Arven etter Henrik gir skolehjelp

Henrik Hånde ble født på garden Hånde i Eresfjord i 1915. Henrik var nummer sju i en søskenflokk på 10.

– Det var en stor søskenflokk og trange tider. De hadde til mat og klær, men noen utdannelse ble det ikke for Henrik. Bare de to yngste søsknene fikk noe utdannelse utover grunnskolen, men ingen av de andre. Jeg tror det var et savn for Henrik hele livet, sier Gudbjørg Frisvoll.

Hun bestyrer Henrik Håndes minnefond, som Hånde opprettet før han døde i 1994. Formålet med fondet er å yte støtte til ungdommer som ønsker videreutdanning ved høyskoler eller universitet og som kommer fra tidligere Eresfjord og Vistdal kommune. Og ungdommer som er i nær slekt med Henrik Hånde.

– Henrik ble ikke familiesert sjøl og hadde ingen livsarvinger. Han skrev i sitt testamente at det skulle opprettes minnefond etter han, et fond som skulle hjelpe ungdommer fra bygda til å ta utdannelse. Jeg mener at Henrik tenkte i de baner at når det ikke ble sånn at han sjøl fikk tatt den utdannelsen han ønsket seg så ville han hjelpe andre til å få det.

Postmann

Gudbjørg Frisvoll kjente Henrik Hånde helt fra hun var liten. På bildet hun har fra Sira skole står Henrik som nummer fire fra venstre. Etter at grunnskolen var ferdig jobbet han med forskjellig gardsarbeid før han ble postmann i Eresfjord. På spark, sykkel og seinere med bil kom Hånde med post til alle deler av bygda, og ble godt kjent med alle.

Han var alltid i godt humør og klar for å slå av en prat.

– Han var en åpen og blid kar, lett å snakke med og veldig mild og diplomatisk i sin væremåte. På fritida var han en hagemann. Han kjøpte seg etter hvert et hus på Nauste og brukte veldig mye tid i hagen der. Det var frukttrær og tulipaner og blomster overalt, forteller Frisvoll. Hånde døde i 1994, og Frisvoll har bestyrt fondet siden det kom i gang i 1995.

Takkebrev

Sist år ble det delt ut 5.000 kroner til hver søker som oppfylte betingelsene i vedtektene.

– Vi har hatt år hvor det har vært færre søkere og det har blitt mer på hver. Og noen, for eksempel noen legestudenter, får støtte hvert år gjennom hele utdannelsen, og det er klart at da blir det en del summer etter hvert. Da føler vi at vi betyr noe. Takkebrevene vi får tyder også på at det betyr noe for dem som får midler.

Frisvoll synes vedtektene for fondet er greie.

– Det eneste var at vi måtte sette en grense for hva som var nær slekt. Vi satte grensa ved barn av Henriks søsken. Ellers måtte vi drive slektsgransking på heltid.

Har delt kommunen

I Nesset har to stiftelser delt kommunen mellom seg. Mens Henrik Håndes Minnefond bare gir midler til ungdommer fra tidligere Eresfjord og Vistdal kommune, eller som er i slekt med Hånde, så gir Familien Witzøes Legat støtte til ungdommer fra resten av kommunen. Legatet ble stiftet av Inge Witzøe i mars 2012. Da Inge ble sjuk i 2004 bestemte han seg for å gi bort sin og sin bror Isaks formue til et legat som skal støtte ungdom fra gamle Nesset som søker utdannelse ved høgskole eller universitet. I likhet med Henrik Hånde hadde heller ikke Inge Witzøe etterkommere.

– Etter en kort diskusjon med meg sjøl, bestemte jeg meg for å bruke formuen min på denne måten. Det er slik jeg ønsker det, sa Witzøe da han opprettet legatet.

Den skarpe geografiske inndelingen er en direkte konsekvens av at Henrik Håndes minnefond, forklarer Ulrik Sverdrup Molton, som bestyrer Familien Witzøes legat.

