Banksjefen i DNB Nordmøre og Romsdal tror likevel ikke de står overfor en så dramatisk nedbemanning som Dagens Næringsliv har skrevet om flere ganger de siste ukene.
Dette på tross av at det var hans egen konsernsjef, Rune Bjerke, som først varslet de store endringene under en konferanse i Oslo i slutten av januar:
– I dag er vi 10.000 ansatte. Det er et under hvis vi er mer enn 5.000 om ti år. Og vi er heldige om vi er mer enn 5.000 om fem år, sa Bjerke i foredraget ifølge DN.
– Ingen konkrete planer
– Det Rune Bjerke sa i slutten av januar, er nok mer et bilde på hva som vil komme og ikke noe vi skal ta for bokstavelig. Det er i hvert fall ingen konkrete planer om nedbemanning i vårt område per i dag, sier Rune Hoddevik.
Han innrømmer likevel at de vil oppleve store endringer de neste åra.
– Ingen ting er statisk. Manuelle operasjoner elimineres så langt som mulig, sier han.
Mannefall?
Dagens Næringsliv fulgte opp i forrige uke med et intervju med toppsjef i Sparebank 1 SMN Finn Haugan under overskriften «Venter mannefall i finans». Sparebank 1 SMN har kuttet 90 årsverk de siste to åra og har i dag 630 ansatte.
– At det i løpet av noen år er mulig å drive denne banken med 350 årsverk, skal jeg ikke se bort fra, sa Haugan til DN.
Krymper med 90
– Nedbemanningen slik den er beskrevet her må ses på som et bilde av framtida, ikke som en faktisk plan, sier banksjef i Molde og ytre, Terje Korsnes.
– Sparebank 1 SMN har fram til 2020 planlagt å gå fra 640 til 530 årsverk. Andre planer foreligger ikke. Vi ser også for oss å være til stede lokalt på like mange steder som i dag, det vil si 48, understreker Korsnes, og føyer til at det ikke er planlagt noen nedbemanning hos dem her lokalt.
– Ikke tallfestet
Heller ikke administrerende direktør i Sparebanken Møre, Olav Arne Fiskerstrand, tror på særlig mannefall.
– Jeg tror det blir færre ansatte, men vi har 30 kontor, og vi er opptatt av at kontorene ute i distriktene skal være den viktigste kontakten opp mot kundene våre. Men at teknologien gjør det mulig å drifte bankene effektivt med færre ansatte, det er klart. Sparebanken Møre er inne i en strategiprosess nå, og foreløpig har vi ikke vedtatt eller tallfestet noen planlagt nedbemanning, sier han til Romsdals Budstikke.
Ny teknologi
Fiskerstrand er likevel klar på at de opplever en enorm omveltning.
– Det er ikke så veldig lenge siden at vi hadde sjekker og giroer som krevde manuelt arbeid av våre ansatte, produkt som nå er helt borte. Sånn sett så tror jeg at bankene og finansbransjen generelt har utnyttet ny teknologi bedre enn de fleste, sier han, og forteller at den teknologien gjør at ting i stadig større grad blir automatisert.
Sparebanken Møre har krympet staben med «noen titalls personer» de siste åra.
– Det er mye som har skjedd i denne bransjen på bare noen få tiår. Jeg var med da Sparebanken Møre ble etablert i 1985. Da hadde vi en forvaltningskapital på fire milliarder kroner og vi hadde da langt flere ansatte enn vi har i dag – med 61,6 milliarder kroner i forvaltningskapital.
Andre arbeidsoppgaver
– Det snakkes om at vi får et kontantfritt samfunn ikke alt for langt fram i tid. Utviklingen mot dette samfunnet er i full gang, sier Hoddevik i DNB.
– Betyr endringene at de som blir igjen i bankene må ha ny eller annen kompetanse enn tidligere?
– Det er nok til dels riktig. Bankansatte får mer en rådgivingsfunksjon. Og vi får større behov for folk med mer digital kompetanse. Men behovet for god gammeldags bankkompetanse vil nok ikke forsvinne helt med det første.
Dette framholder også Korsnes i SMN.
– I Sparebank 1 SMN vet vi at roboter ikke kan erstatte oss som mennesker i rådgivningsprosessen, men er veldig glad for at de kan hjelpe oss med rutinearbeidet slik at vi får brukt mer tid sammen med kundene våre.
