omstilling, og igjen kom Glamox på beina.

Ny teknologi

De siste åra har Glamox gitt en pen fortjeneste til eierne Arendals Fossekompani. Satsing på automatisering og ny teknologi har vært en svært viktig del av suksessen.

– Vi har satset på roboter og en så automatisert produksjonsprosess som mulig, sier produktutviklingssjef Odd Thorvik. Han har vært med på et rivende utvikling. Fra kalkulator på 70-tallet til dagens bruk av 3D-printere og stadig mer avanserte roboter og superhemmelige maskiner som spytter ut lysarmaturer og optikk, og monterer ledninger og lyslister i et heseblesende tempo.

– De maskinene du ser rundt her nå – de er konstruert av Glamox. Så vi lager ikke bare lysarmaturene og optikken. Vi lager også maskinene som lager armaturene og optikken blir produsert av Glamox. Vi er stolt av det, sier Thorvik og gir så vidt Budstikka lov til å ta bilder av maskinene.

– Vi er de eneste i verden som gjør dette med så mye automatikk. De andre har veldig mye manuelt. Dette er vårt fortrinn.

Globalt

I dag er Glamox et globalt selskap med virksomhet i 60 land, 1300 ansatte og omsetning på 2,5 milliarder kroner. Selskapet har levert belysning til blant annet den britiske marinen, er største lysleverandør til Heathrow og børsbygningen i Amsterdam, og har 25 prosent av cruisemarkedet på verdensbasis.

– Vi satser veldig mye på produktutvikling. I alt er det vel over 40 personer i Molde som arbeider med å utvikle nye produkt. Det helt avgjørende for oss at vi får fram de riktige ideene og prioriterer riktig for å utvikle de produktene som skal skape vekst og inntjening i framtida, sier Knut Rusten.

– Hva blir viktige områder for Glamox i framtida?

– Skal jeg trekke fram noe så med et bli såkalt Human Centric Lighting. Det vil si et teknologisk lyssystem som kan endres i forhold til arbeidsoppgavene som skal gjøres. Som tar konsekvensen av at barn er trøtte om morgenen og endrer lysnivå og lysfarger utover dagen. Vi har jobbet tette sammen med blant annet søvnforskere for å utvikle dette, sier Rusten og også peker på enda mer miljøvennlige produkt som et svært viktig område.

– Vårt gamle slagord: Mer lys for mindre watt. Det er minst like høgaktuelt i dag.

Satser på Molde

Glamox sitt hovedkontor ligger ikke lenger i Molde – det ligger i Oslo. Glamox har 350 ansatte i det gamle hovedkvarteret i Molde. Rusten mener avdelingen i Molde står trygt til tross for at virksomheten blir stadig mer global og fabrikker og marked ligger stadig lenger bort fra lille Molde.

– Vi har en kjernekompetanse her som er veldig viktig for konsernet. Mange konsernfunksjoner ligger i Molde. Produktutvikling, IT, regnskap, logistikk og markedsføring for å nevne noe. Det gjør at vi har et kompetansemiljø som er viktig for konsernet og den kompetansen kommer vi til å fortsette å utvikle.

Rusten trekker også fram forholdet til lokalmiljøet.

-Selskapets historie ligger her i Molde og det betyr mye. Og vi er glade for at vi fortsatt har en veldig høg markedsandel lokalt.

Blir lenge

Glamox er blitt omtalt som bedriften hvor man blir om man først kommer inn.

– Det kan være noe i det, mener produktsjef Thorvik.

– Her kan man gå gradene og få nye utfordringer hele vegen. Det er mange som blir.

Thorvik har vært i Glamox siden 70-tallet. Han ble ansatt av Birger Hatlebakk i egen, originale person. Thorvik husker jobbintervjuet med Glamoxpioneren svært godt.

– Det var veldig spesielt. Det første som skjedde var at han leste diktet «Dei gamle fjell i Synigom». Ja, hvem var det som hadde skrevet det, spurte han.

Thorvik rister på hodet.

– Jeg ble helt perpleks, jeg var jo fersk maskiningeniør og tenkte hva er dette ... dikt? Men jeg stotret fram jeg trodde det var Ivar Aasen. «Fulgte ikke med på folkeskolen», kom det fra Hatlebakk og så noterte han i boka si. Dette går i dass, tenkte jeg, jeg blir iallfall ikke ansatt her. Men så spurte han om hvem som var far min og bestefaren min. Jeg fortalte det og da ble han interessert: «Bestefaren din! Ja, det var en kjempekar. Kirkesanger og lærer inne på Årø. Ja, du er ansatt! Når kan du starte?»

Thorvik ler.

FAKTA: Birger Hatlebakk

  • Industripioneren Hatlebakk ble født i 1912 og vokste opp i temmelig trange kår på et småbruk i Elnesvågen i Fræna.

  • Etter å ha arbeidet ved brorens verksted i fire år kom han inn på Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. I 1940 var han ferdig utdannet maskiningeniør.

  • Etter å ha jobbet som lærer startet han etter krigen produksjon av dørvridere og utviklet i den forbindelse den såkalte glamoxeringsprosessen, en kjemisk overflatebehandling av metall.

  • Da han ble spurt om å lage lyskastere til en studentrevy i 1949 kom han på ideen om å bruke glamoxeringsprosessen i lysarmatur. Det ble starten på Glamox.

  • I 1968 startet Hatlebakk utvikling av anleggsmaskiner parallelt med driften av Glamox. Etter mye prøving og feiling ble selskapet Moxy AS startet i hjemkommunen Fræna i 1974. Det endte med konkurs for Moxy i 1982, og akkord og nye eieren inn i Glamox.

  • Birger Hatlebakk var avholdsmann hele livet og levde enkelt. Han hadde sine beste stunder ved tegnebrettet, og boblet hele livet av ideer og skapertrang.

  • Han satt i bystyret i Molde for Venstre, gikk inn i det Liberale Folkepartiet i 1972.

  • Han døde i 1997.

  • Kilde: Norsk Biografisk Leksikon