– På denne måten sikret Inge Witzøe at flest mulig fikk midler. Fondene utfyller hverandre.

Familien Witzøes legat deler ut midler annethvert år.

– Søkinga har vært god, men variabel. Da vi delte ut i fjor var det 27 søkere, før det var det 48 søkere. Så det går litt i bølger, sier Molton. Tildelingen har variert fra 11.000 kroner per søker til 6.000 kroner.

– Veldig god hjelp

Christer Bakken (25) fra Gussiåsen er en av dem som har nytt godt av støtte fra Familien Witzøes Legat. Han har søkt to ganger.

– Det var min mor som kom med tipset om at det fantes et fond man kunne få litt ekstra tilskudd fra. Andre gang jeg søkte var det markedsført mer gjennom Facebook, da var det langt mer kjent.

Bakken studerer til ingeniør ved Høgskolen i Ålesund. Han er ferdig til sommeren.

– Det er ingen tvil om at midlene jeg har fått har vært til veldig god hjelp. Det gjør en veldig forskjell. Det har gjort hverdagen lettere og jeg har kunnet konsentrere meg mer om studiene istedenfor å jobbe ved siden av, sier Bakken, som ikke har falt for fristelsen til å bruke pengene på andre ting.

– Hvis pengene forvaltes på en fornuftig måte vil de gjøre en forskjell. Men de må øremerkes til å gjøre skolehverdagen lettere. Da er det veldig hjelp, sier Bakken.

– Og betyr bedre karakterer?

– Det var det da. Det har i hvert fall ikke negativ innvirkning. Jeg vil absolutt anbefale flere å orientere seg litt og finne ut om det er legater og fond man kan søke støte fra.

Overrasket

Også Helen Marit Torvik fra Meisalstranda har fått støtte fra fondet.

– Jeg var veldig overrasket over at jeg fikk, Jeg trodde jeg var for gammel, og hadde egentlig ikke noe håp da jeg søkte, sier Torvik som var 28 år gammel da hun fikk støtte for å ta jordmorutdanning i Trondheim.

– Med to barn, hus og økonomiske forpliktelser var det et stort løft å flytte hele familien til Trondheim og studere på heltid i to år. Stipendet jeg fikk kom utrolig godt med, sier Helen, som etter utdanningen tok med familien tilbake til Nesset og nå er i full jobb som jordmor på sjukehuset i Molde.

– Jeg er veldig takknemlig for støtten. Og jeg tror at en sånn støtte heimefra også gjør at man får mer lyst til å flytte tilbake igjen etter utdannelsen. I hvert fall var det slik for meg. Jeg tror nok det var noe av hensikten da Inge Witzøe opprettet legatet, sier Helen Marit Torvik.

Lever av å gi søketips

Bare i Romsdalskommunene er det registrert over 80 stiftelser, som til sammen forvalter en kapital på nærere 300 millioner kroner. Om lag halvparten er reine tildelingsstiftelser, det vil si stiftelser som deler ut penger til søkere etter bestemte kriterier. Langt flere burde benyttet seg av muligheten til å få midler fra disse stiftelsene, fondene og legatene, mener søknadseksperten Anders A. Vik fra Tresfjorden.

– Det er ikke bare uvitenhet, det er ekstremt mye uvitenhet om hva som finnes av stipender, legat og tilskuddsordninger, sier Vik, som lever av å holde kurs og gi veiledning om hvordan man skal få ut midler fra stipendjungelen.

Vik driver selskapet Bojl sammen med Ingrid Johannesdatter. De har spesialisert seg på å gi kurs og rådgiving til organisasjoner, bedrifter, kommuner og enkeltpersoner som ønsker å få tildelt midler fra ulike tilskuddsordninger. Å skrive de mest effektive søknadene er en av spesialitetene Vik.

– Det 7.311 stiftelser i Norge, 60 prosent av dem er reine tildelingsstiftelser som deler ut til sammen 3,5 milliarder kroner hvert år. Det er et hav av tilskuddsordninger, og massevis av muligheter for den som vil ha støtte til et prosjekt, til utdanning eller andre formål.

Vik er utdannet sosialpedagog og har tidligere arbeidet i Kristiansund kommune.

– Jeg har holdt mye kurs for helsesektoren og har truffet flere som har finansiert hele grunnutdannelsen sin ene og alene gjennom fond. De har søkt flere fond, og søkt flere ganger og fått stor uttelling. Det er store muligheter som mange ikke vet om. Fordi de som får midler holder jo som regel kjeft om det. De vil ha penger neste år også, og er tjent med at færrest mulig søker, sier Vik, som i mars skal holde kurs i Molde.

Myte

Ifølge Vik er det en myte at man må ha en veldig lang og grundig søknad for å få midler fra fond og stiftelser.

– Det må være gode søknader, men ikke lange. De beste søknadene er korte og inneholder en kort beskrivelse av søkeren, en prosjektbeskrivelse, et budsjett, har noen gode bilder og en kontaktperson som tar telefonen med en gang – ikke ringer tilbake en uke etterpå når pengene er fordelt,

Han mener de aller beste prosjektbeskrivelsen er på en setning og maks to linjer.

– I det offentlige byråkratiet er det sånn at man må legge med alle mulige vedlegg og alt skal være så utførlig som mulig. Stiftelser bryr seg ikke om det. De liker de søknadene om er lette og kjappe og gode. Som er ærlige, men ikke har med alt. Ikke er en tjukk bunke papir, men gjerne noen bilder, og gjerne litt humor.

Vik anbefaler de som vil orientere seg om hva slags muligheter som finnes om å skaffe seg legathåndboka, og ellers gå inn på nettsidene legatsiden.no og unifor.no.

– Og vær ellers på vakt overfor en del useriøse firmaer. Hvis noen sier de har oversikt overalt, så bør det ringe noen varselklokker.

Færre stiftelser – mer penger

I Stiftelsesregisteret – som inneholder alle registrerte stiftelser, fond og legater i landet, er det registrert drøyt 7.000. Om de kalles stiftleser, fond eller legater kan variere. Det som er viktig er at de er sjøleiende institusjoner, hvor formålet går fram av vedtektene. Det er ikke noen generalforsamling, årsmøte eller eiere som har rett på en andel av overskudd. Styret sjøl er øverste organ, forklarer Sollie.

– Vi ser at antallet stiftelser går noe ned, mens de i kvalitet blir stadig viktigere. Kapitalen de forvalter kan være svært stor, sier seniorrådgiver Per Ole Sollie i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Han peker på for eksempel Olav Thon-stiftelsen som har en kapital på 25 milliarder, og som har som formål å utøve stabilt eierskap i Olav Thon Gruppen AS, men også utdele midler til allmennyttige formål.

– Det er også opprettet sparebankstiftelser som forvalter svært mye kapital. Og vi har Tinius-stiftelsen som legger helt bestemte rammer for driften av Schibsted-konsernet. Men omtrent halvparten av stiftelsene har som hovedformål å dele ut midler etter forskjellige retningslinjer som vedtektene setter.

Sollie er enig i at noen av formålene nok var mer aktuelle da stiftelsene ble opprettet enn i dag.

– Formålene kan variere, og noen har nok gått ut på dato. De er i opprettet i sin samtid, ut fra de behov som eksisterte da. Men da er det opp til styret i stiftelsen å endre formålet. Styret står fritt til å endre vedtektene.

Sollie mener det er økende interesse for stiftelser.

– Vi merker en økende trafikk på våre nettsider, og vi får flere henvendelser. Det norske Stiftelsesregisteret er også unikt i Europa, ingen andre land har en liknende oversikt.